Krag-Jørgensen
Basisdata
Opphavsland		Norge
Type		Repetergevær
Produsent(er)		Kongsberg Våpenfabrikk Steyr Mannlicher (Østerrike)
Innført		1894
Utfaset		1945
Bruker(e)		Norge USA Danmark Tyskland (okkupasjonsmakten)
Tekniske data
Kamring		.30-40 Krag 6,5 × 55 mm 8 x 58 mm R Krag
Mekanisme		Sylinderlåsrifle
Vekt		3.3 kg til 5.1
Lengde		986 mm til 1328
Magasinkapasitet		5
Siktemidler		Skur og korn

Krag-Jørgensen er en rifle utviklet i Norge som var enhetsvåpen i Danmark, USA og Norge. Geværet ble første gang patentert i 1887, senere patentert en rekke ganger i en rekke land fram til 1895. Danmark var det første landet til å ta det i bruk i 1889, deretter den amerikanske hæren i 1892. Våpenet ble approbert av Det norske forsvaret ved kongelig resolusjon 21. april 1894. Geværet ble produsert i en lang periode, helt fra 1895 til 1940.^[1]

Geværet har fått navn etter konstruktørene, senere felttøymester og oberst Ole Herman Krag (1837–1916), og korpsbøssemaker Erik Jørgensen (1848–1896). Geværet var hovedvåpenet i det danske og norske forsvaret fram til andre verdenskrig og i den amerikanske hæren fra ca. 1894 og fram til ca. 1905, da det nye Springfield-geværet M1903 ble innført for alvor. Det siste ordinære Krag-Jørgensen geværet ble levert fra Kongsberg Våpenfabrikk (KV) i august 1956,^[2] og KV gikk over til produksjon av våpen basert på Mauser-mekanismer. Krag-Jørgensen var likevel lenge etterpå det mest brukte våpenet til konkurranseskyting i Det frivillige Skyttervesen. Etter at Sauer 200 STR kom i 1990, er det svært få som i dag bruker Krag Jørgensen.

Krag-Jørgensens gevær var i sin tid et topp moderne og meget vel ansett armégevær. Vekten uten bajonett er 4,0 kg, og patronene veier 23,45 g. Våpenet har fem patroner i magasinet og ett i kammeret, og sikteinndeling inntil 2200 meter.

Magasinet er internt og ligger til høyre for kammeret. Magasinet kan etterfylles ved å åpne et lokk på siden. En fordel ved magasinløsningen er at man kan fylle på ammunisjon uten å åpne sluttstykket. Ulempen er at patroner må lades enkeltvis. I det sivile markedet finnes det hurtigladere som gjør ladingen svært rask noe som førte til at Krag-Jørgensen-geværet har utmerket seg i hurtigskytingskonkurranser.

I militær tjeneste ble det aldri brukt noen form for hurtigladning slik som laderammene utviklet til de fleste samtidige militærgevær som Mauser og Lee Enfield.

På slutten av 1860-årene ble armégeværet betydelig utviklet for å oppnå større skuddtakt og bedre treffsikkerhet. Oppfinnelser som metallpatroner og bedre baklademekanismer økte ildhastigheten, mens patroner med sterkere kruttladning ga flatere prosjektilbane og bedre treffsikkerhet. Spesielt etter den fransk-prøyssiske krig i 1870–1871 ble mange nye geværkonstruksjoner lansert. Det første militærgeværet med røykfritt krutt, Lebel M/1886, førte til et våpenkappløpp som resulterte i at de store militærmaktene raskt utviklet nye geværtyper.

Danmark var først ute med å approbere Krag-Jørgensen for sine forsvarstyrker i 1889. Den danske varianten skiller seg fra den amerikanske og norske ved at ladeporten svinger ut horisontalt istedenfor å vippe nedover. Dette ble antagelig gjort for å muliggjøre hurtigladning, men noe utstyr for dette ble aldri utviklet. I dansk tjeneste brukte våpenet 8 x 58 mmR ammunisjon. Våpenet ble brukt til og med invasjonen av Danmark i april 1940. Det ble også utviklet forkortede varianter, såkalte karabiner for henholdsvis artilleriet og kavaleriet.

