Roar Ljøkelsøy (født 31. mai1976 i Orkdal) er en norsk skihopptrener og tidligere skihopper. Han la opp etter 2009/10-sesongen. Han har fire VM-titler i skiflyging og har vunnet elleve enkeltrenn i verdenscupen, som var flest av mannlige norske skihoppere inntil han ble forbigått av Halvor Egner Granerud 21. november 2021.
Roar Ljøkelsøy i Zakopane i 2003
Karriere
Ljøkelsøy debuterte i mesterskapssammenheng under OL 1994, men leverte ikke gode prestasjoner på Lillehammer. I lagkonkurransen var Norge blant medaljefavorittene, men Ljøkelsøys svake hopping spolerte medaljesjansene og Norge endte på fjerdeplass. Også i Nagano fire år senere var han også på det norske laget som igjen endte på fjerdeplass i lagkonkurransen. Under Vinter-OL 2002 var Norges hopplandslag nede i en bølgedal, og endte helt nede på 9.-plass i lagkonkurransen. Stort bedre gikk det ikke i de individuelle konkurransene hvor Ljøkelsøy havnet på 18.-plass i liten bakke og 32.-plass i stor bakke.
I 2002 ble det gjort grep for å få norsk hoppsport tilbake på sporet, og den meritterte finske hopptreneren Mika Kojonkoski ble hentet inn.[2] Hans inntreden var det som skulle til for at Ljøkelsøy skulle få sitt gjennombrudd i verdenstoppen, og i januar 2003 vant han sin første verdenscupseier 26 år gammel.
Han holdt et jevnt høyt nivå i de to påfølgende sesongene, og kom begge gangene på andreplass i verdenscupsammendraget, bak Janne Ahonen.[3] Sesongen 2003/04 vant han sju av de siste 11 verdenscuprennene, og endte bare 10 poeng bak Ahonen.
