Forventningene til Sverige var store foran mesterskapet på hjemmebane og de startet gruppespillet lovende med seire mot blant annet Finland og USA. Sistnevnte kamp ble avgjort på spektakulær måte av Kent Nilsson, som i en kontring mot USAs målvakt John Vanbiesbrouck satte inn en legendarisk enhåndsscoring som senere skulle kopieres av Peter Forsberg i OL-finalen i 1994. Spesielt minneverdig var også den dramatiske kampen mot Canada, som Tre Kronor vant med 6–5 etter at en fristilt Johan Strömwall scoret det avgjørende målet noen minutter før full tid. NHL-stjernen Börje Salming spilte sitt første VM for Sverige siden 1973.
Sovjetunionen ble verdensmester for 21. gang og de tok også sitt 26. europamesterskap etter at de gikk ubeseiret gjennom gruppespillet og finalerunden. I europamesterskapet telte kampene mellom de europeiske lagene i den innledende serien. Ettersom resultatene fra gruppespillet ikke ble overført til mesterskapsrunden skulle turneringen avgjøres over de siste tre kampene. Forventningene økte og billettprisene nådde høye summer på det svarte markedet. Turneringen fikk imidlertid en anti-klimatisk avslutning hvor Sovjet hadde sikret VM-gullet to dager før turneringens siste kampdag. Canada vant sølv mens Tsjekkoslovakia tok bronse. Vertsnasjonen Sverige endte dermed på en skuffende 4. plass.[1][2]
Turneringen slo publikumsrekorden med 388 563 tilskuere i alt, eller 9 714 i snitt per kamp. Dettes skyldtes i stor grad den splitter nye nasjonalarenaen Globen i Stockholm, som ble beskrevet som den mest moderne idrettshallen i Europa. Svenska Ishockeyförbundet gjorde en nettofortjeneste på 33 millioner SEK.[1]
Mesterskapet ble avskjedsturneringen for den sovjetiske KLM-rekka, som ble ansett som verdens beste førstefemmer på 1980-tallet: Vjatsjeslav Fetisov og Aleksej Kasatonov (backer), Vladimir Krutov (venstre ving), Igor Larionov (senter) og Sergej Makarov (høyre ving). Formasjonen var mere defensiv og mindre produktiv enn vanlig i denne turneringen, men dominerte uansett mesterskapet. Lagkapteinen Fetisov hadde vært utestengt meste av sesongen av trener Viktor Tikhonov for å ha kritisert ham hardt i en artikkel for sin diktatoriske trenerstil. Lagkameratene støttet Fetisov og truet gjennom sovjetiske aviser og TV med å gå til streik, og Tikhonov ga etter og slapp Fetisov inn i varmen igjen.[1][3] Men konflikten med Fetisov var ikke på slutten av problemene. Stortalentet Aleksandr Mogilnyj, som mange forventet skulle bli landslagets neste store stjerne, lengtet etter å spille i NHL. Den 4. mai 1989, tre dager etter mesterskapets avslutning, ble Mogilnyj den første sovjetiske ishockeyspilleren til å hoppe av fra Sovjetunionen til Nord-Amerika og NHL. Mogilnyj møtte Don Luce og Gerry Meehan, to representanter for NHL-klubben Buffalo Sabres, i Stockholm og fløy den 5. mai fra Arlanda till John F. Kennedy internasjonale lufthavn i New York.[1][4]
Nye dopingavsløringer preget også verdensmesterskapet. USAs spiller Corey Millen testet i løpet av turneringen positivt for testosteron. Jevnfør IIHF-reglene skulle laget fratas poeng, men målene som ble scoret av det ikke-dopingtatte laget ble beholdt i resultatet. Dermed vant Tsjekkoslovakia 5–0 (faktisk poengsum 5–4) og Canada 8–0 (faktisk poengsum 8–2). Canadas Randy Carlyle kom også under mistanke, men da A- og B-prøvene hans ikke stemte ble han frikjent for mistanke.[1]
