SIG Sauer 200 STR
Basisdata
Opphavsland		Tyskland
Type		Repeterrifle
Produsent(er)		SIG Sauer
Innført		1990
Bruker(e)		Det frivillige Skyttervesen, Svenska Skyttesportförbundet, Danske Gymnastik- & Idrætsforeninger
Tekniske data
Kamring		6,5 × 55 mm
Mekanisme		Sylinderlås
Vekt		Varierer med konfigurasjon. I 6,5x55 mm med originalkolbe og dioptersikter: 67 cm: 5,5 kg 70 cm: 5,8 kg 74 cm: 6,1 kg Det er mulig å legge inn blylodd fremme og bak i skjeftet. Maks tillatt vekt i DFS er 6,5
Lengde		Avh. av pipe og kolbe, ca. 1200
Magasinkapasitet		5 + 1
Siktemidler		11 mm sikteskinne på glidekasse for feste av diopter eller kikkertsikte. Vanlig buskdiopter har omtrent 0.1 mrad klikkjustering (1 cm på 100 m) avhengig av pipelengde, mens finknepp gir omtrent 0,05 mrad klikk.

SIG Sauer 200 STR (Scandinavian Target Rifle) er et repetergevær produsert av SIG Sauer i Tyskland. Våpenet brukes i konkurranser innen Det frivillige Skyttervesen hvor det har vært godkjent siden 1. januar 1990. Våpenet brukes også hos søsterorganisasjonene Svenska Skyttesportförbundet og Danske Gymnastik- & Idrætsforeninger, og er populær til langholdsskyting. En variant kalt SSG 3000 brukes som skarpskytterrifle av mange politienheter i både Europa og USA, deriblant det norske politiets skarpskyttere.

I Det frivillige Skyttervesen kan man konkurrere med kalibrene .22 Long Rifle, 6,5 x 55 mm og 7,62 x 51 mm NATO. Riflen finnes også i kaliber 5,56x45 mm som har vært brukt i konkurranser i Danmark i regi av DGI siden 2011. Det foregikk evaluering av om man skulle innføre kaliber 5,56 x 45 mm NATO i Det frivillige Skyttervesen mellom 2005 og 2015, hvorpå det ble besluttet å ikke innføre kaliberet.

Riflen fås både i høyre og venstreutgave («links»), og har 15 års fabrikkgaranti gitt at man ikke bruker overtrykksammunisjon. Makstrykk for 6.5×55mm er satt til 380 MPa (55 114 psi), mens makstrykk for .308 Winchester/ 7.62×51mm NATO er satt til 415 MPa (60 191 psi) i henhold til relevant CIP-standard.

SIG Sauer 200 STR ble lansert i 1989 og godkjent for bruk i Det frivillige Skyttervesen fra 1. januar 1990 i kalibrene 6,5×55 mm, .308 Winchester/ 7,62×51 mm NATO og .22 Long Rifle. Inntil da hadde de skandinaviske skytterorganisasjonene hatt et stort behov for å bytte ut ulike aldrende rifler som for eksempel svenske M96-varianter som CG-63, CG-73/CG-74, CG-80 og FSR89, norske Krag-Jørgensen, KV59, M67 og andre rifler bygd på Mauser K98k mekanismer, samt danske Krag-Jørgensen og ulike rifler bygd på Mauser K98k mekanismer som Schultz & Larsen M52, M58 og M69. I Norge hadde Kragen vært svært populær, mens Mauseren hadde hatt mest popularitet på feltskytingen. Mange Krager begynte å bli 100 år gamle, og mange Mausere var omtrent like gamle. I Sverige og Danmark begynte også riflene å bli gamle.

Tidlig på 1980-tallet begynte det å bli få Mauser-mekanismer igjen i Norge for å bygge konkurranserifler på, og man antok at det var nok glidekasser til å bygge nye rifler i 6-8 år.^[1] DFS tok initiativ til å møte de andre skandinaviske skytterorganisasjonene. De danske og svenske organisasjonene anslo at de hadde nok Mauser M96 and M98-mekanismer for produksjon frem til rundt år 2000, men ble likevel med på prosessen.^[1] Ett alternativ som tidlige ble diskutert var å ta i bruk et sett med standardrifle-regler (basert på UIT standardgevær), som ville tillatt skytterne å delta med valgfritt våpen innenfor visse begrensninger. Organisasjonene fant imidlertid raskt ut at de heller ønsket å velge én rifle for å holde kostnadene nede gjennom store innkjøp.^[2]