Fra 1892 og i en kort periode på bare ni år, ble Krag-Jørgensens gevær brukt som standardgevær i den amerikanske hær. «Kragen» ble plukket ut som det beste blant 27 andre våpen og satt i lisensproduksjon ved Springfield-fabrikkene under navnet US Magazine Rifle, Model 1892. Kaptein R.N.Petersen var Krag-Jørgensens norske representant i USA ved innføringen. Han fikk Krag-Jørgensen-geværet med i konkurransen om å bli det nye amerikanske våpenet. Norskfødte advokat August Reymert støttet angivelig selskapet juridisk, og brukte blant annet Knute Nelson og andre innflytelsesrike menn. Nesten en halv million geværer og karabiner ble produsert fra ca. 1894 til 1904.

Prøvemodellene som ble sendt til geværutprøvningene i USA var kraftig omkontruert fra patentet danskene tok ibruk, pipemantelen var fjernet og magasin, låskasse og sluttstykke var forbedret. De første prøvegeværene hadde fire låseklakker, to diametralt plasserte fremst, styrelisten som låste i siden, og stammen på hevarmen. Hevarmstammen lå ikke an mot låskassen og fungerte som sikkerhetsklakk i tilfelle de andre klakkene skulle svikte. Amerikanerne så imidlertid ikke behov for mer enn tre låseklakker, to låsende og en til sikkerhet, slik at videreutvikingene og det endelige patentet hadde kun én låseklakk fremst.^[3]

Mekanismen viste seg å være komplisert å produsere og derfor måtte kvaliteten vike hos Springfield Armory. For at styrelisten skulle fungere som låseklakk måtte den tilpasses for hånd til hver enkelt låskasse, hvilket gjorde mekanismen mer tidkrevende og dyrere å produsere. Amerikanerne besluttet derfor å kutte ut denne tilpasningen, slik at amerikanske Krag-Jørgensen rifler kun låser med den fremste låseklakken, og er følgelig svakere enn Norske modeller.

I amerikansk tjeneste ble Krag-Jørgensen gevær sendt ut i felten i flere konflikter, deriblant Bokseropprøret og Den spansk-amerikanske krigen. Under sistnevnte stridet de mot soldater med Mauser M1893 gevær, et repetergevær med mulighet for hurtig magasinlading ved hjelp av ladeskinner. Krag riflene var konstruert som et skyttergravsvåpen med forutsetning i at skytteren hadde god tid mellom omlading eller ammunisjonspåfyll. Amerikanske Krag rifler skulle i hovedsak anvendes som enkeltskuddsrifler, og dersom soldaten behøvde å skyte flere skudd etter hverandre skulle magasinet tas ibruk ved å vri magasinavstengerfløyen oppover, imotsetning til nedover som på norske modeller. Mausergeværets mulighet for hurtig omlading med ladeskinner gav spanjolene større ildkraft enn amerikanerne, som måtte lade patronene enkeltvis inn i magasinet.

I USA gjennomgikk Krag-Jørgensen flere oppdateringer og modeller frem til 1899, men møtet med Mauser-systemet fordret utvikling av et nytt armégevær. Amerikanerne tok utgangspunkt i Mauser M1893 da de utviklet det som ble Springfield M1903, men den hadde egenskaper som tydelig var arvet fra Krag-Jørgensen. Blant disse var oppspennermekansimen som spente på åpning, utvendig hane for manuell oppspenning, og muligheten for magasinavstenging slik at riflen kunne brukes som et enkeltskuddsgevær.

Patronen amerikanerne valgte til sitt Krag-gevær var kravepatronen .30-40 Krag, USAs første militære patron ladet med røyksvakt krutt. Denne hadde en rand rundt hylsebunnen med større diameter enn hylsekroppen, noe som ikke passet godt med Kragens magasinløsning og gjorde fyllingen av magasinet mer tidkrevende enn ønskelig. Geværet ble i hovedsak utrangert da den amerikanske hæren gikk over til Springfield M1903 med rillepatronen .30-06, men var i bruk blant annet i vakttjeneste frem til andre verdenskrig.

Selv om Norge hadde antatt Jarmanngeværet som hovedvåpen i 1884, ble det snart klart at dette i beste fall var en midlertidig løsning. Krag-Jørgensens gevær ble brukt som hovedvåpen i det norske forsvaret fra 21. april 1894 og frem til invasjonen i 1940. Den norske utgaven, M/1894 var kamret for 6,5 x 55 mm, samme kaliber som ble brukt i den samtidige svenske Mauser M96. I tillegg til karabiner for artilleri og ingenørtropper, ble det utviklet en standard karabin M/1912. Den opprinnelig 1894 modellen, "Lang-Krag", var llikevel den vanligste helt frem til 1940.

