The Pirate Bay (TPB) er en svensktorrentside, og ble mellom 2007 og 2009 omtalt som «verdens største BitTorrent-tracker».[3][4] Internettselskapet Alexa Internet rangerte i 2009 Pirate Bay som verdens 110. største nettsted (av alle typer nettsider),[5] mens det i 2022 var nummer 1696 på lista. [6] Det ble i 2009 anslått at The Pirate Bay hadde omtrent 25 millioner unike besøkende i måneden.[7] I 2017 ble plattformen dømt av Domstolen i Den europeiske union for brudd på opphavsrettslovene,[8] og svenske myndigheter, som tok beslag i domenet piratebay.se i 2015, la det ned i 2017. [9][10]
The Pirate Bay består av en katalog («BitTorrent index») der brukerne kan søke i torrent-filer andre brukere har lastet opp. Disse filene inneholder i seg selv ikke data, men kun beskrivelser av filene og opplysninger om hvor mange andre brukere som har dem. Brukerne kunne så laste ned torrent-filen, og ved hjelp av et eget program på datamaskinen sin sette i gang nedlastingen. Nedlastningen assisteres også av The Pirate Bays såkalte «tracker», en tjeneste som koordinerer datautveksling mellom brukerne som har filene og brukerne som ønsker dem.
Tjenestene som ble tilbudt av The Pirate Bay gjorde effektiv overføring av store mengder data mulig. Dette har både lovlige og ulovlige bruksområder, noe som har ført til at blant annet film- og musikkindustrien har brukt store ressurser på å få siden stengt ned. Mens bransjeorganisasjoner hevder at The Pirate Bay bedriver ulovlig piratkopiering i stor stil, mente personene bak nettstedet at virksomheten var fullt lovlig i Sverige. Dom i rettssakene i 2009, 2010 og i 2017 slo fast at det var ulovlig.
Nettstedet ble startet i 2003 av Piratbyrån-miljøet, og ble fra 2004 blitt drevet av Gottfrid Svartholm, Fredrik Neij og Peter Sunde. Disse personene ble, sammen med forretningsmannen Carl Lundström, stilt for retten i Sverige i februar 2009 anklaget for medvirkning til brudd på opphavsrettsloven. De ble dømt til ett års fengsel og 30 millioner i erstatning den 17. april 2009, men anket saken videre. Ankesaken kom opp 28. september 2010.[11]
Funksjonalitet
The Pirate Bays nettsider tillater brukerne å søke igjennom torrent-filer, små filer som inneholder metadata om de faktiske filene brukerne er interessert i. Disse torrent-filene kan lastes ned av brukerne, noe som muliggjør nedlasting av materiale fra de andre brukerne også.
Nettsidene katalogiserer torrentene i seksjoner som «Musikk», «Lydbøker», «Filmer», «Programmer : Windows», «Spill : Wii», «E-bøker» og så videre. Brukerne kan søke i selvvalgte kategorier, eller bla seg gjennom kategoriene i kronologisk rekkefølge. Pirate Bay har også en seksjon for pornografi, men brukerne må registrere seg for å få tilgang til denne. Registrering er gratis, og krever kun en e-postadresse. Registrerte brukere kan også laste opp sine egne torrenter, og legge inn kommentarer til andre brukeres opplastede torrenter.
Bruksvilkårene til The Pirate Bay tillater privatpersoner å bruke tjenesten gratis, mens bedrifter og andre selskaper trenger forhåndstillatelse, med mindre bruken er «åpenbart velmenende, det vil si spredning av kultur til sluttbrukerne». Pirate Bay legger også ansvaret på brukerne for ikke å bruke tjenesten til ulovlige aktiviteter.[12] The Pirate Bay fjerner aldri innhold etter klager om påstått ulovlig bruk, men legger derimot slike henvendelser ut til spott og spe i en egen «Legal threats»-seksjon.[13] Denne praksisen har blitt sterkt kritisert av blant annet Motion Picture Association of America.[14]
Teknisk plattform
Opprinnelig kjørte Pirate Bay på fire GNU/Linux-tjenere med en egenutviklet webserver kalt Hypercube. I 2005 var trafikken blitt såpass stor at eierne var nødt til å bruke mer avanserte teknologier, og nettstedet er nå basert på Lighttpd, PHP, MySQL, Sphinx, Memcache og Varnish.
The Pirate Bay brukte fra 2007 Opentracker som tracker-programvare. Trackeren støtter også SSL-kryptering av data, for å hindre avlytting av brukerne. Trackeren har også siden januar 2009 støttet IPv6.
