Kart over løpetRandy Schranz klatrer over tregrensen .Monster Tajima elbil som ble vist i 2013 på løpets fanfest i Colorado Springs, USA.Sébastien Loeb med sin Peugeot 208 T16 i Pikes Peak i 2013Suzuki Grand Vitara (alias Escudo) i 2006
Pikes Peak International Hill Climb (PPIHC), også kjent som The Race to The Clouds er et årlig bil-og motorsykkelløp til toppen av Pikes Peak i Colorado, USA. Løpet går gjennom 156 svinger, klatrer 1 440 meter fra start ved Mile 7 på Pikes Peak Highway, til mål på 4 300 m, en stigning på gjennomsnittlig 7,2 %.[1] Den bestod av både grus og asfalt, men siden august 2011 er den helt asfaltert og som et resultat holdes alle etterfølgende løp på asfalt fra start til mål
Løpet er selvfinansiert og har funnet sted siden 1916.[1] Det startes i en rekke klasser: lastebiler, motorsykler og firhjulinger. Ofte er mange nye klasser blitt prøvd og forkastet fra år-til-år. I gjennomsnitt er det 130 konkurrenter. PPIHC arrangeres av Pikes Peak Auto Hill Climb Educational Museum som organiserer dette årlige motorsportsarrangementet.
Historie
Tidlig historie
Den første Pikes Peak Hill Climb ble foreslått av Spencer Penrose som hadde bygget om den smale transportveien til den mye større Pikes Peak Highway
Martin Schanche deltar
I 1984 stilte de første europeiske deltakere i PPIHC, den norske rallykjørerMartin Schanche (Ford Escort Mk3 4x4) og den franske rallykjørerMichèle Mouton (Audi Sport quattro), og dermed startet en ny æra for de europeiske lagene i det nesten ukjente amerikanske løpet. Men Schanche klarte ikke å sette ny banerekord på grunn av en punktering like før mål, Mouton (sammen med sin Rally-VmkartleserFabrizia Pons fra Italia) vant åpen klasse, men klarte ikke å slå den nåværende rekorden.
I 1989 kom en prisbelønnet kortfilm om 1988-løpet
av den franske regissøren Jean-Louis Mourey. Filmen med tittelen Climb Dance filmet innsatsen til den tidligere finskerallyverdensmesterAri Vatanen da han vant løpet på en rekordsettende tid med sin turboladede Peugeot 405 Turbo-16.
Asfaltering av motorveien
Byen Colorado Springs begynte å asfaltere motorveien i 2002 etter å ha tapt en rettssak mot Sierra Club. Lokale myndigheter asfalterte om lag 10 % av veien hvert år etter rettssaken. I 2011 var det siste løpet med uasfalterte deler. Om lag 25 % av strekningen.[2][3]
Hill Climb-mester Rod Millen advarte og mente det ville sette en stopper for løpet. Imidlertid, i 2012, var det 170 deltakere sammenlignet med 46 på samme tid i 2011.
Fremveksten av elbiler
Løpet i 2012 bød på mange uvanlige hendelser, nemlig en lengre løype enn noen gang tidligere, den lengste løpsdagen i løpets historie. Løpet i 2012 var det 90. i løpets historie og gikk første gang på bare asfalt og det ble satt flere rekorder, blant annet samlet tid-rekorden ble satt først av Romain Dumas i åpen klasse, for bare å bli slått senere på dagen av Rhys Millen, sønn av den berømte Rod Millen, i Time Attack-klassen. Nobuhiro Tajima som vant i 2011 i elbil, ble overraskende opprørt da bilen hans tok fyr i den nedre delen av løypen som forårsaket at han måtte bryte. Et av de uvanlige høydepunkter og et bevis på at asfalt har endret løpet var da Mike Ryan veltet i en hårnålssving kalt "W" , kjørte inn i rekkverket da han ikke klarte å gjennomføre en tre punkts sving, men fortsatte løpet og forbedret sin gamle rekord med 5 sekunder.[4] Jeremy Foley kjørte av veien i Devil's Playground i sin Mitsubishi Lancer
i 2013 ble tidligere rekorder knust av WRC-legenden Sébastien Loeb, med tiden 8:13.878, mens Rhys Millen endte på andre plass med 9:02.192, og slo sin egen rekord med mer enn 44 sekunder.[5] Jean-Philippe Dayrault kom på tredjeplass med tiden 9:42.740, og Paul Dallenbach på fjerde med tiden 9:46.001, noe som gjorde at fire deltakere slo sine rekorder fra foregående år.
2015 var første gang i historien at en elektrisk bil vant alle klasser. Andreplassen ble også en elbil. Allerede i 2014 vant elbiler 2.- og 3.-plass.[6][7][8] I et intervju med vinneren, Rhys Millen, sa han at han hadde mistet strøm til bilens bakre motor før halvgått løp, og hadde forventet at hans tid ville være 30 sekunder bedre.[9]
Nobuhiro Tajima er Suzuki SX4 i hans rekordløp i 2011 på tiden 9:51Ralph Murdock i veteranklassen (RMVR modifisert) på tiden 12:51.004 i en 1970 Chevrolet
^abPPIHC race overview, «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. juli 2014. Besøkt 6. juni 2015.Parameteren |archiveurl= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |archivedate= støttes ikke av malen. (hjelp)
^«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. juni 2015. Besøkt 23. desember 2016.Parameteren |archiveurl= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |archivedate= støttes ikke av malen. (hjelp)