De norske Krag-Jørgensen geværene er modellert etter samme patent som ble approbert i USA, men med mindre justeringer og endringer, og ble til Model 1984. Kongsberg Våpenfabrikk greide ikke å produsere det nye armegeværet fort nok, men istedet for å ofre kvaliteten på produktet ble produkjsonen lagt ut på anbud. Österreichische Waffenfabrik Gesellschaft i Steyr fikk anbudet og produserte 33 500 komplette M/1894 gevær på to år. De norske våpenkontrollørene som overvåkte produksjonen i Steyr var nøye på kvalitet, slik at til de 33 500 geværene ble det produsert over 60 000 sluttstykker, hvor nesten halvparten ble kassert fordi tilpasningene var for dårlige. Det forelå en ambisjon om at delene til Krag-Jørgensen gevær produsert på Kongsberg og i Steyr skulle være universale, men dette skjedde dette aldri. ÖWG søkte om å gjøre endringer på mekanismen, både av produksjonshensyn, men også forbedringer i sluttsykkegang og låsing. Krag-Jørgensen mekanismen er kjent for å være veldig glatt å betjene, men mekanismene produsert i Steyr var kjent som enda glattere og derfor godt likt blant DFS-skyttere. ÖWG satt igjen med drøssevis av kasserte deler etter produksjonskontrakten, som ikke sto til nordmennenes grundige kvalitetskontroll. Disse ble satt sammen til så mange komplette våpen som mulig og solgt til konfliktområder, deriblant ble mange solgt til Boere i Sør-Afrika.^[4]

I all hovedsak foregikk produksjon og utvikling av Krag-Jørgensen geværene på Kongsberg Våpenfabrikk. Forsvarsdepartementet beregnet i 1903 et behov for totalt 118 000 geværer og karabiner, inklusiv reserver. Da var allerede over 60 000 geværer og omtrent 7000 karabiner^[5] produsert, medregnet leveransene fra Steyr. Steile fronter mellom Norge og Sverige før unionsoppløsningen, og spenningen i Europa før og under 1.vk økte behovet for håndvåpen i forsvaret, og i 1915 var det totale behovet beregnet til 170 000 gevær og 30 000 karabiner.^[6]

I likhet med andre arméer i Europa var korte karabiner forbeholdt utvalge grener og roller, mens brorparten i infanteribataljonene ble utstyrt med lange gevær. "Lang-Kragen" var mer eller mindre standardisert og hadde 76cm lang pipe, den ble produsert og distribuert i stort antall fram til 1922^[6]. Tidlige karabin-varianter var hadde pipelengde på 52cm, vesentlig kortere, lettere og hendigere enn M/1894. Karabinene var å betrakte som spesialvåpen som ble tilpasset til hver enkelt avdeling, og ble derfor ikke produsert i stort omfang. Plassering på reimfestepunkter og -øyer, reimarrangement, skjefteform og overtre ble tilpasset gjennom utprøving, blant annet ble også utstikkende deler som sikring, magasinavstenger og avtrekkerbøyle modifisert. Våpen ble bært forskjellig av avdelingene avhenging av hvordan de var utstyrt, som regel på skrå over ryggen, med bærereima over skulderen uten ammunisjonstaske. Tilpasningene ble gjort for å imøtekommene de ulike avdelingenes behov, og sikre at karabinene var både praktiske og komfortable å bære.^[7]

Under VM i Bisley, England i 1908 ble det åpenbart at både M/1894 "Lang-Krag" og 6,5 × 55 mm med "B-prosjektil" hadde behov for oppdatering. Amerikanerne hadde approbert Springfield M1903 i .30-06 som enhetsvåpen, et kort gevær felles for alle avdelingene i hæren. Selv med 15cm kortere pipe hadde M1903 130m/s høyere utgangshastighet enn Krag geværene. De spisse prosjektilene til .30-06 hadde flatere kulebane og ble påvirket mindre av vind. Dette fordret eksperimentering med spisskuler og oppdatering av gevær.^[8]

