I jødedommen, kristendommen og islam blir Esekiel anerkjent som en hebraisk profet. I jødedommen og kristendommen blir han også sett på som forfatteren av Esekielboken, som omfatter profetier om ødeleggelsen av Jerusalem og jødenes tilbakevending til Israels land.
Navnet Esekiel betyr «Gud er sterk» eller «Gud styrker».[2]
Forfatteren av Esekiels bok presenterer seg selv som Esekiel, sønnen til Busi, født i en prestefamilie (kohen).[3] Foruten å identifisere seg selv, gir forfatteren en dato for det første guddommelige møtet som han presenterer: «i det trettiende året, på den femte dagen i den fjerde måneden».[4] Esekiel beskriver sitt kall til å være profet ved å gå i detalj om hans møte med Gud og «fire levende skapninger» med fire hjul som holdt seg ved siden av skapningene.[5]
Oppholdet i Babylon
Ifølge Bibelen bodde Esekiel og hans kone under det babylonske fangenskapet på bredden av Kebar-kanalen i Tel Abib nær Nippur[6] sammen med andre eksil fra kongedømmet Judea.[7] Det er ingen omtale av at han hadde noen avkom.
Kronologi
Esekiels «trettiende år» er gitt som det femte året for Judeas kong Jojakins eksil av babylonerne,[8] med årene etter eksilet i 598 f.Kr., det vil si fra 597 til 593 f.Kr. Den siste nedskrevne profetien til Esekiel dateres til april 571 f.Kr.,[9][10] seksten år etter ødeleggelsen av Jerusalem i 587 f.Kr. På grunnlag av datoer gitt i Esekiels bok, kan spennvidden hans av profetier beregnes å ha skjedd i løpet av omtrent 22 år, med begynnelse i 593 f.Kr.[11]
Den arameiskeTargum om Esekiel 1:1 og det rabbinske verket Seder Olam Rabba («Verdens store orden») fra 100-tallet e.Kr. (kapittel 26) sier begge at Esekiels syn kom «i det trettiende året etter at Josjia av Juda ble presentert for en lovbok som ble oppdaget i tempelet», sistnevnte fant sted omtrent på tidspunktet for Josjias reformer i 622 f.Kr.,[12] kort tid etter ble Jeremia kallet til til profetisk tjeneste en gang rundt 626 f.Kr.[13] Hvis «det trettiende året» i Esekiels bok 1:1 i stedet refererer til Esekiels alder, så ble han født rundt 622 f.Kr. og var femti år gammel da han fikk sitt siste syn.[10][12]
Utenombibelske tradisjoner
Jødisk tradisjon
Monument til Holocaust-overlevende ved Yad Vashem i Jerusalem; sitatet er Esekiel 37:14: «Jeg gir dere min ånd så dere blir levende, og lar dere finne hvile i deres eget land.»Russisk ikon av profeten Esekiel holder en bokrull med profetien sin og peker på «den lukkede porten» (1700-tallet, Ikonostasis til klosteret på øya Kizji, Russland)
Ifølge jødisk tradisjon skrev ikke Esekiel sin egen bok, Esekiels bok, men profetiene hans ble samlet inn og skrevet av Den store forsamlingen (hebraisk: כְּנֶסֶת הַגְּדוֹלָה).[14]
Esekiel, i likhet med Jeremia, sies av Talmud[15] og Midrasj[16] å ha vært en etterkommer av Josva ved hans ekteskap med proselytten og den tidligere prostituerte Rahab. Noen uttalelser funnet i rabbinsk litteratur antyder at Esekiel var sønn av Jeremia, som ble (også) kalt «Busi» ettersom han ble foraktet av jødene.[17]
Det ble sagt at Esekiel allerede var aktiv som profet mens han var i Israels land, og han beholdt denne gaven da han ble forvist sammen med Jojakin og de fremste i landet til Babylon.[18]Josefus hevder at hæren til Nebukadnesar II av Babylonia forviste tre tusen mennesker fra Judea,[19] etter å ha avsatt kong Jojakin i 598 f.Kr.
Abba ben Joseph bar Ḥama (Rava) uttalte i den babylonske Talmud at selv om Esekiel beskriv utseendet til Guds trone (Merkaba), er dette ikke fordi han hadde sett mer enn profeten Jesaja, men snarere ettersom sistnevnte var mer vant til slike visjoner, da forholdet mellom de to profetene er forholdet mellom en hoffmann og en bonde, hvorav den sistnevnte alltid vil beskrive et kongelig hoff mer blomstrende enn den første, for hvem slike ting ville være kjent.[20] Esekiel, som alle de andre profetene, har bare sett en uklar refleksjon av den guddommelige majestet, akkurat som et dårlig speil reflekterer gjenstander bare ufullkomment.[21]
Ifølge midrasj Shir HaShirim Rabbah var det Esekiel som de tre fromme mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego,[22] spurte om råd om hvorvidt de burde motstå Nebukadnesars befaling og heller velge døden ved ild enn å tilbe hans idol.
Først åpenbarte Gud for profeten at de ikke kunne håpe på en mirakuløs redning; hvorpå profeten ble svært bedrøvet, siden disse tre mennene utgjorde «resten av Judea». Men etter at de hadde forlatt profetens hus, helt fast bestemt på å ofre livet til Gud, mottok Esekiel denne åpenbaringen:
«Da de gikk ut foran Esekiel, åpenbarte Den Hellige seg, velsignet være ham, seg og sa: ’Esekiel, hva tror du at jeg ikke vil stå ved siden av dem? Jeg vil absolutt stå ved dem.’ Det er det som står skrevet: «Så sa Herren Gud: Også om dette vil jeg gi rett til Israels hus» (Esekiel 36:37).[23] «Men forlat dem og ikke si noe til dem. Jeg vil la dem fortsette intetanende’.»[24]
Sankt Bonaventura tolket Esekiels uttalelse om «den lukkede porten»[27] som en profeti om inkarnasjonen: «porten» som betegner jomfru Marias lukkede morsliv[28] og «prinsen» med henvisning til Jesus. Dette er en av lesningene på Vesper på Theotokos’ store høytider i de østlige ortodokse og bysantinske katolske kirkene.
Dette billedspråket finnes også i den tradisjonelle katolskejulesalmen «Gaudete» («Gled dere») og i et ordtak av Bonaventura, sitert av Alphonsus Maria de' Liguori: «Ingen kan komme inn i himmelen med mindre av Maria, som gjennom en dør.»[29] Billedspråket gir grunnlaget for konseptet om at Gud ga Maria til menneskeheten som «Himmelporten» (derav innvielsen av kirker og klostre til Porta Coeli), en idé som også ble lagt ut i bønnen Salve Regina («Hils den hellige dronning»).[30]
John B. Taylor har kreditert emnet med å formidle den bibelske forståelsen av Guds natur.[31]
Islamsk tradisjon
Irakiske jøder ved graven til Esekiel i Al-Kifl på 1930-tallet
Esekiel (arabisk: حزقيال; Ḥazqiyāl) er anerkjent som en profet i islamsk tradisjon. Selv om han ikke er nevnt ved navn i Koranen, har muslimske lærde, både klassiske[32] og moderne[33] innbefattet Esekiel i lister over islams profeter. Koranen nevner en profet kalt «Dhū al-Kifl» (ذو الكفل). Selv om Dhu al-Kifls identitet er omstridt, blir han ofte identifisert med Esekiel.
Påståtte graver
Al Kifl
Esekiels grav er en struktur som ligger i dagens sørlige Irak nær Al Kifl, og som antas tradisjonelt å være Esekiels siste hvilested.[34] Det har vært et pilegrimssted for både muslimer og jøder. Etter den jødiske utvandringen fra Irak, opphørte jødisk aktivitet i graven, selv om en nedlagt synagoge fortsatt er på plass[35] I dag utgjør den en del av den islamske Al-Nukhailah-moskeen hvor jøder er utstengt.[36]
Ergani
En grav i distriktet Ergani i provinsen Diyarbakır i Tyrkia er også antatt å være hvilestedet til profeten Esekiel. Det ligger 5 km fra sentrum på en høyde, æret og besøkt av de lokale muslimene, kalt Makam Dağı.[37][38]
^Taylor, John B. (1976): Ezekiel. Downer's Grove, Illinois: Inter-Varsity Press. Series: The Tyndale Old Testament Commentaries. ISBN0-87784-884-X; s. 39-41.
^Ibn Kutayba, Ukasha, Tabari, Ibn Kathir, Ibn Ishaq, Masudi, Kisa'i, Balami, Thalabi og mange flere har alle anerkjent Esekiel som en profet
^Den største dybden til figuren er gitt av Abdullah Yusuf Ali i hans kommentar 2743: «Hvis vi aksepterer at ’Dhul al Kifl’ ikke er et epitet, men en arabisk form av ’Esekiel’...»
