VM for pulje A («A-VM») ble arrangert i St. Petersburg i Russland fra 29. april til 14. mai2000 mens VM for lavere nivåer ble arrangert på forskjellige terminer i mars og april 2000.[1]
Turneringen var den siste uten direkte opp- og nedrykk mellom A- og B-puljen, som siden 1998 hadde vært erstattet av særlige kvalifiseringsturneringer for de seks lavest rangerte lagene i A-VM og de tre beste lagene i B-VM. Japan skulle spille en kvalifiseringsturnering for å avgjøre turneringens deltaker fra Fjernøsten.[1]
Fra 2001 var det planlagt en omfattende reform av VM-strukturen. B- og C-puljene (som ble omdøpt til henholdvist «1. divisjon» og «2. divisjon») skulle utvides fra åtte til tolv lag hver. Ingen lag rykket derfor ned fra B- og C-puljene mens flere lag rykket opp for å fylle ut de nye divisjonene.[1]
I gruppespillet kjempet seksten lage for poeng i round robin-grupper bestående av fire lag hver, hvor de to beste lagene i hver gruppe gikk videre. Disse åtte lagene avanserte til mellomrunden hvor de fire beste lagene fra hver gruppe avanserte til sluttspillet.[1]
Tsjekkia vant sin andre strake VM-tittel, og den tredje totalt, etter å ha slått Slovakia 5–3 i finalen. Slovakia spilte samtidig sin første VM-finale og tok dermed sine første VM-medaljer siden Tsjekkoslovakias oppløsning i 1993.[2] I kampen om bronsemedaljene vant fjorårets finalist Finland 2–1 over Canada.[3]Frankrike rykket ned til 1. divisjon i 2001.
For vertsnasjonen Russland var turneringen en fiasko. President Vladimir Putin, som tidligere hadde vært formann i VM-turneringens organisasjonskomité, hadde klart å overtale 14 NHL-stjerner til å delta i VM på hjemmebane og vinne gull, blant andre Pavel Bure, Aleksej Jasjin, Valerij Kamenskij og Sergej Gontsjar. På tross av dette gikk russerne på skjebnesvangre og overraskende tap mot Latvia (2–3), Sveits (2–3) og Belarus (0–1). Russerne endte dermed på en ellevteplass, hvilket var deres verste resultat noensinne. For første gang siden Sovjetunionen debuterte i VM i 1954 endte russerne ikke blant de åtte beste nasjonene i et ishockey-VM.[4][5]
Kilde: IIHF.net og Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023. Regler for rangering: 1) plassering i gruppen; 2) poeng; 3) målforskjell; 4) antall scorede mål; 5) seeding innen turneringen. (H) Vert
Som året før var det ingen direkte opp- og nedrykk mellom A- og B-puljen. Det ble arrangert tre kvalifiseringsturneringer for å avgjøre de siste seks plassene i mesterskapet. To grupper på fire lag hver spilte i Europa bestående av de fem lavest rangerte ikke-asiatiske lagene og de tre beste lagene i B-VM 1999. De to beste lagene i hver gruppe kvalifiserte seg til A-VM mens nummer tre i hver gruppe skulle spille en playoff-kamp om den siste plassen. De lavest rangerte lagene skulle spille i B-VM. Gruppe A ble arrangert i Sheffield i Storbritannia mens gruppe B ble arrangert i Amiens i Frankrike fra 11. til 14. november1999. En særlig kvalifiseringsturnering om den siste plassen reservert til et lag fra Fjernøsten ble arrangert i Aomori fra 4. til 5. september1999.
Norge og Storbritannia, som endte som nummer tre henholdsvis gruppe A og B, skulle spille en avgjørende playoff-kamp i Eindhoven i Nederland 14. desember 1999 om den siste plassen i A-VM. Norge beseiret Storbritannia 2–1 og kvalifiserte seg dermed til A-VM.[6][7][8]
Tyskland vant turneringen og rykket opp til A-puljen for 2001 (som fra 2001 ble omdøpt til «toppdivisjonen»). De var samtidig kvalifisert som vertsnasjon for toppdivisjonen i 2001. Formatet med kvalifiseringsturneringer ble avskaffet fra 2001 (med unntak av kvalifisering for Fjernøsten). Dette var samtidig siste år at B-puljen ble spilt med de tradisjonelle åtte lag. Fra 2001 ble puljen omdøpt til «1. divisjon» og bestod av to grupper med seks lag i hver. På grunn av utvidelsen av B-puljen til tolv lag hver var det intet nedrykk til C-puljen (som fra 2001 ble omdøpt til «2. divisjon»).
Ungarn vant C-VM. På grunn av omstrukteringen av VM-formatet rykket fire av turneringens ni lag opp til VM 1. divisjon for 2001, mens ingen lag rykket ned til 2. divisjon. Boikotten av Jugoslavia var nå opphevet og laget fikk derfor gjenoppta sin vante plass i C-puljen.[1]
Israel vant D-VM. På grunn av omstrukteringen av VM-formatet rykket sju av turneringens ni lag opp til VM 2. divisjon for 2001. De siste to lagene, Luxembourg og Tyrkia, ble opprinnelig igjen for å spille det som innledningsvist skulle hete «kvalifisering til 2. divisjon» (senere omdøpt til «3. divisjon»). Siden det ikke var et tredje lag for dem å spille imot valgte de ikke å delta i VM-systemet året etter for så å slutte seg til VM 2. divisjon i 2002 i stedet.[1]
^Tsjekkia hadde etter VM 2000 vunnet VM tre ganger (1996, 1999, 2000). Hvis man inkluderer Tsjekkoslovakias seks VM-titteler så blir dette samlet sett ni.