Den skuffende prestasjonen i Bisley og møtet med utenlandske enhetsvåpen ledet til utviklingen av karabin M/1912. Den nye karabinen ble konstruert mer robust med hensyn til moderne ammmunisjon med høyere utgangshastighet. Hylseutdragersporet og hjelpefjæren var svake punkt på M/1894, derfor ble hjelpefjæren fjernet fra låskassen, utdragersporet smalere og hylseutrageren omkonstruert. I tillegg ble låskassehalsen forsterket ved at ytrediameteren økte til 35mm, 2mm tykkere enn M/1894. Under eksperimentene med spissprosjektiler ble det angivelig utviklet en egen kruttype for bruk i patroner til M/1912, som gav utgangshastighet på 865m/s med 9,1 gram kule i ei 60cm pipe. Denne eksperimentelle ladningen ble forlatt, og ammunisjonen forble ladet som før med butt kule fram til 1925.^[8][9]

Krag-Jørgensen var et populært jaktvåpen solgt til sivilister parallelt med armégeværene både i Nord-Amerika, og her hjemme i Skandinavia. I Nord-Amerika ble store mengder Krag-rifler solgt som billig militæroverskudd etter approberingen av den Mauser baserte M1903 i .30-06. Disse overskuddsriflene ble i stort omfang ombygd av sivile jegere og børsemakere til velegnede og populære jaktvåpen, som oftest i originalkamringen .30-40 Krag. I 1899 ble en amerikansk Krag brukt til å felle en verdensrekordbedømt wapiti ved Crested Butte, Colorado i Rocky Mountains.^[10]

I Norge var Krag et dominerende jaktvåpen, og 10,1g blyspissammunisjon med 700m/s utgangshastighet var ansett som en fremragende storviltpatron.^[11] På 1930-tallet ble det innført krav om minimum 8mm kulediameter for reinsdyrjakt^[12], og én av løsningene var å kamre om eksisterende og utskutte piper til 8 x 54 KJ.^[13] Denne patronen får man ved å utvide en 6,5 × 55 mm hylse til 8mm, og som følge av utvidelsen av hylsemunnen mister hylsa 1mm i lengden.^[13] 8 x 54 KJ er på mange måter sammenliknbar med den tyske 8x57 IS, og bruker til og med de samme kulene, men selv om den er 3mm kortere har den faktisk større hylsevolum. Det økte hylsevolumet i 8 x 54 KJ gir lavere trykk ved samme ladning som i 8x57 IS. Patronen er nå ansett som foreldet, men diesett er fortsatt tilgjengelige for hjemmeladere. Komponenter er lett tilgjengelige og rimelige i og med at man bruker hylser og kuler fra to av Norges vanligste kalibre til jakt.

Etter 2VK var det stor etterspørsel etter jaktvåpen, og Kongsberg hadde stor tilgang på Krag-Jørgensen låskasser og tyske mitraljøsepiper i kaliber 8x57 IS. Siden 8x57 IS har et vesentlig høyere arbeidstrykk enn det Krag-Jørgensen riflene opprinnelig ble konstruert for, plukket Kongsberg ut M1912 låskasser til dette formålet.^[11] M1912 hadde tykkere gods rundt låskassehalsen, og etterhvert også stressavlastende, avrundet overgang mellom hals og kasse, slik som på Steyr riflene. Disse nye jaktriflene fikk betegnelsene "Elgrifle M/48" og "Elgrifle M/51", og var tiltenkt å bruke ordinær ammunisjon.^[11] Til tross for forsterkede låskasser viste det seg at ordinær 8x57 IS ammunisjon var for kraftig i lengden og fra 1958 ble jegere tilrådt å bruke redusert ammunisjon, slik som "Norma 8x57JS Moderat".^[11][12]

Svakhetene til Krag-Jørgensen mekanismen ble etter hvert godt kjente, og mekanismen ble forbudt til bruk på storviltjakt i 1974.^[11] Dette på tross av 80 års fartstid som storviltrifle og en lovpriset skuddeffekt med lang hullspisskule i 8x57JS Moderat.^[11] Kravet til storviltjakt var da at ammunisjon skulle ha ekspanderende prosjektil med 1960 joule anslagsenergi på 300 meters avstand.^[14] Grunnene til at Krag-Jørgensen ble spesifikt nevnt og eksplisitt forbudt ved lov, har vært kilde til mange og tidvis hete diskusjoner, hvor skyld har blitt lagt på antall låseklakker og potensiell treffpunktendring. Elefanten i rommet er derimot at det var umulig å holde ammunisjonen innenfor trygt kammertrykk og samtidig oppnå kravet til anslagsenergi i henhold til nytt lovverk.^[11] Dermed ble Krag riflene begrenset til rådyr- og småviltjakt, og er nå sjeldne som jaktvåpen i Norge.^[11]

