PROFILPELAJAR.COM

Samuel von Pufendorf
Født	8. jan. 1632; Dorfchemnitz (Zwönitz) (Kurfyrstedømmet Sachsen, Det tysk-romerske rike)
Død	26. okt. 1694 (62 år); Berlin (Markgrevskapet Brandenburg, Det tysk-romerske rike)
Beskjeftigelse	Jurist, filosof, historiker, universitetslærer, samfunnsøkonom, skribent
Utdannet ved	Universitetet i Leipzig; Friedrich-Schiller-Universität Jena; Gymnasium St. Augustin
Søsken	Esaias Pufendorf
Nasjonalitet	Kurfyrstedømmet Sachsen; Sverige
	Samuel von Pufendorf på Commons

Samuel von Pufendorf (født 8. januar 1632 i Dorfchemnitz i Sachsen, død 26. oktober 1694 i Berlin) var en tysk jurist, naturrettsfilosof og historiker. Han var bror til diplomaten Esaias Pufendorf.

Liv og virke

Bakgrunn

Han studerte fra 1645 teologi i Leipzig, men slo snart over mot jusen, fra 1656 ved Friedrich-Schiller-Universität Jena. Her fokuserte han særlig på rettslærens etiske innhold. Etter et opphold i København gikk turen videre til Leiden og Heidelberg.

Akademisk løpebane

I Heidelberg fikk Pufendorf verdens første professorat i natur- og folkerett (jus naturae et gentium). Pufendorf fikk i 1668 et professorat ved Lunds universitet i Sverige, og fra 1677 hadde han stilling som kongelig historiograf i Stockholm. I disse årene forfattet han noen av sine filosofiske hovedverk.^[9] Han hadde også embetsoppgaver direkte under kongen. Fra 1688 var han kongelig historiograf i Berlin under Friedrich Wilhelm, kurfyrsten av Brandenburg.

Pufendorf hører idehistorisk til de tenkerne som innledet opplysningstiden. For Pufendorf burde statssystemet bygge på visse naturlige lover – såkalt naturrett.

Pufendorf var en etterfølger av den hollandske naturrettsfilosfen Hugo Grotius. Disse to var blant 1600-tallets fremste retts- og moralfilosofer, og ble oppfattet som talsmenn for universelle moralske og naturlige menneskerettigheter. Pufendorfs tenkning hadde i sin tur meget stor innflytelse på den skotske opplysningen og på Adam Smith.

Som Francis Hutcheson og Smith mente også Samuel von Pufendorf at mennesket strebet etter sitt eget beste, men er avhengig av andre for å klare seg. Mennesket bør derfor være et sosialt vesen, og naturloven foreskriver hvordan mennesket skal opptre overfor andre i samfunnet. Sosiale og samfunnsbyggende handlinger er i overensstemmelse med naturloven, og den naturlige lov lar seg bare «genom förnuftets ljus utletas».^[10] Pufendorf mente at alle mennesker er i stand til å forstå naturloven, en tenking som Hutcheson også forfektet, og senere Adam Smith. Allerede Pufendorf mente at en rekke økonomiske relasjoner mellom mennesker burde følge naturens lov, slikt som kjøp, salg, lån, kollektiv finansiering, m.m.^[11]

Verker (utvalg)

De jure naturae et gentium libri octo. – Hildesheim : Olms, 2001 <Repr. d. Ausg. Frankfurt 1711>
De officio hominis et civis prout ipse praescribuntur lege naturali. – Buffalo, N.Y. : Hein, 1995 <Repr. d. Ausg. 1673>
De statu imperii germanici ad Laelium fratrem, dominum Trezolani, liber unus, Genf (Den Haag) 1667 (veröffentlicht unter dem Pseudonym "Severini de Monzambano Veronensis")
Elementorum Iurisprudentiae Universalis Libri Duo. – Buffalo, N.Y. : Hein, 1995 <Repr. d. Ausg. Jena 1660>
Einleitung zu der Historie der vornehmsten Reiche und Staaten, so itziger Zeit in Europa sich befinden, Frankfurt a. M. 1684.
Commentariorum De Rebus Suecicis ab Expeditione Gustavi Adolphi in Germaniam ad Abdicationem usque Christinae, 1686
Über die Natur und Eigenschaft der christlichen Religion und Kirche in Ansehung des bürgerlichen Lebens und Staats, 1687
De Rebus Gestis Friderici Wilhelmi Magni Electoris Brandenburgici Commentariorum Libri, posthumt 1695

Litteratur

Michael Seidler: «Pufendorf's Moral and Political Philosophy» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy
(de) Harry Breßlau: «Pufendorf, Samuel». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 26, Duncker & Humblot, Leipzig 1888, s. 701–708.
(de) Klaus Luig: «Pufendorf, Samuel.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 21, Duncker & Humblot, Berlin 2003, ISBN 3-428-11202-4, s. 3–5 (digitalisering).
Denzer Horst: Moralphilosophie und Naturrecht bei Samuel Pufendorf. – München : Beck, 1972.
Epstein, James A.: Political Writings of Samuel Pufendorf. – Oxford : Univ. Pr., 1994. ISBN 0-19-506560-3.
Krieger, Leonard: The Politics of Discretion : Pufendorf and the Acceptance of Natural Law. – London : Chicago Univ. Pr., 1965.
Rabe, Horst: Naturrecht und Kirche bei Samuel von Pufendorf. – Tübingen : Fabian, 1958
Welzel, Hans: Die Naturrechtslehre Samuel Pufendorfs. – Berlin : de Gruyter, 1958 <Repr. d. Ausg. Jena 1928>

Referanser

^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Samuel Freiherr von Pufendorf, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Samuel-Freiherr-von-Pufendorf, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d Svenskt biografiskt lexikon, «Samuel Pufendorf, von», Svensk biografisk leksikon-ID 7421^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 51044^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Babelio, Babelio forfatter-ID 127774^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Roglo, Roglo person ID p=samuel;n=von+pufendorf^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Autorités BnF, BNF-ID 12016115d^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Samuel Pufendorf, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pufendorf-samuel, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Bo Sandelin (red), Det ekonomiska tänkandets historia, Stockholm 1995, side 25.
^ Samuel von Pufendorf, De jure naturae et gentium libri octo, Clarendon / Oxford University Press 1934, oversatt og gjengitt i: Bo Sandelin (red), Det ekonomiska tänkandets historia, Stockholm 1995, side 25.
^ Bo Sandelin (red), Det ekonomiska tänkandets historia, Stockholm 1995, side 26.