PROFILPELAJAR.COM

Vågå
Land	Norge
Fylke	Innlandet
Status	kommune
Innbyggernavn	vagvær
Grunnlagt	1838
Adm. senter	Vågåmo
Areal; – Totalt; – Land; – Vann	; 1 330 km²; 1 252,56 km²; 77,44 km²
Befolkning	3 532 (2023)
Bef.tetthet	2,82 innb./km²
Antall husholdninger	1 625
Kommunenr.	3435
Nettside	nettside
	Politikk
Ordfører	Harald Sve Bjørndal (BIV) (2019, 2023)
	; Vågå; 61°52′30″N 9°05′45″Ø
	Vågå på Commons

Vågå er en kommune i Ottadalen i Innlandet. Kommunen ligger i det nedre i dalføret av Ottaelva, mellom kommunene Sel og Lom. Den grenser i nord til Lesja, i øst til Dovre og Sel, i sørøst til Nord-Fron, i sør til Øystre Slidre og Vang og i vest til Lom.

De fleste innbyggerne bor i Vågåmo, Lalm og Tessanden. Av andre bygder i kommunen kan nevnes Sjårdalen, Nordherad, Skogbygda og Skårvangen.

Vågå kirke har historie tilbake til en stavkirke fra tiden 1150–1200, men ble oppført som korskirke i bindingsverk på begynnelsen av 1600-tallet. Noe av inventaret er fra middelalderen. Dikteren Edvard Storm (1749–1794) var fra Vågå. Kommunen fikk landsomfattende oppmerksomhet i forbindelse med Vågå-saken.

Etymologi

Vågå kan komme fra norrøne vega som betyr reise. Området ligger i en utilgjengelig østvestlig rute som nevnes i Heimskringla. Det norrøne ordet kan også være avledet fra Vaga, akkusativ- og dativform av Vagi, hvilket var utgangspunktet for innsjøen Vågåvatn.^[4]

Før 1918 i henhold til datidens rettskrivning ble navnet skrevet Vaage, deretter endret til Vaagaa. I 1921 ble stavingen rettet til dagens Vågå.

Historie

Vågå nevnes i Heimskringla av Snorre Sturlason. Det fortelles at kong Olav Digre oppholdt seg flere netter i Lesja, fortsatte deretter sørover over høylandet til Ottadal og tettstedet som lå på begge sider av Ottaelven. Kong Olav ble der i fem dager og kalte befolkningen i Vågå, Lom og Heidal til ting. De fikk vite at de måtte bli døpt som kristne og overgi sine sønner som gisler, eller så ville de få sine hjem brent ned. Deretter valgte de fleste å bli kristne.

Vågås tidligere kirke ble oppført som stavkirke rundt 1150 og var viet til apostelen Peter. Dagens kirke ble oppført som korskirke i bindingsverk på 1600-tallet. Den har imidlertid portal og veggplanker fra stavkirken. Døpefonten kommer fra kirkens første periode, og krusifikset er fra 1200-tallet.

Det eldste kjente navnet på en beboer fra Vågå er fra 1130 da en Ivar Gjesling skal ha bodd i Sandbu, rett nord om Vågåmo. Han var lendmann for kong Magnus Blinde. Ivar Gjesling allierte seg med birkebeinerne som valgte Sverre Sigurdsson som konge ved Øreting i år 1177. Sverre tildelte Heimdalen som belønning.

Bønder fra Vågå deltok i et framgangsrikt angrep mot skotske leiesoldater på veg for slutte seg til svenske tropper i 1612. Slaget ved Kringen har blitt myteomspunnet i området hvor det snakket om bondepiken Pillarguri som lokket soldatene gjennom å spille på et tradisjonelt bukkehorn.^[5] Dikteren Edvard Storm skrev i 1781 «Zinklars vise», som handler om slaget ved Kringen. Den er historisk unøyaktig, men ble mye sunget både i Norge og på Færøyene.^[6]

Geografi

Vågå omfatter store deler av Jotunheimen, med mellom annet Besseggen, Gjendevatnet og Knutsholstindane som ligger innenfor kommunegrensene. Mer enn tre firedeler av arealet i kommunen ligger høyere enn 900 moh. På nordsiden av Otta går fjellene opp i 1500–1600 moh. på grensen mot Dovre og Lesja, og i Jotunheimen er flere topper på over 2000 moh. Høyest av desse er Store Knutsholstinden (2341 moh.) og Tjørnholstind (2331 moh.) på sørsiden av Gjende, nær grensen mot Vang. Den østlige delen av Jotunheimen nasjonalpark ligger i den sørlige delen av kommunen.

Klima

Vågå har innlandsklima med lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.

Normaler for Vågåmo (370 moh.)^[7]	Jan	Feb	Mar	Apr	Mai	Jun	Jul	Aug	Sep	Okt	Nov	Des	År
Temperaturnormal (°C)	−9,7	−8,6	−3,3	2,1	8,2	12,5	13,9	12,8	8,2	3,5	−3,0	−7,3	2,4
Nedbør (mm)	24	16	18	11	25	44	54	46	39	39	39	25	370

Grunnkretser

Utdypende artikkel: Grunnkretser i Vågå kommune

Kommunen er oppdelt i de følgende grunnkretser.