Fra 1983 ble måling av anslagsenergi satt til 100 meter istedet for 300 meter^[15], og fra 2002 er heller ikke Krag-Jørgensen nevnt som ulovlig til storviltjakt.^[16][17][11] Det vil si at etter dagens lovgivning er Krag-Jørgensen lovlig til bruk på storviltjakt^[11], dersom ammunisjonen oppfyller kravet om 2200 joule anslagsenergi på 100m med minimum 7,8 gram blyfrikule eller minimum 9 gram blykule.^[18] Med dagens mangfoldige utvalg av kruttyper kan kravene realistisk innfris innenfor trygt kammertrykk, særlig med langt løp, både i 6,5 × 55 mm og 8 x 57 Moderat.^[11] Fraværet av fabrikkprodusert jaktammunisjon tilpasset Krag og et langvarig forbud, har ført til at Krag-Jørgensen som jaktvåpen nå er en nisje for entusiaster og hjemmeladere.

Alle låsemekanismene i glidekassen til Krag ligger i klokke tre- til seks-posisjon, og er dermed anbragt asymmetrisk. Dette gjør låsmekanismen noe svakere og mer utsatt for treffpunktsendring. Den dedikerte låseklakken er plassert fremme på sluttstykkehodet, og i tillegg er det en ekstra låseklakk langsgående sluttstykket. Med sluttstykket i låst posisjon vil hoved-låseklakken være posisjonert på undersiden klokka seks, og den ekstra låseklakken på høyre side i litt over klokka tre-posisjon. Vinkelen mellom de to låseklakkene er faktisk under 90°. Heverarmen fungerer som i likhet på de fleste andre sylinderlåsrifler som en ekstra sikkerhet, men også denne ligger på linje med den langsgående låseklakken.

Med Krag ble det ofte observert at treffpunktet ble flyttet til venstre og opp dersom man skjøt ute i regnvær slik at gevær og ammunisjon ble vått, eller dersom det var olje i kammeret. Problemet var erfaringsmessig størst med frittliggende, tunge (tykke) løp som ble brukt til konkurranseskyting.^[11] Fenomenet skyldes at mindre friksjon mellom den avfyrte patronen og kammeret gjør at mer av kraften fra rekylen går mot sluttstykkehodet, som da vrir seg til siden. Med tørt kammer og tørr patron vil det være god friksjon mot kammerveggene og fenomenet er knapt merkbart. Treffpunktsendring grunnet endret kammerfriksjon kan også observeres på rifler med symmetrisk låsing dersom låseklakkene ikke griper likt, men er mer tydelig på Krag grunnet den asymmetriske låsingen uten festepunkt på venstre side. Treffpunktendringen ved våt eller oljet ammunisjon er minst hos Krag rifler med tynne militærpiper, og enda mindre med løpsbånd.^[19]

For at matingen i det innvendige magasinet skal fungere pålitelig må den totale patronlengden hverken være for kort eller lang. Med korte 6,5x55-patroner (som rekruttammunisjon) kan man risikere at bare de 2-3 første patronene vil mate, mens resten vil stå fast på skrå i magasinet. For lange patroner vil derimot subbe i forkanten av magasinet slik at tilbringerfjæren ikke klarer å føre patronen inn i kammeret.

Det er generelt ikke anbefalt å skyte hvilken som helst moderne 6,5x55-ammunisjon i Krag, og det finnes egnet ferdigammunisjon å få kjøpt som trygt kan brukes i Krag og ofte bruker tyngre kuler og tregere krutt. Selv om den statiske styrken til Krag-glidekassen er kraftig nok til å stå imot kraftige ladninger, kan glidekassen over tid bli utmattet og det kan oppstå sprekker på spesielt to utsatte punkter. Det ene utsatte punktet er et utstikk som hjelpefjæren til utdrageren trykker mot. Dette utstikket finnes både på Kongsberg- og Steyr-kasser, men ble tatt bort på Kongsberg M1912 karabinkassene. Det andre utsatte stedet er det skarpe hjørnet på Kongsberg-kassene, hvor Steyr-kassene har en mer stressavlastende radius. Denne radiusen ble etterhvert kopiert på Kongsberg sine senere glidekasser. Med dagens kunnskap om utmatting samt erfaring fra bruk med Krag uten hjelpefjær, kunne glidekassene med enkle grep vært produsert på en måte som ville redusert spenningskonsentrasjonene og dermed økt levetiden mot utmatting.

