PROFILPELAJAR.COM

Sébastien Loeb
	;
	World Rally Championship info
Nasjonalitet	Fransk
Aktive år	1999–2013, 2015, 2018–2020
Lag	Citroën, Kronos Total Citroën, Hyundai
WRC rallier	181
Mesterskap	9 (2004, 2005, 2006, 2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012)
Seiere	80
Podium plasseringer	120
Etappeseiere	935
Poeng	1778
Første WRC-løp	Rally Frankrike 1999
Første seier	Rally Tyskland 2002
Siste seier	Rally Monte-Carlo 2022
Siste WRC-løp	Rally Hellas 2022

Sébastien Loeb
Født	26. feb. 1974 (50 år); Haguenau
Beskjeftigelse	Rallyfører
Nasjonalitet	Frankrike
Utmerkelser	Ridder av Æreslegionen (2006–); L'Équipe Champion of Champions (2009)
	Sébastien Loeb på Commons

Sébastien Loeb (født 1974) er en fransk rallyfører, og ni ganger verdensmester, som kjører for Ford i WRC. Han holder en rekke rekorder innenfor WRC, inkludert flest VM-titler med ni, og flest enkeltseire med 80. Han har også vunnet Race of Champions tre ganger (2003, 2005 og 2008) og tok en 2.-plass under 24-timersløpet på Le Mans i 2006. Loeb har i løpet av sin WRC-karriere tatt del i 18 WRC-titler, ni førertitler og ti konstruktørtitler. Han vant også X Games i rallycross i 2012. Fra 2016 til 2018 kjørte han VM i rallycross.

WRC-karriere

Citroën

Tidlig karriere

Loeb debuterte i 1996 og deltok for første gang i VM i 1999. I 2003, Loebs første fulle rally-sesong, oppnådde han bedre resultater enn stallkameratene Colin McRae og Carlos Sainz, begge tidligere verdensmestre. Tittelen det året gikk derimot til nordmannen Petter Solberg, mens Loeb endte på en 2. plass i sammendraget. Dette hang sammen med at han i årets siste løp, Rally Storbritannia, ikke fikk lov til å presse Solberg ettersom Citroën ville sikre sin plass i konstruktørmesterskapet, noe de også gjorde.

2004

I 2004 var Loeb ute etter å endelig vise at han kunne vinne VM, noe han gjorde i knusende stil. Tittelen sikret han allerede på hjemmebane med en 2. plass i Frankrike, to runder før slutt. Han ble aldri ordentlig utfordret av noen etter at Solberg brøt tre løp på rad i midten av sesongen. Han tok seks WRC-seire i løpet av sesongen, og tangerte dermed Didier Auriol.

2005

I 2005 forsvarte Loeb tittelen med stor overbevisning etter at han dro fra alle utfordrere, hovedsakelig Solberg og Marcus Grönholm, ved å vinne seks løp på rad i midtsesongen. Med dette satte han ny rekord i antall seire på rad. Den tidligere rekorden tilhørte Timo Salonen med fire. Han vant alt i alt 10 løp i løpet av sesongen, enda en rekord. Han satte også en uslåelig rekord når han vant alle etappene i et rally, Rally Frankrike 2005.

2006

I 2006 trappet Citroën ned fabrikkstøtten, ettersom de skulle utvikle den nye Citroën C4 i forkant av 2007-sesongen. Han kjørte derfor for privat-teamet Kronos Total Citroën. Dette hindret ikke Loeb i å ta sin tredje strake tittel, til tross for at han måtte stå over de siste fire rundene grunnet brukket arm, etter en terrengsykkel-ulykke. Han vant til slutt VM ett poeng foran Grönholm, etter at Grönholm mistet sjansen når han ble nr. 5 i Rally Australia. Loeb vant åtte av de 12 løpene han kjørte, og tok andreplass i de resterende fire.

2007

Etter tre sesonger hvor han dominerte feltet ble 2007-sesongen en større utfordring. Marcus Grönholm, som mot slutten av sesongen annonserte at han ville legge opp ved sesongslutt, ga Loeb kamp helt til døra, men igjen gikk Loeb triumferende ut av sesongen. Han vant dermed sitt fjerde strake førermesterskap, hans første uten sin trofaste Citroën Xsara, men nå bak rattet til en Citroën C4. Han vant åtte løp på vei mot tittelen.

2008

Nå som Grönholm var borte og Solberg fortsatt befant seg i en trøblende Subaru Impreza, var det Grönholms arvtager i Ford, Mikko Hirvonen som viste seg å være Loebs største trussel mot en femte strake tittel. Tidlig i sesongen byttet de to på å lede førermesterskapet, men etter at Loeb ble den fjerde ikke-skandinavier til å vinne Rally Finland var det igjen Loeb som kom endte på toppen. Loeb vant seks av de syv resterende løpene etter Finland, og vant til slutt tittelen med 19 poeng ned til Hirvonen. Alt i alt vant han 11 løp, noe som gjorde at han forbedret rekorden, som allerede var hans fra 2005.