Delområde Vågåmo og omegn
- Sjodalen
- Synstlia/Randsverk
- Tessand
- Vistekleiven-Skottli
- Nordherad
- Skårvangen/Skogbygda
- Vågåmo
- Finntryu
- Sveaholen
Delområde Lalm og omegn
- Holongsøy/Rusten
- Lalm Solside
- Lalm tettsted-Ottadalen Solside
- Sjårdalen
- Lalm Bakside
- Ottadalen Bakside

Samfunn, politikk og historie

Samferdsel

Riksveg 15 (Otta–Måløy) følger hoveddalen og går på sørsiden av Vågåvatnet. Fra denne tar fylkesvei 51 av ved Tessand sørover til Fagernes gjennom Sjodalen og over Valdresflye. I fjellet er det flere veger. Det går mellom annet veg opp til Televerkets sender på Blåhø (1617 moh.) nordøst for Vågåmo og fra Randsverk opp Veodalen til Glitterheim turisthytte.

Politikk

Se også Liste over ordførere i Vågå.
Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Vågå.

Kommunestyrevalget 2023

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
Parti	%	±	totalt	±	totalt	±	Medlemmer av formannskapet
Bygdalista i Vågå	41,5	+16,7	782	+294	7	+3	3
Arbeiderpartiet	26,3	−4,1	495	−103	5		2
Senterpartiet	20,0	−14,0	376	−294	3	−3	1
Sosialistisk Venstreparti	12,3	+1,3	231	+16	2		1
Valgdeltakelse/Total	66,9 %		1 904		17		7
Ordfører: Harald Sve Bjørndal (Bygdalista)				Varaordfører: Åsta Røhr Kleiven (Sp)
Merknader: Kilde:^[8] og ^[9]

Vågå-saken

Fra september 2011 og gjennom 2012 fikk Vågå landsomfattende medieoppmerksomhet, i det som ble kjent som Vågå-saken,^[10] da ordføreren i kommunen, Rune Øygard, ble siktet, tiltalt og deretter dømt for seksuelle overgrep mot en mindreårig jente.^[11] Øygard ble til tross for saken mot ham gjenvalgt til ordfører i oktober 2011.^[12] Saken førte til at ordføreren først tok permisjon fra vervet, og deretter trakk seg som ordfører etter å ha blitt dømt.^[13]

Severdigheter

Vågå kirke regnes av og til også som ei «moderne» stavkirke fra 1600-tallet, men er vel egentlig ikke det. Kirken står i Vågåmo og ble bygd i 1625–1627, trolig av materialer fra en tidligere stavkirke på samme sted. De eldste delene kan stamme fra tidlig på 1100-tallet. Prekestolen er særdeles fargerik. Like ved ligger den fredete Vågå prestegård (Ullinvin).

I Vågåmo kan man også besøke Jutulporten, kjent fra eventyrene til Asbjørnsen og Moe og Jutulheimen med sin samling av tradisjonelle hus. Sommerstid kan man kjøre opp til Blåhø på den tredje høyeste bilveien i Norge. Her får man på fine dager et unikt utsyn mot Jotunheimen, Rondane og Dovrefjell og sjansen er stor for at man blir overflydd av hangglidere eller paraglidere som besøker rikssenteret for luftsport. Vågåmo var det nordligste vendepunktet for skogbrannovervåkningen med småfly i Oppland fram til 2008. Fra 2009 går ruta til Lesja kirke.

Vågå er et av stedene i landet med minst regn. I fjellsiden ovenfor gårdene er det et gammelt kanalsystem som benytter vannet fra elver og bekker til vanning av jordene.

På bredden av Lemonsjøen i Vågå står Dan Grahams skulptur NORWEGIAN WOOD LATTICE BISECTED BY CURVED 2-WAY-MIRROR (2010). Kunstverket er en del av prosjektet Skulpturstopp. Verket er i tre og glass speiler naturen rundt og gir betrakteren ulike opplevelser etter hvert som en beveger seg rundt verket.

Barne- og Ungdomskommune 2006

Vågå kommune ble barne- og ungdomskommune året 2006.

Kjente vagverer

Michael Treschow (1741–1816), høyesterettsdommer
Edvard Storm (1749–1794), lyriker
Ole Haagenstad (1775–1866), stortingsrepresentant
Hans Peter Schnitler Krag (1794–1855), «Vågåpresten»
Jo Gjende (1794–1884), reinsjeger og fjellmann
Peder Knudsen (1819–1853), komponist og organist («Jeg er så glad hver julekveld»)
Ole Stokkestadeie (1836–1863), henrettet morder
Ole Herman Krag (1837–1916), sønn av «Vågåpresten», oppfinner av geværet Krag-Jørgensen
August Reymert (1851–1932), norsk-amerikansk advokat, president i Det norsk-amerikanske handelskammer (USA), sentral da geværet Krag-Jørgensen ble innført til USA i 1892.
Ivar Kleiven (1854–1934), lokalhistoriker og folkeminnesamler
Knut Hamsun (1859–1952), forfatter
Jo Visdal (1861–1923), treskjærer og billedhugger
Thekla Resvoll (1871-1948), botaniker og kvinnesaksforkjemper
Asbjørn Stensaker (1885–1959) rektor ved Bergen katedralskole, lokalpolitiker i Bergen. Ordfører to ganger i løpet av annen verdenskrig.
Anton Ryen (1894–1968), stortingsrepresentant (Bondepartiet) 1945-1957
Ragnvald Skrede (1904–1983), lyriker
Ola Opheim (1920–2003), spellemann. Komponerte «Kveld på Vågå».
Øystein Hovdkinn (1947-), ambassadør
Haakon Blankenborg (1955–), stortingsrepresentant (Ap) 1981-2005 og ambassadør
Syver Berge (1939-), stortingsrepresentant (Sp) 1989-1997
Arne Brimi (1957–), kokk
Pål Plassen (1980 - ), programleder i NRK
André Villa (1982 - ), FMX-utøver