I januar 1983 ble det annonsert at et møte hadde funnet sted mellom de tre skytterorganisasjonene DFS, Frivilliga Skytterörelsen (FSR) og De Danske Skytteforeninger (DDS) hvor det hadde blitt diskutert en felles nordisk rifle. Det ble arrangert en åpen konkurranse hvor blant annet Heckler & Koch, Mauser, Steyr (SSG 88), Winchester og SIG Sauer leverte alternativer. Noen av kravene var at riflen måtte være egnet både for bane og feltskyting, ha en maksvekt på 5,5 kg, og en presisjon som gav tiskudds-grupper på maksimalt 100 mm på 300 meter (0.3 mrad; 1 moa) med fabrikkammunisjon.^[2]

Den første testen i konkurransen ble holdt i juli 1984, og bestod av 16 modeller fra til sammen 13 produsenter i 7 land. Den første testen ble utført av 11 svenske skyttere og børsemakere. I Sverige gikk samtidig salget av det nyeste svenske standardvåpenet Carl Gustaf CG-80 kraftig ned mens testingen pågikk, og man antok at skytterne holdt på sine gamle CG63 i påvente av en felles nordisk standardrifle. Den andre testen ble gjennomført i Sverige i mai 1985, denne gangen med fem skyttere fra hvert av landene Norge, Sverige og Danmark. Antallet modeller var nå redusert til 13, fra henholdsvis Eriks Våpenteknikk, Kongsberg, Mauser, Sauer & Sohn, Heym, Krico, Remington, Schultz & Larsen, Tikka, Steyr Mannlicher, FFV, Lano og Erress. Noen av modellene som ble evaluert var Steyr SSG 69, Mauser M86, det som senere skulle bli Sauer 200 STR og Sauer 205, og KV IRG-M85 med magasinbrønn på sidene.^[3][4] En prototype av sistnevnte er i dag utstilt på Kongsberg Våpenfabrikks museum. Etter en evaluering i september 1985 skulle de 6 beste riflene gå videre til en ny testrunde i København sommeren 1986. I mellomtiden ble det også gjennomført en vintertest i årsskiftet 1985/86. Den siste testen var en vintertest i Norge i 1986/87.

Den 4. desember 1987 i København falt valget på Sauer 200 STR som skandinavisk standardvåpen etter endringer i skjeftematerial og noen andre tekniske endringer.^[1] Sauer (senere SIG Sauer) hadde dermed vunnet med et konsept som gjorde at skytteren selv kunne gjøre det meste av vedlikehold i stedet for å være avhengig av børsemaker. De første produksjonsriflene av 200 STR ble levert i 1989/1990, og ble godkjent for konkurranser fra 1. januar 1990.

Låseavstand på skytevåpen settes med relativt små toleranser og høy presisjon. Da DFS gikk over fra den opprinnelige 6,5x55-kamringen brukt til Krag fra 1890-tallet til den nye 6,5x55 SKAN kamringen i SIG Sauer 200 STR på 1990-tallet ble blant annet låseavstandstoleransen snevret inn.

Grunnet SIG Sauer 200 STR sitt modulære design kan pipen enkelt byttes av brukeren. Glidekassen kan leveres med hevarm på høyre eller venstre side (links), og det er tilgjengelig konverteringssett til .22 Long Rifle.

Sylinderlåsen i SIG Sauer 200 STR er basert på mekanismen til Sauer 200 som ble introdusert i 1985, samt SSG 2000. Glidekassen CNC-maskineres av et enkelt stykke stål og blåneres. Sluttstykket har mindre diameter på låseklakkene en resten av sluttstykket (kalles fat bolt på engelsk) hvilket gir grunnlag for glatt operasjon, og har seks låseklakker som låser direkte i pipen med 60 graders rotasjon. Direkte låsing i pipen gir ekstra styrke og sikkerhet i tilfelle katastrofal feil med ammunisjon. Riflen har en ekstern manuell sikring som gir synlig indikasjon på baksiden av glidekassen når mekanismen er spent. Tennstiften er forholdsvis lett og gir 2,4 millisekunder slagtid.

Fra fabrikk leveres 200 STR med kaldhamrede match-pipe av krom molybden stål (CrMo), med diameter 19 eller 21 mm og lengde 67, 70 eller 74 cm. En konkurranserifle kan gjerne gå 10-15 000 skudd i året som medfører behov for 2-3 pipebytter. Mens ordinære rifler må til børsemaker med spesialverktøy for å bytte pipe tillater SIG Sauer 200 STR at brukeren selv bytter pipe i løpet av et par minutter med en 5 mm sekskantnøkkel.

