PROFILPELAJAR.COM

Sakarja (hebraisk: זְכַרְיָה – Zĕḵaryâ; i bibeloversettelsen fra 1930 Sakarias) er en av profetbøkene i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamente, og listes som den nest siste boken. Den er tilskrevet profeten Sakarja, og er inkludert blant de mindre profetene. Sakarjas virketid skjedde i tiden etter det babylonske fangenskap, på den tidene da israelittene forsøkte å gjenoppbygge landet og Jerusalem. Hovedtemaet i Sakarjaboken (som i Haggais bok) er det nye tempelets betydning for endetidens Jerusalem som er verdens midte: «Den dagen skal det skje at renner levende vann ut fra Jerusalem, den ene halvpart til havet i øst, den andre halvpart til havet i vest. Slik skal det være både sommer og vinter. Da skal Herren være konge over hele jorden. Den dagen skal Herren være én og hans navn det eneste.» (14:8)^[2]

Nesten 70 år etter fangenskapet måtte israelittene tåle stor motgang og undret seg om de profetiske løftene om et nytt Jerusalem noen gang ville bli oppfylt. Sakarjas bok svarte på dette gjennom flere drømmevisjoner. De merkelige bildene minnet folket om at de måtte være trofaste til pakten det nye Jerusalem og fred på jorden ville bli oppfylt.^[3]

Historisk kontekst

Som Jeremia og Esekiel var Sakarja ikke bare en profet, men også medlem av en prestefamilie. Han ble født i Babylon under fangenskapet og var blant de som kom tilbake til Judea i tiden 538/537 f.Kr. under lederskapet til Serubabel og Josva.^[4]

Sakarjas profetier skjedde under styret til Dareios den store, konge av Persia,^[5] og var samtidige med profeten Haggai.^[6] Esekiel og Jeremia skrev før Jerusalems fall, men fortsatte med profetier i den tidlige epoken av fangenskapet. Forskere mener at Esekiel, med hans blanding av seremoni og visjon, var en stor innflytelse på visjonene til Sakarja.^[7] I motsetningen til mange andre profeter er Sakarja særskilt i å datere hans skrifter (520–518 f.Kr.).

Friheten kom til israelittene i fangenskapet i Babylon da Kyros den store beseiret babylonerne og inntok Babylon i 539 f.Kr. I 538 f.Kr. slapp Kyros jødene fri og lot dem reise hjem til sitt hjemland. De første vendte tilbake under ledelse av Serubabel. Etter at Kyros døde i 530 f.Kr. ble Dareios konge. Han delte riket inn i ulike deler håndtert av guvernører. Serubabel ble utpekt av Dareios som guvernør over distriktet Yehud Medinata («provinsen Judea»).

Under Dareios’ tid ble også Sakarja opp, sentrert på gjenoppbyggingen av tempelet. I motsetningen til babylonerne var Perserriket interessert i å holde et godt forhold mellom vasaller og deres overherre. Det var en politikk som virket for perserne, og jødene var også fornøyde, som velsignelse fra Gud.^[8]

Profeten Sakarja

Navnet Sakarja har betydningen «Gud husker».^[9] Ikke mye er kjent om hans liv utover hva som nevnes i boken som bærer hans navn. Det har vært spekulert om hans farfar Iddo var leder for en prestefamilie som kom tilbake sammen med Serubabel,^[10] og at Sakarja selv kan ha vært prest i tillegg til profet. Dette støttes av hans interesse for tempelet og presteskapet, og fra Iddos prekener som omtales i Krønikebøkene.^[11]

Apokalyptisk litteratur

Kapitlene 9–14 av Sakarjas bok er et tidlig eksempel på apokalyptisk litteratur. Selv om den ikke er fullt utviklet som de apokalyptisk visjonene som er beskrevet i Daniels bok, inneholder 9–14 apokalyptiske elementer. Et av temene er beskrivelsene av Herrens dag ved den siste krigen da «Herren skal dra ut og føre krig mot disse folkeslagene slik han før har ført krig på stridens dag.»^[12] Disse kapitlene inneholder en «pessimisme om nåtiden, men optimisme for framtiden basert på forventningen om en endelig guddommelig seier og den påfølgende omformingen av kosmos.»^[13]

