Eksempel på en pistolpatron hvor hylsefikslengden regnes fra hylsebunnen til hylsemunningen (gjelder f.eks. 9x19 mm).
Låseavstand, noen ganger kalt kammerfikslengde eller lukkeavstand, sier noe om hvor romt kammeret er på et skytevåpen, og måles fra støtbunnen til datumlinjen som er den delen av kammeret patronen kamrer mot og som stopper den fra å bevege seg videre fremover.
Låseavstanden henger tett sammen med patronens hylsefikslengde, og forskjellen på disse kalles patronspill. Patronspillet bør hverken være for romt eller trangt. For lite patronspill kan føre til problemer med kamring og utdrag, mens for mye patronspill kan føre til hylsesprekk eller i verste fall hylseseparasjon.
På engelsk brukes begrepet headspace både om låseavstand (kammerfikslengde), hylsefikslengde og patronspill, og den engelske fagterminologien kan derfor være noe mindre presis enn den norske.[trenger referanse]
Ulike patrontyper
Ulike patrontyper har datumlinjen på forskjellige posisjoner på hylsen.
Rillet flaskehals: Fikserer på hylsens skulder (f.eks. 5.56x45 mm).
Rand: Fikserer på hylsens krage (f.eks. .38 Special).
Beltet: Fikserer på magnumbeltet (f.eks. .375 H&H).
Rillet rettvegget: Fikserer på munningen av hylsehalsen (f.eks. 9x19 mm).
Hylsefikselengde på forskjellige patrontyper. Fra topp: Rillet flaskehals, rand, beltet og rillet rettvegget.Med våpen kamret for sylindriske randpatroner (som .22 CB, .22 Short og .22 LR på bildet) er det som regel trygt å avfyre patroner med kortere hylse enn makslengden til kammeret.Med våpen kamret for koniske randpatroner (som .303 British på bildet) er det ikke trygt å avfyre kortere patrontyper.
Så godt som alle patroner har en flens i bunnen av hylsen kalt randen som utdrageren på våpenet griper tak i for å dra hylsen ut av kammeret.
Randpatroner (også kalt kragepatroner) har større diameter på randen enn resten av hylsen.
Rillepatroner har utdragersporet maskinert inn i hylsehodet, slik at randen har samme diameter som den tilstøtende delen av hylsen.
De fleste moderne patroner til selvladende våpen er rillepatroner. Rettveggede rillepatroner fikserer ofte hylsefikslengden på hylsens fremkant (som vist på bildet over). Dette krever at man er nøye med hylselengden på ammunisjonen. Randløse flaskehalspatroner kan fiksere på den koniske skulderen mellom halsen og den delen av hylsen med større diameter.
Noen store randløse magnumpatroner har et såkalt magnumbelte fremfor utdragersporet. Beltet har litt større diameter enn resten av hylsen slik at patronen kan fiksere på den fremste kanten av magnumbeltet. Det opprinnelige formålet med et slikt belte var å sikre nøyaktig fiksering av patroner med små skuldervinkler i tilfeller hvor det er vanskelig å sikre presis fiksering på skulderen. I praksis ligner dette på fikseringsfunksjon til en rand, men man unngår samtidig at patronene hekter seg fast i hverandre under mating. Magnumbelte blir brukt på patroner som .300 H&H Magnum og en del andre magnum-riflepatroner, derav navnet magnumbelte.
Noen mer eller mindre rettveggede patroner har ingen flaskehals å fiksere på, og slike sylindriske patroner bruker ofte hylsemunningen som datumlinje for hylsefiksering.
CIP-godkjenning av låseavstand og hylsefikslengde
Den europeiske standardiseringsorganisasjonen CIP bruker klassifiseringene randløs, rand, magnum, pistol, revolver og randtent for å klassifisere hundrevis av forskjellige patroner for skytevåpen.[1]
Kontroll av dimensjoner på fabrikkammunisjon utføres av produsentene selv etter retninglinjer beskrevet av CIP. Hylsefikslengde kontrolleres ikke ifølge disse retningslinjene (selv på randløse koniske patroner) ettersom det med moderne kvalitetssikring antas i de fleste tilfeller å være innenfor trygge rammer. Det legges da til grunn at en for lang patron ikke vil la sluttstykket låse, mens en for kort patron ikke vil ha nok støtte mot støtbunnen til at den vil avfyre.
