PROFILPELAJAR.COM

Smithfield
	Inngangen til Smithfield Market
Land	Storbritannia
Konst. land	England
Distrikt	City of London
Admin. grevskap	Stor-London
Seremon. grevskap	Stor-London
Status	Sted i London
Postnummer	EC1
	; Smithfield; 51°31′07″N 0°06′12″V
	Smithfield på Commons

Smithfield er et område i det sentrale London, på grensa mellom City of London og bydelen Islington. Smithfield er mest kjent for det store kjøttmarkedet sitt. Smithfield er innenfor valgkretsen Farringdon. Hovedgaten i området er West Smithfield.^[1]^[2]

Et antall City-institusjoner er lokalisert i området, slik som sykehuset St Bartholomew's Hospital (grunnlagt 1123), Charterhouse, et historisk kompleks av bygninger med opphav fra 1300-tallet, og Livery Halls, som inkluderer en rekke tradisjonelle yrker, organisasjoner og laug. Smithfields kjøttmarked er datert tilbake til 900-tallet og er nå Londons eneste gjenværende engrosmarked i kontinuerlig drift siden middelalderen.^[3] Området har også Londons eldste bevarte kirke, St Bartholomew-the-Great, grunnlagt i 1123.^[4]

Smithfield har vært stedet hvor mange kjettere og politiske rebeller har blitt henrettet i århundres løp.^[5] Blant dem var den skotske patriot William Wallace og mange religiøse avvikere. Wat Tyler, lederen for bondeopprøret i England i 1381, ble også drept her.

Historie

I middelalderen var det området som nå heter Smithfield referert til som Smooth Field («glatte marker»). Det var da et bredt, gresskledd område lokalisert utenfor Londons bymurer som strakte seg til den østlige bredden av elven Fleet (en av Themsens sideelver, i dag skjult under Londons gater). Gitt den lette tilgangen til beitemarker og vann, etablerte dette området seg som et marked for kjøp av kjøtt og tamdyr. Stedet beholdt denne posisjonen i bortimot tusen år. Mange lokale stedsnavn er tilknyttet handelen med husdyr, gatenavn som «Cow Cross Street» og «Cock Lane» er fortsatt benyttet, men andre som «Chick Lane», «Pheasant Court», og «Goose Alley»^[6] har forsvunnet fra kartet etter betydelige endring av området Smithfield i viktoriatiden.

Som et stort åpen plass utenfor bymurene med nær City, ble Smithfield et populært sted for offentlige samlinger. i 1374 holdt Edvard III en ridderturnering i sju dager ved Smithfield for å glede sin yngre elskerinne Alice Perrers. Muligens var den mest berømte turnering i middelalderen den som ble arrangert i 1390 av kong Rikard II.^[7] Jean Froissart, i hans fjerde bok i Chroniques, rapporterte at seksti riddere kom til London for delta i to dager, «fulgt av seksti adelskvinner, rikt pyntet og kledt.»^[8] Turneringen med proklamert av herolder over hele England, Skottland, Hainaut, Tyskland, Flandern og Frankrike for å rivalisere de turneringer som ble arrangert av kong Karl VI av Frankrike i paris noen få år tidligere.^[9] Geoffrey Chaucer overvåket forberedelsene til turneringen som klerk for kongen.^[10]

Sammen med Tyburn var Smithfield i århundrer det fremste stedet for offentlige henrettelser av kjettere og politiske avvikere i London. Den skotske motstandsmannen William Wallace ble henrettet i 1305 på det stedet som er gaten West Smithfield. Han ble henrettet på grusomt vis som forræder, til tross for at han aldri hadde sverget troskap til den engelske kongen. Markedet var møtestedet før bondeopprøret i England i 1381, og det var der opprørernes leder, Wat Tyler, ble drept av William Walworth, Lord Mayor av London den 15. juni 1381.^[11]

Religiøse avvikere og opprørere, både katolikker og protestanter, ble dømt til den under kronens ulike religiøse kursendringer som begynte med kong Henrik VIII. Rundt femti protestanter og tilhengere av religiøse reformer ble henrettet ved Smithfield under det harde styret til Maria I. I 1665, under pestepidemien som herjet byen, ble Smithfield brukt til å anlegge massegraver.

Her ble også det årlige klesmarkedet Bartholomew Fair avvikla over tre dager omkring Bartolomeusdagen fra 1133 og helt fram til 1855 – udødeliggjort i Ben Jonsons skuespill Bartholomew Fair. I seinere år er Bartholomew Fair blitt forsøkt pustet nytt liv igjen som en gatefestival.

Markedet som Smithfield er mest kjent for, har stått her siden 1174, og var opprinnelig et marked for levende dyr, ettersom slakting og tilhørende garving ikke ble tolerert i City. Fram til 1855 vokste virksomheten i takt med byen, og på mandag før jul kunne så mange som 30 000 dyr bli presset inn på området for slakting, og bakken «dekte nesten til anklene av møkk og griseri; en tjukk skodde uopphørlig stigende fra de dampende dyra», slik Charles Dickens beskrev det i romanen Oliver Twist .

I 1855 ble livdyrmarkedet flytta til Caledonian Road, mens Smithfield fortsatte som et reint kjøttmarked. Nye bygninger ble reist i italiensk stil, tegnet av arkitekten Horace Jones.

Mot slutten av den andre verdenskrig ble Smithfield truffet av en bombe, 110 mennesker ble drept – mange av dem var londonere som sto i kø for å få utlevert kjøttrasjonen sin.^[12]

I 1963 ble Smithfield utvidet med et fjørfemarked, og i 1990 førte nye hygienekrav til en større ombygging, slik at leveranser går direkte inn på kjølelager, der et automatisert transportsystem sørger for videre fordeling. I tillegg til kjøtt og fjørfe omsetter Smithfield også ost og delikatesser av ulike slag, og Central Markets – som det heter i dag – er nå et av Europas mest moderne matmarkeder.

Referanser

^ «West Smithfield Rotunda Garden» Arkivert 31. januar 2018 hos Wayback Machine., City of London
^ Omdøpt i 1889 for å unngå forveksling med Smithfield i Tower Hamlets, nå kalt for East Smithfield.
^ «Visitor Information» Arkivert 29. januar 2018 hos Wayback Machine., Smithfield Market
^ «Great St Bartholomew» Arkivert 31. januar 2018 hos Wayback Machine., Greatstbarts.com
^ Dunton, Larkin (1896): The World and Its People. Silver, Burdett. s. 24.
^ Rocque, John (1746): London, Westminster and Southwark, Segmentene 59–60 (Ark D1, seksjonene 8–9). Arkivert fra originalen Arkivert 23. mai 2013 hos Wayback Machine. den 23. mai 2013.
^ Lindenbaum, Sheila (1990): «The Smithfield Tournament of 1390 », Journal of Medieval and Renaissance Studies. 20 (1), s. 1–20.
^ Froissart, Jean: «The Count d'Ostrevant attends a great tournament in London and gets into trouble», Chronicles. ISBN 0-14-044200-6.
^ Thornbury, Walter (1878): «XLII. Smithfield» Arkivert 10. september 2014 hos Wayback Machine., Old and New London: Volume 2. s. 339–344.
^ Patterson, Lee (1991): Chaucer and the Subject of History. Routledge. p. 93. ISBN 0-415-07315-4.
^ Hobbs, Jeff: «The History of the Peasants' Revolt» Arkivert 4. april 2007 hos Wayback Machine., Britannia History.
^ Grady, Derrick (14. november 2003): «The V2 at Smithfield Market», WW2 People's War, BBC.