Struktur

Boken deles vanligvis i tre deler:

A. 1-9: Ur-Sakarja (1:1; 1:7; 7:1 jf. henvisning til kong Dareios den stores regjeringstid og ordformelen: «kom Herrens ord til Sakarja»)
B. 9-11: Deutero-Sakarja (jf. overskriften «Et domsord» i 9:1)
C. 12-14: Trito-Sakarja (jf. overskriften «Et domsord» i 12:1)

Tilblivelse

Det at kapitlene 1-8.9-11.12-14 stammer fra forskjellige epoker er forskningen enig om.

Antakelsen om at de ikke stammer fra samme hånd er mulig å gjøre seg utfra en del observasjoner, og da særlig overskriftene i 9:1 og 12:1. De nevner ikke slik som i 1:1 omstendighetene for nedskrivingen (tid og personer), det vil si profetien er anonym. Likevel er det en rekke forbindelseslinjer (aggadisk eksegese?) mellom delene: I begge spiller Sionstradisjonen en viktig rolle (2:5; 9:8; 14:11), en tid forbundet med paradisisk fruktbarhet (8,12; 14,6.8), de som er eksil skal vende hjem (8,7; 10,9f), hedningefolkene skal straffes (1:18-21; 14:12), og/eller omvende seg til Herren (2:11; 8:20.22; 14:16), Herren vil utøse sin ånd (4:6; 12:10) og sende sin Messias (3:8; 9:9f). Det er altså ikke grunn til å tro at det er en tilfeldighet at delene står sammen, men heller arbeidet til en Sakarja-skole som har arbeidet under andre omstendigheter (Dog er det ikke en verbal sammenheng). Selve integrasjons-prosessen ser mest sannsynlig ut til å ha skjedd samtidig med Tolvprofetbokens sammenstilling (jf. Malakis bok 1:1), det vil si før 240 f.Kr.
Det at kapitlene 9-11 og 12-14 har forskjellig tilblivelseshistorie støttes av det språklige (9-11 er tvers igjennom en helhetlig enhet) og det innholdsmessige (12-14 er mer apokalyptisk farget og Jerusalemsentrert).
Også 1-8 er ikke en enhetlig tekst. Det er blant annet allmenn konsensus om at Visjon IV del a er et innskudd fra senere tid. Sannsynligvis av prestelig interesse.
Overskriftene i 1:1-7 og 7:1 plasserer Sakarja i de første årene av tempelets gjenoppbygging (520-518 f.Kr.). Således blir Sakarja parallellisert med Haggai og Esra 5:1; 6:14. Det er faktisk mulig at den syvfoldige visjonssyklusen går tilbake til ham selv (muntlig forkynnelse er mulig å spore).
9-11 er mulig å plassere i hellenistisk tid (300-tallet f.Kr.), da 9:1-8 spiller på Aleksander den stores seierstog og 12-14 på 200-tallet.

Referanser

^ Nettbibielen: Sakarjas bok 6:1–8
^ Nettbibelen: Sakarjas bok 14:8
^ «About Zechariah», The Bible Project
^ «Zechariah», Biblica
^ Nettbibelen: Sakarjas bok 1:1
^ Meyers & Meyers (1987), s. 183.
^ Meyers & Meyers (1987), s. 30
^ Meyers & Meyers (1987), s. 31-32
^ «Zechariah», Behind the Name
^ Nettbibelen: Nehemjas bok 12:4
^ Se eksempelvis Andre krønikebok 12
^ Nettbibelen: Sakarjas bok 14:3
^ Coogan (2009), s. 353

Litteratur

Coogan, Michael D. (2009): A Brief Introduction to the Old Testament. New York: Oxford University Press
Meyers, Carol L.; Meyers, Eric M. (1987): Haggai, Zechariah 1–8: The Anchor Bible. Garden City, Doubleday and Company Inc., ISBN 978-0-385-14482-7