I tillegg har mange av geværene blitt skutt med utallige skudd over flere år med konkurranseskyting, og tilstanden kan ofte være uklar med mindre en børsemaker har vurdert riflen. Farene for utmatting og slitasje har ført til at kraftige ladninger som kan brukes i Mauser 98/ Kongsberg M67 og mer moderne våpen ikke anbefales benyttet i Krag-Jørgensen.

Opprinnelig var standard militærladning for 6,5 × 55 mm satt til 2,36 gram krutt, 10,1 gram prosjektil og totallengde på 80 mm for hele patronen. Dette gav v25=700m/s ±10m/s og gasstrykk opptil 3500 atmosfærer (3550 bar) med skytebomullskrutt, og 3200 atmosfærer (3240 bar) med Ballistit-krutt^[20]. Krag-Jørgensen riflene ble blant annet kvalitetssikret ved å skyte overtrykkspatroner på 5000 atmosfærer (5070 bar) både ved Kongsberg og Steyr.^[21]

I etterkrigstiden satte Raufoss og DFS standard arbeidstrykk på 3300 bar for skytterlagsammunisjon for salg. På 60-tallet ble skytterlagstandarden ytterligere redusert til 2800 bar, selv om skytterhåndboka fortsatt tillater trykk på opptil 3300 bar^[22]. Grunnen til at skytterlagsammunisjonen ble satt ned til 2800 bar var at Krag-Jørgensen geværene i sirkulasjon begynte å bli gamle og hadde slitt ut flerfoldige løp, og dermed utsatt for metalltretthet. Denne standarden er satt lavt nok til at ammunisjonen er ansett som å være trygg i alle Krag-rifler og sirkrer lang levetid fremover, forutsatt at våpenet er i brukbar stand. Jamfør skytterboka skal makstrykk i rekruttammunisjon være 2500 bar, og dermed også ansett som trygg for bruk i Krag^[22].

Norma har tidligere produsert ammunisjon spesifikt for bruk i Krag-Jørgensen geværer, med dette eksplisitt merket på eskene. Norma satt maksimalt gasstrykk til 2950 bar på redusert ammunisjon for bruk i Krag-Jørgensen, og samarbeidet tett med Kongsberg Våpenfabrikk for komponere trygg ammunisjon^[11]. Kongsberg kamret også Krag-Jørgensen i 8×57 mm IS for privat salg til storviltjegere, men over tid viste det seg at vanlig ammunisjon (3900 bar) var for kraftig, og låskassene strekte seg og mekanismene ble slarkete. Derfor lanserte Norma i 1958 den særnorske reduserte patronen 8x57 JS Moderat, etter oppfordring av Kongsberg Våpenfabrikk, 10 år etter lanseringen av Elgrifle M/48.^[11][12]

• 
  Eske fra Norma med 20 patroner 6,5 x 55 for Krag-Jørgensen
• 
  Eske fra Norma med 20 patroner 8 x 57 JS Moderat for Krag-Jørgensen.
• 
  Lansering av Norma 8 x 57 JS Moderat i 1958.

• Rifle M/89
• Rytterkarabin M/89
• Artillerikarabin M/89
• Fodfolkskarabin M/89-24
• Finskydningsgevær M/89-28

Gevær M/1894 (Lang-Krag) har en halv rengjøringsstav under løpet, og et unikt reimfeste for paradebruk.

• Patron: 6.5×55 mm
• Totallengde: 126 cm
• Løpslengde: 76 cm
• Vekt: 4 kg
• Bajonettfeste: Ja (for bruk med kort bajonett M/1894 og senere svensk bajonett M/1944 for polititroppene)
• Produksjonsantall: 194 657

M/1895 Karabin for kavaleriet var en forkortet Krag med en halvparten så lang kolbe og kort skjefte mellom glidekassen og baksiktet. Den har fremre reimfeste på venstre side av løpsbåndet og bakre reimfeste under håndleddet. Bakre reimfeste ble etterhvert flyttet til avtrekksbøylen.

• Patron: 6.5×55 mm
• Totallengde: 102 cm
• Løpslengde: 52 cm
• Vekt: 3,4 kg
• Bajonettfeste: Nei
• Produksjonsantall: 6181

M/1897 Karabin for bergartilleri- og ingeniørvåpenet er nesten identisk med modell 1895, bortsett fra at bakre reimfeste er flyttet fra håndleddet til om lag 10 cm fra kolbekappen.