Anbefalt moment for feste av de tre pipeskruene er i dag 7-8 newtonmeter. Mellom 1990 og 2006 anbefalte den norske manualen feilaktig å feste pipeskruene med 10-12 Nm (som tilsvarer ca. 7-8 fot-pund), mens andre SIG Sauer rifler med samme pipefestesystem (bl.a. SIG Sauer 202 og SSG 3000) anbefalte 7-8 Nm. Overstramming kan gjøre at innfesingen i glidekassen bøyes og dermed får mindre kontakt med løpet som resulterer i dårligere presisjon. En annen kjent brukerfeil er fastklemming av hylsen til fremre skjefteskrue. Flere toppskyttere registrerte også over tid at dårlig presisjon bedret seg ved bytte av glidekasse,^[5] og årsaken ble lokalisert i overgangen mellom pipe og glidekasse grunnet fastklemming av festehylsen til fremre skjefteskrue.

Bytte av pipe gjøres på følgende måte:

1. Glidekassen tas først ut av skjeftet ved å løsne på de to skjefteskruene med 5 mm sekskantnøkkel. Fremre skjefteskrue skrus først ut og deretter bakre.
2. Pipen er festet i glidekassen med tre bolter som løsnes med 5 mm sekskantnøkkel i rekkefølgen midtre, bakre og fremre pipeskrue.^[6]
3. Når pipen er tatt ut tørkes eventuell fukt eller olje bort fra pipeinnfestningen i glidekassen. Fukt kan føre til rust mens olje kan påvirke presisjonen, og innfestningen skal derfor være helt tørr.
4. Ny pipe skal monteres i glidekassen, og for best mulig presisjon er det viktig at pipeskruene strammes i riktig rekkefølge som er fremre, bakre og midtre og med riktig moment som er 7-8 Nm.^[7] Tidligere var anbefalt moment 10-12 Nm i den norske manualen, men for høyt tiltrekkingsmoment kan gi dårligere presisjon.^[8]
5. Etterpå er det viktig å kontrollere at hylsen til fremre skjefteskrue ikke har komt i klem og fremdeles kan beveges fritt.
6. Glidekassen monteres til slutt i skjeftet igjen med anbefalt moment mellom 4-5 Nm på skjefteskruene. Bakerste skjefteskrue strammes først for å trekke glidekassen bakover i stokken og til slutt strammes fremre skjefteskrue igjen.

Ettermarkedspiper tilbys av blant annet SIG Sauer, Våpensmia, Blaser, Heym, Lothar Walther og Schultz & Larsen. Piper får med forskjellige riflestigninger for å kunne stabilisere ulike kulevekter. For 6,5 mm piper fås blant annet riflestigningene 200, 210, 220 og 225 mm. Krappere stigning (lavere tall) kan stabilisere tyngre kuler, og for 6,5 mm kaliberet anbefales det at stigningen i alle fall er under 225 mm for DFS-bruk. Piper i 7,62 mm tilbys med 305 mm stigning, mens .22 LR Sauer piper har riflestigning på rundt 405 mm.^{[trenger referanse]}

I tillegg til 6,5x55 og .308 Win fås piper kamret for 6mm BR og 6mm XC kjøpt over disk. Eksempler på patroner som kan kamres ved ombygging med pipemuffe inkluderer .30-06 Springfield, 7×57 mm, 8×57 mm, .280 Rem, .22-250, .243 Win, 6.5-06, .260 Rem og 6,5 mm Creedmoor. Eksempler på patroner som i tillegg krever ombygging av magasin inkluderer 6.5-284, 6.5x64, .280 Rem AI, 6.5-06 AI og .284 Win.

Avtrekket er to-trinns med justerbart trykkpunkt mellom 1300 og 1700 gram (ca. 13-17 newton), og må stilles til minst 1500 gram for konkurranse i DFS. Fortrykksbevegelsen er justerbar mellom 1,5–4 mm, og avtrekkerposisjonen kan justeres til sammen 13 mm i lengde, horisontal og vertikal retning.

