PROFILPELAJAR.COM

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Sovjetunionen
Ishockey
	Vinter-OL
	Ishockey-VM
	Canada Cup
Konkurrerte for Det forente laget
	Vinter-OL

Viktor Tikhonov
Født	4. juni 1930; Moskva, russiske SFSR, Sovjetunionen
Død	24. nov. 2014 (84 år); Moskva, Russland
Beskjeftigelse	Ishockeyspiller, ishockeytrener
Barn	Vasilij Tikhonov
Parti	Rettferdig Russland; Sovjetunionens kommunistiske parti
Nasjonalitet	Russland; Sovjetunionen
Gravlagt	Vagankovskoje kladbisjtsje
Utmerkelser	14 oppføringer Leninordenen (1983); Æresordenen (2000); Oktoberrevolusjonsordenen (1988); 3. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (1996); Arbeidets røde fanes orden (1978); Ordenen folkenes vennskap (1981); Vennskapsordenen (2010); Merited Coach of the USSR (1978); Zasluzjennyj rabotnik fizitsjeskoj kultury Rossijskoj Federatsii (1993); Honoured coach of the RSFSR; Master of Sport of the USSR; Medaljen «For fortjenster i strid»; Medal "For Impeccable Service", 3rd class; Medal "For Impeccable Service", 2nd class
Høyde	180 cm
Posisjon	Back
Fatning	Venstre
	Klubber
	Trenerkarriere
1953–1963	HK Dynamo Moskva; (assistentttrener)
1967–1968	Sovjetunionens OL-lag (assistentttrener)
1968–1977	Dinamo Riga
1976	Sovjetunionens; Canada Cup-lag
1977–1991	Sovjetunionen
1992	Det forente laget (OL)
1993–1994; 2003–2004	Russland
	Signatur
	Viktor Tikhonov på Commons

Viktor Vasiljevitsj Tikhonov (russisk: Виктор Васильевич Тихонов; født 4. juni 1930, død 24. november 2014) var en sovjetisk og russisk ishockeyspiller og trener. Han spilte som back fra 1949 til 1963 og vant fire sovjetiske mesterskapstitler med HK VVS Moskva og HK Dynamo Moskva.

Han var en av de mest fremgangsrike sovjetisk-russiske ishockeytrenerne gjennom tidene. I den sovjetiske toppligaen ledet han HK CSKA Moskva til tolv gull på rad i perioden 1978 til 1989. Han var også trener for det sovjetiske landslaget i 1976 (under Canada Cup) og fra 1977 til 1992, hvor han ledet laget til åtte VM-gull (1978–1979, 1981–1983, 1986, 1989, 1990), to OL-gull (1984 og 1988), ett OL-sølv (1980), en Canada Cup-seier (1981) og seier i Challenge Cup 1979. Etter Sovjetunionens oppløsning ledet han også Det forente laget til OL-gull i 1992.

Tikhonov var kjent for sin diktatoriske trenerstil. Han utøvde nesten full kontrol over sine spilleres liv. Lagene han trente var isolerte 10-11 måneder om året og boede i barakker. Selvom han utad støttet sine spilleres ønsker om å få spille i National Hockey League (NHL) anklaget mange ham for å utnytte sine kontakter i den sovjetiske regjeringen til å forhindre spillerne i å reise. Fra slutten av 1980-tallet var Tikhonovs frykt for avhopping angivelig så stor at han ofte fjernet spillere fra laget hvis han mistenkte dem for å ville hoppe av, blant andre Pavel Bure, Valerij Zelepukin, Jevgenij Davydov og Vladimir N. Konstantinov i forkant av Canada Cup 1991. De hadde alle blitt draftet av NHL-klubber og Tikhonov fryktet at de kunne hoppe av som Aleksandr Mogilnyj og Sergej Fjodorov. Etter Sovjetunionens oppløsning myknet hans trenerstil betraktelig.

Hans sønn Vasilij Tikhonov (1958–2013) var også profesjonell ishockeytrener og arbeidet i Finland, USA, Sveits og Russland. Hans barnebarn, Viktor Tikhonov, var profesjonell ishockeyspiller fra 2004 til 2022 og spilte i løpet av karrieren blant annet i NHL, KHL og på det russiske landslaget, hvor han deltok i Vinter-OL 2014 og vant ett VM-gull og ett VM-sølv.

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 124911919, besøkt 15. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

Se også

Eksterne lenker

(de) Viktor Tikhonov – Munzinger Sportsarchiv
(en) Viktor Tikhonov – Olympedia
(en) Viktor Tikhonov – Eurohockey.com
(en) Viktor Tikhonov – Eliteprospects.com
(en) Viktor Tikhonov – Eliteprospects.com (personale)

[hash-93951b93ba9591b66e4d35ca04e8d35d92c55a16-1] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 124911919, besøkt 15. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]