• Patron: 6.5×55 mm
• Totallengde: 102 cm
• Løpslengde: 52 cm
• Vekt: 3,4 kg
• Bajonettfeste: Nei
• Produksjonantall: 3466

M/1904 Karabin for ingeniørvåpenet er veldig lik tidligere karabiner, men har skjefte som går hele lengden av løpet og minner om langkragen. Avtrekksbøylen har hull for reimfeste.

• Patron: 6.5×55 mm
• Totallengde: 102 cm
• Løpslengde: 52 cm
• Vekt: 3,8 kg
• Bajonettfeste: Nei
• Produksjonsantall: 2750

M/1906 Guttekarabin

• Patron: 6.5x55 mm
• Totallengde: 99.5 cm
• Løpslengde: 52 cm
• Vekt:
• Bajonettfeste: Nei
• Produksjonsantall: 3321

M/1907 Karabin for feltartilleriet er hovedsakelig identisk med modell 1904 ingeniørkarabin, bortsett reimfester til venstre på bakre løpsbånd og på undersiden av kolbekappen.

• Patron: 6.5×55 mm
• Totallengde: 102 cm
• Løpslengde: 52 cm
• Vekt: 4 kg
• Bajonettfeste: Nei
• Produksjonsantall: 750

M/1912 Karabin er den vanligste av de korte riflene.^{[trenger referanse]} Skjeftet går langs hele løpslengden og ender i en Lee-Enfield-lingnende nesekappe med bajonettfeste. Nesekappen viste seg å være svak, som på eksisterende karabiner ble løst ved å feste en enkel klemme mens nye rifler fikk en forbedret nesekappe med større bånd. Baksiktet ble også flyttet bakover til like foran glidekassen for å øke sikteradiusen. Siktet som ble utstyrt kunne snus helt over for å fungere som et hurtigsikte på korte hold. Karabinen ble utstyrt med en lengre bajonett, M/1913 og M/1916, for å ha samme rekkevidde som M/1894 med kort bajonett.

• Patron: 6.5×55 mm
• Totallengde: 110.7 cm
• Løpslengde: 61 cm
• Vekt: 4 kg
• Bajonettfeste: Ja (for bruk med lang bajonett M/1913 og M/1916)
• Produksjonsantall: 30118

M/1923 Skarpskyttergevær har tungt løp, skjefte som går langs hele løpslengden, nettskåret pistolgrep, rillet kolbekappe og nesekappe med bajonettfeste. Den har også et justerbart dioptersikte montert på glidekassen og forsikte med beskyttende vinger. Modellen ble bare produsert i et kort tidsrom grunnet dårlig vektbalanse.

• Patron: 6.5×55 mm
• Totallengde: 116 cm
• Løpslengde: 66,5 cm
• Vekt:
• Bajonettfeste: Ja
• Produksjonsantall: 630

M/1925 Skarpskyttergevær har et tungt løp og kolbe som ligner på langkragen, men det et mer uttalt nettskåret pistolgrep og rillet kolbekappe. Den har justerbart dioptersikte som på modell 1923, men i tillegg skursikte på løpet. Modellen ble fremstilt et stort antall.

• Patron: 6.5×55 mm
• Totallengde: 126 cm
• Løpslengde: 76 cm
• Vekt: 4,5 kg
• Bajonettfeste: Ja
• Produksjonsantall: 2274

M/1930 Skarpskyttergevær har tykt løp og et kortere skjefte enn langkragen med rutete nettskåret pistolgrep og rillet kolbekappe. Den har ikke baksikte på løpet, men istenfor et dioptersikte festet bak på glidekassen. Det kan byttes mellom forskjellige innlegg i forsiktet.

• Patron: 6.5×55 mm
• Totallengde: 125 cm
• Løpslengde: 75 cm
• Vekt: 5 kg
• Bajonettfeste: Nei
• Produksjonsantall 854

M/1894/43 er modell 1894 langkrager som ble produserte under den tyske okkupasjonen med tilgjengelige deler, samt at nye deler ble produsert. Riflene ble produsert kamret både for 6,5x55 mm og 8x57 mm, og ble merket over hele kammeret med tysk serienummer som startet med «N». Sabotasje og dårlig arbeidsmoral medførte at produksjonen fortsatte i sakte tempo, og graden av brukbarhet på riflene varierte.