Historie
Oppstarten
Gottfrid Svartholm, mannen med det praktiske ansvaret for oppstarten av The Pirate Bay.
Høsten 2003 var den organiserte piratbevegelsen i Sverige i sin oppstart, med Piratbyrån i førersetet. Deler av miljøet ville gjøre teori om til praksis, ved å ta den relativt ferske teknologien BitTorrent i bruk. Det praktiske ansvaret falt på Gottfrid Svartholm, som på den tiden arbeidet i Mexico by. Dette ble ansett som et trygt sted å starte opp, mye på grunn av byens enorme størrelse og at det lokale politiet sannsynligvis hadde mer alvorlige saker å ta seg av.[15]
Svartholm satte opp den nye trackeren på en ledig datamaskin i en kjeller, og den ble raskt populær. Trackeren het opprinnelig «Piratbyråns tracker», men fikk raskt navnet The Pirate Bay. Mot slutten av 2003 hadde trackeren så mye trafikk at eierne fikk alvorlige kapasitetsproblemer, og tidlig i 2004 ble Pirate Bay flyttet til Sverige. Her ble Fredrik Neij med på å drifte systemet. Senere i 2004 ble datidens største BitTorrent-nettsted suprnova.org stengt, noe som gjorde at nye brukere kom til Pirate Bay i hopetall. Dette førte til nye kapasitetsproblemer, noe som ble løst ved at entreprenøren Carl Lundström gikk inn med ressurser. Med Lundströms hjelp fikk The Pirate Bay den tekniske infrastrukturen som var nødvendig for å bli et virkelig globalt fenomen.[16]
Motstand fra Hollywood og raidet i 2006
Razziaen mot The Pirate Bay førte til stort oppstyr i Sverige, og var blant annet en viktig faktor i Piratpartiets kraftige vekst. Bildet viser en piratdemonstrasjon i Stockholm i juni 2006.
I mars 2006 begynte Hollywood å legge press på Sverige for å få stengt ned The Pirate Bay. Lobbyisten John G. Malcolm i Motion Picture Association hadde kjørt hardt på overfor statssekretær i justisdepartementet Dan Eliasson for å få Pirate Bay stengt. Svensk lov forbyr regjeringen å gripe inn i enkelttilfeller, men Eliasson og justisminister Thomas Bodström gav i april politiet en generell instruks om å fokusere på piratkopiering. Femti dager senere slo politiet til mot The Pirate Bay i en koordinert razzia som omfattet et titals steder i hele Sverige.[17]
Razziaen førte til at nettsiden forsvant fra Verdensveven samtidig som trackeren gikk ned. Hollywood gikk høyt ut etter aksjonen. – Dagens hendelser i Sverige fungerer som en påminnelse til pirater i hele verden om at det ikke finnes trygge havner for tyver på Internett, sa Dan Glickman, formann i Motion Picture Association of America. – Vi er glade for at myndighetene i Sverige har hjulpet oss å stoppe The Pirate Bay fra å fortsette det tøylesløse tyveriet av opphavsrettsbeskyttet materiale på Internett, fortsatte han.[14]
I razziaen var Neij og Svartholm blitt arrestert. Den tredje hovedpersonen, Peter Sunde, greide politiet imidlertid ikke å få fatt i. Sunde fikk et tidlig tips om at en razzia var på vei, og hadde straks begynt å ta sikkerhetskopier av alle torrenter. Før politiet rakk å stenge ned serverne rakk han å kopiere nesten alt han trengte til å starte opp igjen. Sunde brukte så sine kontakter til å skaffe et nytt sted The Pirate Bay kunne drives fra, og allerede ett og et halvt døgn etter razziaen var nettstedet oppe igjen i Nederland, utenfor det svenske politiets rekkevidde. Aksjonen lyktes dermed ikke med å stenge The Pirate Bay, men hadde faktisk motsatt effekt. Etter raidet endret Pirate Bay sine rutiner, slik at den tekniske infrastrukturen heretter ble spredt verden rundt, noe som i praksis umuliggjør videre politiaksjoner.[18]
Mediastunt
I januar 2007 var mikronasjonen Sealand lagt ut for salg. Personene bak The Pirate Bay kunngjorde at de ønsket å kjøpe stedet, slik at de kunne legge virksomheten dit. Til formålet ble nettsiden buysealand.com satt opp, der de bad folk donere penger til dette formålet.[19] Pirate Bay-gjengen samlet inn ca. 20 000 amerikanske dollar til saken, men mislyktes med å kjøpe Sealand. De annonserte deretter at de ville se seg om etter en øy de kunne kjøpe og legge virksomheten til, «gjerne i en del av verden der opphavsrettslover ikke står spesielt høyt på politiets prioritetsliste».[20]
I oktober 2007 fikk The Pirate Bay fatt i internettdomenet ifpi.com, et domene som tidligere hadde tilhørt antipiratorganisasjonen International Federation of the Phonographic Industry (IFPI). Pirate Bay uttalte i forbindelse med overtagelsen at de ville opprette en nettside kalt «International Federation of Pirates Interests» på domenet.[21] Kort tid senere bestemte imidlertid WIPO at domenet måtte overføres tilbake til IFPI.[22]
The Pirate Bay-forsiden da artisten Timbuktu la ut låta «Tack för kaffet» til gratis nedlasting på TPB.