Turneringsformatet ble introdusert ved VM 1983 og var dermed uendret fra året før.[5][6]
Turneringsformat
I den innledende runden skulle de åtte lagene spille en enkeltserie (round robin) der alle lagene møttes en gang. De fire beste lagene avanserte deretter til mesterskapsrunden for å spille om medaljer. De fire lavest rangerte lagene skulle spille en nedrykksrunde om retten til å forbli i A-VM.[5] I europamesterskapet telte kampene mellom de europeiske lagene i den innledende runden.[7][8]
I nedrykksrunden spilte lagene en ny enkeltserie der lagene møttes en gang hvor laget som endte på sisteplass rykket ned til B-VM. Lagene i nedrykksrunden tok med poengene fra kampene spilt i den innledende runden.[5]
I mesterskapsrunden spilte lagene om verdensmestertittelen. Lagene spilte en ny enkeltserie der alle lagene møttes en gang. De tre beste plasserte lagene vant medaljer. Poengene og målforskjellen fra den innledende runden ble ikke overført til mesterskapsrunden, alle lag startet fra null poeng og 0–0 i målforskjell.[5]
Poengsystem
I alle kampene ble poengene utdelt som følger:[5][6]
2 poeng for seier
1 poeng til hvert lag i tilfelle av uavgjort
0 poeng for tap
Prosedyrer ved poenglikhet
I tilfelle av poenglikhet mellom to eller flere lag ble deres plassering avgjort av følgende tiebreakprosedyre:[9]
Innbyrdes oppgjør mellom lagene
Målforskjell i disse oppgjørene
Målkvotient (mål for dividert med mål mot) i disse oppgjørene
Målforskjell i alle spilte kamper
Målkvotient i alle spilte kamper
Høyest antall scorede mål i alle spilte kamper
Loddtrekning
Dommere
IIHF utnevnte følgende dommere og linjedommere til å dømme kampene under turneringen:[10]
Kilde: Podnieks, Nordmark, red. (2022). IIHF Media Guide & Record Book 2023. s. 236. Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) innbyrdes målforskjell; 4) innbyrdes målkvotient; 5) målforskjell i alle kamper; 6) målkvotient i alle kamper; 7) høyest antall scorede mål; 8) loddtrekning. Noter:
Kilde: Podnieks, Nordmark, red. (2022). IIHF Media Guide & Record Book 2023. s. 236. Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) innbyrdes målforskjell; 4) innbyrdes målkvotient; 5) målforskjell i alle kamper; 6) målkvotient i alle kamper; 7) høyest antall scorede mål; 8) loddtrekning.
Lagene spilte en ny enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Poengene og målforskjellen fra den innledende runden ble ikke overført til mesterskapsrunden, alle lag startet fra null poeng og 0–0 i målforskjell.[5]
Kilde: Podnieks, Nordmark, red. (2022). IIHF Media Guide & Record Book 2023. s. 236. Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) innbyrdes målforskjell; 4) innbyrdes målkvotient; 5) målforskjell i alle kamper; 6) målkvotient i alle kamper; 7) høyest antall scorede mål; 8) loddtrekning.
Kilde: Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023. Regler for rangering: 1) plassering i gruppen; 2) poeng; 3) målforskjell; 4) antall scorede mål; 5) seeding innen turneringen.
^Canada vant opprinnelig kampen 8–2 men resultatet ble omgjort til 8–0 på grunn av at USAs Corey Millen avga positiv dopingprøve for testosteron.«Championnats du monde 1989» (på fransk). Hockeyarchives.info. Besøkt 2. november 2015.
^Tsjekkoslovakia vant opprinnelig kampen 4–5 men resultatet ble omgjort til 0–5 på grunn av at USAs Corey Millen avga positiv dopingprøve for testosteron.«Championnats du monde 1989» (på fransk). Hockeyarchives.info. Besøkt 2. november 2015.
.jpg)