Teori
Hylsen på en patron har mange funksjoner. Den mest åpenbare funksjonen er å være en beholder for krutt, kule og tennhette. I tillegg er hylsen forseglet mot støtbunnen, og vil ved avfyring utvide seg og på den måten også skape en forsegling mot kammerveggene slik at kruttgassene ikke skal kunne slippe bakover. Etter avfyring er hylsen konstruert for å trekke seg noe sammen igjen slik at den ligger noe løst i kammeret og dermed enkelt kan fjernes.
Sentertente patroner har tykkere vegger nær hylsebunnen for å forebygge utvidelse der hvor patronen ikke er fullt omsluttet eller har støtte, altså i glipen mellom kammeret og sluttstykket.[2]
Låseavstanden har en kritisk funksjon i alle skytevåpen, og kontrolleres på fabrikk av en kompetent tekniker med korrekt utstyr før våpenet tas i bruk. Hjemmeladere må i tillegg også ta hensyn til hylsefikslengden på ammunisjonen for å sikre passelig patronspill.
For mye patronspill gir lite støtte til patronen under avfyring, og kan i verste fall føre til at hylsebunnen eller tennhetten sprekker. Det vil da frigis gass under høyt trykk, hvilket kan forårsake brannskader fra kruttgassene eller kutt og øyeskader fra metallfragmenter som kommer mot skytteren og personer som står i nærheten.
Måleinstrumenter
Et sett med kammertolker: En gå-tolk (merket grønt) og en ikke-gå-tolk (markert med rødt).
Industristandarden for kontroll av låseavstand er ved hjelp av et sett med tolker som kalles gå- og ikke-gå-tolker[3] eller gåtolk/stopptolk (på engelsk go gauge og no-go gauge). Dette er patronspesifikke presisjonsverktøy som i utforming ligner på patroner, og er vanligvis laget av varmebehandlet verktøystål.
En tredje type tolk er en felttolk (engelsk field gauge) som er ment å brukes i felten for å kontrollere at målene på kammeret ikke går over de absolutte maksdimensjonene. Felttoker kan være er nyttige ettersom kammer og sluttstykke vil slites over tid, hvilket kan føre til at låseavstanden gradvis blir større enn fabrikkspesifikasjonene som måles med gå- og ikke-gå-tolkene.
Et sluttstykke som lukker på ikke-gå-tolken, men ikke på felttolken, er nær å være utrygg å skyte, og kan lettere gi feilfunksjon med patroner med litt feil hylsefikslengde.
Kammertolker brukes vanligvis ved at de settes manuelt inn under utdrageren på sluttstykkehodet, før man så fører tolken inn i kammeret og noterer seg om sluttstykket vil låse (eller eventuelt lukke seg, på våpen uten låsemekanisme). Det er viktig å bruke en liten og konsekvent mengde kraft for å lukke sluttstykket hver gang. Kammertolken skal ikke presses inn, men gli inn av sin egen vekt.[4] Man kan få en upresis måling av låseavstanden dersom det brukes mye kraft for å lukke sluttstykket.
Tabellen under beskriver bruken av de ulike tolkene:
Tolk
Hva den måler
Dersom sluttstykket lukker
Dersom sluttstykket ikke lukker
Gå
Minimum fabrikk-dimensjon
«OK». Patronspillet er større en minimums-spesifikasjonen.
«Ikke-gå». Lukkeavstanden er for kort. Sluttstykket vil ikke lukke på fabrikkammunisjon, hvilket kan resultere at hylsen ikke kommer inn i kammeret eller setter seg fast i kammeret.
Ikke-gå
Maksimal fabrikk-dimensjon
«Ikke OK». Patronspillet er større enn den maksimale spesifikasjon. Risiko for hylsespreng (hylsehodeseparasjon) og dertil frigjøring av gass under høyt trykk.
«Gå». Lukkeavstanden er mindre enn maksimal-spesifikasjonen.
Felttolk
Absolutt maksimum trygg låseavstand
Våpenet er utrygt å skyte. Patronspillet er større enn hva som kan anses som trygt. Stor risiko for hylsesprengning under skyting.
Som regel «OK». Patronspillet er mindre enn maksimum for hva som regnes som trygt ved bruk av fabrikkammunisjon. Riflen bør vurderes av en børsemaker for mulige justering av låseavstand.
Andre patronendimensjoner
Patronspill er ikke den eneste viktige dimensjonen for å sikre god funksjon. Andre viktige dimensjoner er patronens totallengde (med kule) og bunndiameter. Disse kan også være vesentlige for at en patron skal passe i et kammer, og måles i noen tilfeller av kammertolken.
Patroner som er svært nær kammermålene gir ofte bedre presisjon, mens patroner som er ørlite mindre enn kammeret ofte fungerer mer pålitelig.