På tross av platebransjens angrep på The Pirate Bay har flere artister valgt å bruke TPB som distribusjonsplattform for musikken sin. Disse stuntene har fått stor mediaoppmerksomhet. I 2007 la det svenske bandet Familjen ut låta «Det snurrar i mitt huvud» til gratis nedlasting på TPB. Før den svenske Grammis-utdelingen (tilsvarer Spellemann i Norge) takket Pirate Bay ved å oppfordre alle brukerne sine til å stemme på Familjen, noe som gjorde at Familjen vant foran svært populære band som The Ark og Kent.[23] I 2008 la rapperen Timbuktu ut låta «Tack för kaffet» på TPB. Stuntet fikk stor dekning i media, og Timbuktu fikk pryde hele nettstedets forside som takk.[24] Timbuktu fikk støtte i deler av det norske musikkmiljøet, og blant annet uttalte Kristoffer «Kriss» Tømmerbakke i duoen Erik og Kriss at det Timbuktu hadde gjort var «helt rått» og at det «viser virkelig at mannen har baller».[25] Kort tid senere valgte også det norske hiphop-kollektivet Gatas Parlament å gjøre sine nyeste CD og DVD-utgivelser tilgjengelig i flere formater på Pirate Bay. Don Martin i gruppa uttalte at han støttet fildeling, og begrunnet det med at fildeling «gir alle tilgang all verdens musikk, film og litteratur, uansett hvor man bor».[26] Samtidig var andre artister og aktører i musikkbransjen skeptiske. «Pirate Bay handler om organisert tyveri fra artistene […] Pirate Bay er en gjeng forretningsmenn som tjener penger på andre sitt arbeid. Timbuktu har valgt dette selv som låtskriver og opphavsmann og kan gjøre det han vil. Men Pirate Bay legger ut andres musikk uten å spørre om lov og det er det som er problemet», sa Jarle Savio i EMI, samtidig som hiphoperne i Karpe Diem uttalte at «det er stor forskjell på om du legger ut klærne dine til salgs på Finn.no, eller om jeg gjør det».[26]
Arboga-kontroversen
I etterkant av drapene i den lille byen Arboga i 2008 la en av TPBs brukere ut politiets obduksjonsbilder av de drepte barna på The Pirate Bay. Faren til barna forsøkte å få bildene fjernet, mens Peter Sunde i The Pirate Bay uttalte at ikke synes det var deres oppgave «å bedømme om noe er etisk eller uetisk eller hva andre mennesker vil legge ut på nettet».[27] Publiseringen av disse bildene på The Pirate Bay var lovlig etter svensk lov,[28] men saken ble likevel slått stort opp i media. Dette førte til at Sunde valgte å delta i en debatt om saken på Sveriges Television. Sunde var på forhånd lovet at debatten skulle ha en mer prinsipiell karakter, og at foreldre og involverte i saken fra Arboga ikke skulle delta. Debatten tok imidlertid en uventet vending for Sunde da faren til de drepte barna fikk legge frem saken sin over telefon, og Sunde ble bedt om å kommentere farens utspill.[29] Saken var svært belastende for Sunde, som hadde fått en mengde drapstrusler, og i etterkant av TV-debatten gikk han hardt ut mot SVT.[30] The Pirate Bay anklaget også mediene for kynisme i forbindelse med oppstyret, og påpekte at mediaoppmerksomheten hadde gjort at antallet brukere som hadde lastet ned bildene hadde gått fra ca. 100 til 20 000.[31] Programleder Janne Josefsson, redaktør Katarina Sahlin og prosjektleder Lena Laurén i SVT beklaget i etterkant hendelsen, men The Pirate Bay valgte likevel å kutte ut all kontakt med media.[32] Håndteringen av saken fra SVTs side førte også til kritikk mot den svenske statskanalen. Eirik Solheim i NRKbeta omtalte medienes håndtering av saken som en «heksejakt»,[29] mens Anders Mildner i Sydsvenskan mente at mediene spredte «feilaktige opplysninger» og lot «følelsene styre».[32]
Rettssaken i 2009
To av de tre Pirate Bay-frontfigurene: Fredrik Neij og Peter Sunde i forbindelse med rettssaken i 2009.