Det er kjent at det etter mye bruk kan samle seg en del skitt i avtrekket, hovedsakelig en blanding av messingspon og olje.^[9] Det er derfor vanlig å gjennomføre periodisk rens av avtrekket for å minske sjansen for funksjoneringsfeil.^[10]

Riflen kan leveres med eller uten sikter.

Forsikte

Forsiktet festes på enden av pipen og fås i 5 forskjellige høyder med 0.5 mm intervaller. Høyden måles fra toppen av pipa til hullkornsenter.^{[trenger referanse]} Den laveste typen forsikte er merket med 1 prikk, mens den høyeste typen forsikte er merket med 6 prikker:

• 1 prikk: 22.0 mm
• 2 prikk: 22.5 mm
• 3 prikk: 23.0 mm
• 4 prikk: 23.5 mm
• 5 prikk: 24.0 mm
• 6 prikk: 24.5 mm

3 prikker (23 mm c-c) leveres som standard. Om man ikke har nok klikk ved skyting på f.eks. 600 m (skyter for lavt) kan man bytte til et forsikte med færre prikker. Om man ikke har nok klikk ved skyting på 15 m (skyter for høyt) kan man bytte til et forsikte med flere prikker. Med 1 meter sikteavstand mellom for- og baksikte tilsvarer det å bytte til et sikte med en prikk mer tilsvare å senke treffpunktet med 0.5 mm⁄1 m = 0.5 mrad, altså 5 klikk med grovknepp.

Baksikte

Baksiktet festes med 11 mm-skinne på glidekassen og kan justeres i intervaller på 0.1 mrad (10 mm på 100 m) med merker for hver hundrede meter fra 100 til 600 m. Vanlig Busk-diopter har moturs høydejustering («CCW», engelsk for «counter clockwise») med 12 klikk per rotasjon (tilsvarende 1.2 mrad per runde) og medurs vindjustering («CW», engelsk for «clockwise») med 6 klikk per rotasjon (tilsvarende 0.6 mrad per runde). SIG Sauer leverer Busk-diopter og irisblender uten solfilter (0.8 - 2.0 mm) som tilleggsutstyr, og det finnes også mer presise ettermarkeds baksikter.

Antagelsen om at siktejusteringen tilsvarer 0.1 mrad er avhengig av at avstanden mellom korn og baksikte (hullavstand) er 830 mm på bakgrunn av at Buskdiopteret flyttes 1/12 mm per klikk. Med kortere hullavstand vil dermed kneppene bli noe grovere (altså over 0.1 mrad per knepp), mens lengre hullavstand vil gi noe finere knepp (mindre enn 0.1 mrad).

Busk-diopteret stammer fra Krag-Jørgensen og Mauser M67, hvor det var en av mange modeller av godkjente dioptre. Busk-diopteret ble opprinnelig designet av Gunnar Busk, og den originale varianten går noen ganger under navnet G. Busk. En enklere variant av Busk-diopteret ble utviklet til SIG Sauer 200 STR, dette diopteret kalles noen ganger Sauer-Busk.

Montering av kikkert

Det finnes også ettermarkedsmontasjer for optiske sikter med overgang fra 11 mm til picatinnyskinne, eller direktemontasjer for 11 mm-skinne. Riflen har også fester for mirage-bånd for å gjøre det enklere å skyte når pipen blir varm.

200 STR leveres med krysslaminert skjefte av bøk med justerbar kinn- og skulderstøtte slik at riflen kan tilpasses skytterens størrelse eller personlige preferanser. På undersiden av forskjeftet er det en langsgående UIT-rail hvor man kan montere reim- eller tofotfeste. Glidekassen har fire flater med tre tenner hver som går litt inn i skjeftet når festeskruene strammes til.

Glidekassen festes i skjeftet fra undersiden av to M6-bolter med 5 mm sekskantnøkkelhode. Anbefalt tiltrekkingsmoment på skjefteskruene er 4,5 Nm, og ved mye overtrekk av moment kan man risikere deformering av anleggsflaten. Ved montering strammes først bakerste skjefteskrue til oppgitt moment slik at glidekassen blir trukket bakover i kolben samme retning som rekylen går, deretter strammes fremre skjefteskrue til det samme momentet. Ettersom treverk beveger seg mener noen at momentet på skjefteskruene bør sjekkes med jevne mellomrom for maksimal presisjon.

Det finnes flere ettermarkedsstokker både til jakt og konkurranse. For eksempel tilbys tre- og komposittskjefter fra McMillan, GRS, KKC, Tyristubben, m.fl. Det finnes også ettermarkeds metallskjefter (chassis) fra Vision og LRD Design.

Mange konkurranseskyttere bedder riflen for mer stabil presisjon. I 2014 ble beddeblokk i aluminium godkjent for konkurranse i DFS, og konkurranseskyttere kan nå velge mellom manuell bedding med epoxy, søylebedding eller beddeblokk. Godt utført manuell bedding kan gi optimal presisjon, men slites over tid, mens beddeblokk nesten ikke har slitasje og gir trygghet med tanke på jevn presisjon over tid. For montering av beddeblokk freses det materiale ut av skjeftet før beddeblokken limes i skjeftet med epoxy. Den store anleggsflaten kan være med på at momentet til skjefteskruene ikke forandrer seg.

Vekten varierer med konfigurasjon. Original banekolbe i laminat veier rundt 1800-2000 gram. Banepipe i 6,5x55 veier rundt 2 kg avhengig av profil. Selve glidekassen med avtrekk og sluttstykke veier litt over 1 kg. Samlet gir dette, for en 200 STR i 6,5x55 mm med originalkolbe, banepipe og dioptersikter:

• Pipelengde 67 cm: ca. 5,5 kg
• Pipelengde 70 cm: ca. 5,8 kg
• Pipelengde 74 cm: ca. 6,1 kg

Det er mulig å legge inn blylodd fremme og bak i skjeftet. Maks tillatt vekt i DFS er 6,5 kg. Maksimal tillatt vekt for jegerklassen i NJFF jaktfelt er 5,5kg. Det er mulig å komme under 5,5kg ved å bruke tynn/kort pipe, lettere skjefte og lett kikkert.

6,5x55 mm, .308 og 6 mm Norma BR benytter samme sluttstykke og magasiner så det trengs kun pipebytte for å bytte mellom de tre kalibrene. Skal man bruke riflen i .22 LR eller 5,56x45 mm trengs det ombyggingssett med ny pipe, sluttstykke og magasiner. Ombyggingssett fås både i høyre og venstreutgave, og monteres av skytteren selv i glidekassen.

Ombyggingssett til .22 LR består av egen pipe, sluttstykke, magasinadapter og magasin. SIG Sauer leverer egne .22 LR-magasiner, men det finnes også ettermarkeds magasiner produsert av Engbo.

Noen opplever slark mellom de to hoveddelene av .22 LR sluttstykket, som fører til for stor låseavstand og dermed dårlig utkast. Dette kan utbedres ved å demontere sluttstykket og bygge opp med shims mellom de to hoveddelene.

Ombyggingssett til 5,56x45 mm består av egen pipe, sluttstykke og magasin.

Det selges kompletteringssett som består av glidekasse, skjefte, skjefteskruer og forsikte slik at man kan utvide et ombyggingssett til en komplett rifle. Kompletteringssett tilbys både i høyre, venstre og junior utgave. Kun ombyggingssett kan være tilstrekkelig i seg selv dersom man f.eks. stort sett driver med inneskyting med .22 LR om vinteren og uteskyting med 6,5x55 mm om sommeren, men dersom man driver med begge disipliner gjennom hele året synes mange det er mer praktisk med en komplett rifle til hvert bruk.

Det lages en egen juniorutgave med mindre skjefte og kortere pipe, hvor pistolgrepet er 3 mm tynnere, skjeftet 20 mm kortere og det er 7 mm kortere avstand frem til avtrekket. Juniorutgaven leveres både i 6,5x55 mm og .22 LR, men bare med 670 mm pipelengde.

Riflen leveres i en rekruttutgave i kaliber .22 LR med 580 mm pipelenge som er 600 gram lettere enn standardpipen.

200 STR produseres også under navnet SSG 3000 som brukes av politiets skarpskyttere. Den leveres kun i kaliber .308, og kan leveres med forskjellige syntetiske kolber. Avhengig av modell leveres SSG 3000 enten med 11 mm rail (lik 200 STR) eller med integrert picatinnyskinne (21,2 mm) uten tilt.

• Liste over skarpskyttergeværer
• Krag-Jørgensen
• Kongsberg KV59
• Kongsberg M67
• Tikka T3
• AG-3
• HK416

• YouTube - Hvordan bytte pipe på Sauer 200 STR - Skytterlinken
• YouTube - Sauer 200 STR - vedlikehold avtrekk - John Olav Ågotnes
• SIG Sauer – when it counts Arkivert 26. februar 2012 hos Wayback Machine.