• Patron: 6.5×55 mm og 7,92x57 mm
• Totallengde: 126 cm
• Løpslengde: 76 cm
• Vekt: 4 kg
• Bajonettfeste:Ja
• Produksjonsantall: 2350

Stomperud var et forsøk på å produsere mer brukbare rifler under okkupasjonen. Tyskerne startet et program hvor eksisterende 1894 langekrager ble modifiserte til kortere rifler som lignet mer på tyskernes Mauserkarabiner. Opprinnelig produksjonsdato ble slipt bort og enklere reimfester ble montert, mens bajonettfestet ble beholdt.

• Patron: 6.5×55 mm
• Totallengde: 112.5 cm
• Løpslengde: 61.5 cm
• Vekt: 4 kg
• Bajonettfeste: Ja
• Produksjonsantall: 600

Premierløytnant Tobiesens hurtiglader

I 1923 mens permierløytnant Einar Tobiesen^[23] jobbet på Kongsberg Våpenfabrikk utviklet han en overgang for Krag-Jørgensen-riflen som kunne festes ved å erstatte det originale dekselet på venstre side av glidekassen, og dermed gjorde det mulig å benytte avtagbare magasiner for Madsen MG M22 (M/22) geværet i tillegg til Kragens innvendige magasin. Med overgangen montert kunne skytteren da velge mellom mating fra det innvendige eller det avtagbare magasiner med en bryter (muligens med bryteren originalt brukt for å velge mellom mating fra innvendig magasin eller mating med ett og ett skudd for hånd).^{[trenger referanse]} M/22 magasinet var et enkelradet magasin laget av aluminium hvor patronene ble holdt på plass av en unik metallfjær på magasinets ytterside, og fjæren ble skyvd til sides da magasinet ble satt inni våpenet.^[24]

Designet ble ansett lovende nok til at 8 prototyper ble produsert og testet.^[25] To av disse befinner seg i dag på Forsvarsmuseet. Testing viste at riflen ble mer tungvint å bære og bruke, samt at vekten gjorde at riflen fikk en tendens til å rotere sideveis. Det ble besluttet at hurtigladeren ikke var et praktisk design for militær bruk, og ingen videre produksjon ble gjort.^[25]

I 1926 henvendte en gruppe selfangstmenn seg hos Kongsberg Våpenfabrikk og bad om å få kjøpe et antall hurtigladere for bruk til selfangst fra småbåter,^[26] men forespørselen ble avvist grunnet den høye kostnaden det ville medføre å tilvirke bare et begrenset antall hurtigladere.^[25]

1958 prøvemodell med avtagbart magasin

I 1958 ble det bygget to prototyper Krag Jørgensen geværerer for å tåle moderne trykk med to symmetriske låseklakker og avtagbart magasin av børsemaker Arnold Lønvik i Stjørdal. Norsk patentsøknad ble sendt inn i 1960, og patentet ble innvilget i 1962.^[27][28][29] Riflen ble forevist Kongsberg Våpenfabrikk, men ikke satt i produksjon da KV hadde gått over til å produsere rifler basert på Mausermekanismen.

Det frivillige Skyttervesen

Krag-Jørgensen var frem til 1990 det mest populære våpenet i Det frivillige Skyttervesen. Det var vanlig å bygge disse opp med tung pipe, dioptersikte og spesialbygde skjefter. Det ble etterhvert laget omfattende lister med godkjente ombygninger.^[30][31] Et eksempel på en av mange modeller av godkjente dioptre var Busk-diopteret laget av Gunnar Busk, dette diopteret går noen ganger under navnet G. Busk. En enklere variant av Busk-diopteret ble utviklet til SIG Sauer 200 STR, dette diopteret kalles noen ganger Sauer-Busk.

• 
  M.1889 karabin, Danmark
• 
  U.S. Marines med Krag–Jørgensen-rifler i Guantanamo Bay på Cuba i juni 1898.
• 
  Krag-Jørgensen-rifle sammen med en Krag–Petersson, Jarmann M/1884 og en Remington-gevær M/1867.

• Liste over skarpskyttergeværer
• Kongsberg KV59
• Kongsberg M67
• Sig Sauer 200 STR

• M1894 Krag Jørgensen rifles/carbines Arkivert 25. november 2020 hos Wayback Machine.
• Karl Egil Hanevik (1994). Krag-Jørgensen geværet. Hanevik Våpen ANS. ISBN 82-993143-0-5. 
• «Civilize them with a Krag», Krag-Jørgensen-geværets historie, artikkel hos Norgeshistorie.no

• (en) Krag-Jørgensen rifle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Krag-Jørgensen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons