Tidlig lærte han seg å spille en rekke musikkinstrumenter som gitar, bassgitar, cello, piano, keyboard, synthesizer, orgel, harmonium, flageolett (en fløyte) og trommer. I 1969 dannet han sammen med Rick Davies bandet Supertramp. Hans lyse tenorstemme var en kontrast til Davies' mørkere barytonstemme. En særegenhet er hans gamle harmonium(et pumpeorgel). Dette brukte han opp gjennom årene på flere sanger, bl.a. «Breakfast in America», «The Logical Song», «Two of Us» og deler av «Fool's Overture». Det siste albumet han spilte inn med Supertramp var …Famous Last Words… (1982). På denne siste platen spilte han inn balladen «Know Who You Are», hans første soloinnspilling, der han spilte alle instrumentene selv. Han fortsatte med denne instrumentale allsidigheten i sin solokarriere, men han hentet også inn andre musikere.
Hans solokarriere fra 1984 har resultert i tre studioalbum, et konsertalbum og en DVD-utgivelse. De senere årene har han turnert hyppig i Nord-Amerika og Europa.
8. oktober kom albumet In the Eye of the Storm, (A&M Records). Albumet solgte ca. 2 millioner eksemplarer og er Hodgsons største kommersielle suksess som soloartist.
Roger Hodgson komponerte, sang, arrangerte og produserte In the Eye of the Storm, i tillegg spilte han alle instrumentene selv, med noen få unntak som trommer og fretless bassgitar på et par låter.
Hai Hai ble utgitt. (A&M Records)
Albumet floppet totalt, og få dager etter utgivelsen falt Hodgson og brakk begge håndleddene med den følge at albumet ikke kunne promoteres av artisten selv.
På dette albumet forlates den tradisjonelle Supertramp-sounden til fordel for 80-tallslyder med synthesizere, elektriske trommer og lignende.
For tilhengere av Supertramp finnes det likevel høydepunkter, som for eksempel balladene «Puppet Dance» og «Land Ho», sistnevnte ble skrevet sammen med Supertramp-partner Rick Davies i 1974, men var ikke utgitt tidligere.
Rekken av kjente studiomusikere på dette albumet er lang, blant andre trommeslager Carlos Vega, bassist Leland Sklar, trommeslageren Jeff Porcaro fra Toto, David Paich og Steve Porcaro som begge spilte keyboard og synthesizere i Toto, bassist Nathan East senere også han i Toto, samt en musiker som ble kalt «Joseph Pomfret» – et delvis psevdonym brukt av Roger Hodgson selv, og som er deler av hans egentlige lange navn.
Innleder samarbeid med Rick Davies i forbindelse med en av A&M records grunnleggere (Jerry Moss) feiret 25-årsjubileum. De jobbet med låtene "You Win I Loose" og "And The Light". Samarbeidet havarerte, men nevnte låter ble senere utgitt av Supertramp på albumet "Some Thing Never Change" i 1997.
Bandet "YES" gir ut albumet "TALK". Roger Hodgson skrev låten "Walls" sammen med Trevor Rabin. På albumet er det ikke Roger Hodgson som synger, men låten er senere utgitt av "Trevor Rabin" på albumet "90124", og der synger Roger Hodgson.ertramps saksofonist, klarinettist og keyboardist John A. Helliwell.
Albumet Rites of Passage ble utgitt på eget selskap (Unichord) etter omtrent ti års pause. Det var et konsertalbum innspilt høsten 1996 med blant andre sønnen Andrew Hodgson og Supertramps saksofonist, klarinettist og keyboardist John A. Helliwell.
Han bidro med sang på låtene «The Elements» og «The Will of God» på albumet til rockeoperaen Excalibur: La Legende Des Celtes (som på norsk betyr: «Excalibur: Kelternes Legende»).
Open the Door ble utgitt av EPIC-Frankrike.
Ifølge CD-omtaler i media lignet dette albumet mer på Supertramp enn det Supertramp selv gjorde på samme tid. Albumet solgte til platina i Frankrike
Han holdt sin første konsert på over tyve år i sitt fødeland England, i London. Konserten ble filmet, men det førte ikke til noen utgivelse, men planene ble videreført året etter.
Hans solokonsert (med kun en gjesteartist på saksofon og keyboard) i Montreal i Canada ble filmet og DVD-en Take the Long Way Home ble utgitt, foreløpig kun i Canada, og gikk umiddelbart til topps på salgslistene der. Etter 7 uker ble det solgt mer enn 10 000 eksemplarer og platina mottas. Soloturneen fortsatte med opptredener blant annet i Danmark.
Det ble et langt turneår hvor Roger Hodgson spilte mer enn 60 konserter. Parallelt med dette var det mye oppmerksomhet i media i forbindelse med Supertramps jubileumsturné 70-10. Hodgson ønsket å være en del av denne, men Rick Davies sa nei.[6]
Albumet Classics Live ble utgitt. Albumet inneholder ti låter fra Hodgsons lange karriere, her i akustisk format, med band og symfoniorkester. Per november 2010 er albumet kun tilgjengelig via nedlasting fra Hodgsons offisielle nettsted.
DVD-en Take the Long Way Home ble sertifisert til gull for 25 000 solgte eksemplarer i Tyskland.
