Le Midi består stort sett av de tradisjonelle områdene Akvitania, Languedoc og Provence.[1] Noen ganger settes skillet mellom Nord- og Sør-Frankrike ved ei linje som går omtrent fra La Rochelle ved Atlanterhavet og østover mot Italia over byene Clermont-Ferrand og Lyon. Skillet mellom Nord- og Sør-Frankrike settes andre ganger ved 45 grader nord. På et monument som markerer breddesirkelen i Pont-de-l'Isère i departementet Drôme står det å lese at "ici commence le Midi”.[2] Byen Valence litt lenger sør kalles "la porte du Midi
[3] I sør avgrenses Sør-Frankrike av Spania ved Pyreneene og i øst av Italia og Alpene.[1] Sør-Frankrike grenser altså til både Middelhavet og Atlanterhavet. Sør-Frankrike har for det meste middelhavsklima, og en måte å definere området på, er at Sør-Frankrike strekker seg så langt nord som det er mulig å dyrke oliventrær.[1] En snevrere definisjon begrenser Midi til Sørøst-Frankrike,
[4] mer eller mindre tilsvarende det historiske Provence.
Sør-Frankrike tilsvarer stort sett det tradisjonelle landområdet som kalles Oksitania, der det snakkes oksitansk, fransk: langue d'oc, til forskjell fra langues d'oïl i Nord-Frankrike. Landskapene Auvergne og Limousin er likevel normalt ikke sett på som en del av Sør-Frankrike. Ved Pyreneene har det vært påvirkning fra baskisk kultur i områdene mot atlanterhavskysten og katalansk kultur i Roussillon ved Middelhavet, mens italiensk kultur har vært gjeldende ved Nice. Området ved Nice ble en del av Frankrike først i 1860.[1]
Midi kan bety både sør og middag/midt på dagen på fransk.[5] Betegnelsen Midi kommer fra mi (midt) og di (dag) på gammelfransk, jamfør begrepet Mezzogiorno for Sør-Italia. Tidspunktet for middagstid var synonymt med retning sør, fordi i Frankrike, som på hele den nordlige halvkule nord for den nordlige vendekrets, står sola i sør klokka 12.00. Tilsvarende var det også i mellomfransk, der meridien kan bety både "middag" og "sør".