Beslagene fra razziaen i 2006 førte til tiltale høsten 2008. Gottfrid Svartholm, Fredrik Neij og Peter Sunde ble sammen med Carl Lundström tiltalt for å ha «gjort ett upphovsrättsligt skyddat fonogram tillgängligt för allmänheten samt den 28 februari 2006 i Stockholm också främjat att andra personer framställt exemplar av fonogrammet.»[33] De tiltalte risikerte inntil to års fengsel og fikk dessuten et erstatningskrav på ca. 110 millioner kroner mot seg.[34] Rettssaken startet i februar 2009, og et par dager ut i rettssaken ble tiltalen endret. Pirate Bay-frontfigurene ble tilslutt kun tiltalt for tilgjengeliggjøring, og ikke lenger for eksemplarfremstilling.[33]
Rettssaken fikk stor mediaoppmerksomhet. Den britiske avisen The Guardian omtalte den som «en av de mest høyprofilerte rettssakene om brudd på opphavsrett på flere år», samtidig som billetter til rettslokalet ble solgt på svartebørsen for 500 svenske kroner.[35]Sveriges Television satset tungt på å dekke rettssaken, og overførte lyden fra rettssaken live på Internett. Dette var første gang i Sverige at en rettssak ble sendt direkte på nett.[36] Alle de fire tiltalte ble den 17. april dømt i første rettsinstans til ett års fengsel og til å betale 30 millioner svenske kroner i erstatning.
Razzia i desember 2014
Den 9. desember 2014 utførte svensk politi en razzia på en serverpark i Stockholm som blant annet huset The Pirate Bay. Politiet tok beslag i en del datautsyr.[37][38][39][40][41][42] Ifølge nettstedet TorrentFreak førte dette til en økning på mellom fem og ti prosent i trafikken til andre fildelingssider.[43]
The Pirate Bay ble online igjen 1. februar 2015 med ny logo.
Dokumentarfilm
I 2013 ble den svenske dokumentarfilmen TPB AFK: The Pirate Bay Away From Keyboard om fildelingsnettstedet The Pirate Bay utgitt. Den er regissert av Simon Klose. Dokumentaren forteller hvordan Peter Sunde, Gottfrid Svartholm Warg og Fredrik Neij tenker, og følger rettssaken som ble reist mot dem.[44][45]
Dommene i 2017
I 2015 saksøkte en rekke rettighetshavere Internetleverandøren Bredbandsbolaget, og hevdet de måtte blokkere piratebay.se. [46] Domstolen mente dette ikke var leverandørens oppgave, og rettighetshaverne tapte saken og måtte betal saksomkostninger.
Grunnleggerne av The Pirate Bay, hevdet hele tiden at de leverte en slags søketjeneste, og ikke kunne holdes ansvarlig for å peke på materiale som var beskyttet av opphavsretter.[8] I 2017 avgjorde Domstolen i Den europeiske union at The Pirate Bay kategoriserte trackere, slettet ugyldige trackere og filtrerte noen typer innhold, og at The Pirate Bay var viktig for å fremme det ulovlige innholdet.[47] Lagmannsretten "Svea hovrätt" avgjorde samme år at internettleverandører kan anses som medskyldige og Bredbandsbolaget måtte stenge for piratebay.se.[48] I 2018 ble det klart at også Telia måtte stenge for piratebay.se. [49]
Amerikanske myndigheter stengte ikke ned ThePirateBay.org, og den levde fremdeles i 2022. [50]
I 2017 ble det avslørt at PirateBay.org åpnet for mining gjennom java-script, og at brukernes maskiner ble brukt til å utvinne kryptovaluttaen Monero. [51]
Referanser
Rydell, Anders og Sundberg, Sam: Piratarna : De svenske fildelarna som plundrade Hollywood. Ordfront : Stockholm, 2009. ISBN 978-91-7037-320-6
.jpg)
.jpg)
.jpg)