2009

2009-sesongen begynte med at Loeb dominerte konkurransen og tok fem strake seire fra sesongstart til og med Rally Argentina. Midtsesongen var derimot veldig trøblete for Loeb, og han gikk fem løp uten seier, hans lengste tørke siden sensesongen 2004, og mistet ledelsen i sammendraget til Hirvonen etter Rally Polen. Med to løp igjen lå Loeb fem poeng bak Hirvonen i sammendraget, men minsket forspranget ned til ett poeng etter å ha vunnet Rally Spania. Med ett rally igjen, Rally Storbritannia, sto vinnerkampen mellom Loeb og Hirvonen. Loeb viste rutine og ledet fra start til slutt, og vant både rallyet, hans syvende for sesongen og hans sjette strake førertittel.

2010

Et nytt tiår, samme verdensmester. 2010-sesongen var igjen Loebs. I en sesong hvor hans rival de to foregående årene, Mikko Hirvonen, bleknet tidlig, var det Hirvonens stallkamerat og landsmann, Jari-Matti Latvala, som skulle bli nærmeste utfordrer. Allikevel vant Loeb VM komfortabelt med 105 poeng, men nå med nytt poengsystem. Til tross for lite konkurranse for sammenlagttittelen denne sesongen, skulle dette vise seg å være det ordentlige gjennombruddet til fremadstormende navnebror, stallkamerat og landsmann, Sébastien Ogier, som flere så på som den som endelig kunne bryte seiersrekken til Loeb. Dette ble også hans siste sesong med en C4, ettersom det kom en ny generasjon WRC-biler sesongen etter, og Citroën satset på sin DS3.

2011

Ogier viste seg å være en av, men ikke den største trusselen til Loeb denne sesongen. Hirvonen var tilbake for fullt og utfordret igjen Loeb helt til døra i 2011. Ogier var også med i kampen, men falt av helt på tampen av sesongen. I løpet av 2011-sesongen surnet forholdet både mellom Loeb og Ogier, men også mellom Ogier og Citroën-ledelsen. Dette nådde klimaks i Rally Tyskland, et rally Loeb aldri hadde tapt alle de åtte utgavene det hadde vært i WRC-sirkuset. Citroën ba nemlig Ogier om ikke å utfordre Loeb, men heller holde posisjon, da Loeb ledet etter fredagens kjøring. Dette tok ikke Ogier godt, han nektet å følge teamets ordre, og endte opp med å vinne i Loebs egen bakgård etter at sistnevnte punkterte på siste etappe på lørdagen.^[8]

Loeb gikk inn i siste runde med en ledelse på åtte poeng, noe han raskt kunne miste hvis Hirvonen plasserte seg bedre enn Loeb i løpet. Med tanke på introduksjonen av Power Stage i WRC, en etappe i hvert rally hvor det blir delt ut 3, 2 og 1 bonuspoeng til topp tre på etappen, ofte løpets siste, var det ekstra jevnt. Ogier hadde også matematisk sett mulighet til å vinne tittelen, og hadde en god sjanse ettersom både Loeb og Hirvonen brøt rallyet. Ogier måtte da ha vunnet både rallyet og Power Stage, noe han ikke maktet med kun en 11. plass og tre Power Stage-poeng. Med dette resultatet vant Loeb sin åttende strake tittel, sin første i Citroën DS3. Han vant fem løp på vei mot tittelen.

2012

Etter dramatikken med Ogier i 2011, erstattet Citroën han med Loebs største utfordrer de siste sesongene, Mikko Hirvonen. Ogier flyttet til Volkswagen og kjørte VM i en Škoda, som ikke var av øverste WRC-klasse, mens han hjalp det tyske merket med å utvikle deres Polo, som skulle komme til å dominere sporten i årene fremover. Igjen skulle Hirvonen vise seg å være nærmeste konkurrent for Loeb, men var ikke like nærme som forhenværende år, og Loeb vant komfortabelt VM 57 poeng foran stallkamerat Hirvonen. Han tok med seg hele ni seire i 2012 og vant altså sin niende strake VM-tittel.

Nedtrappingen

Mot slutten av 2012-sesongen annonserte Loeb at han ikke lenger ville kjøre WRC på fulltid, og at han kom til å kun kjøre et par runder året etter. Til tross for dette lå han på 2. plass i sammendraget for førere etter Rally Argentina, som han vant, selv om han kun hadde kjørt tre av de første fem løpene. Han kjørte så kun ett løp til i sesongen, og endte til slutt på 8. plass i sammendraget. Han abdiserte dermed vinnertronen til tidligere stallkamerat, landsmann og navnebror Sébastien Ogier, som sammen med Volkswagen tok seieren.

2015

I 2015 var Loeb tilbake bak rattet på en Citroën i WRC-sammenheng for første gang siden Rally Frankrike 2013. Han kjørte kun Rally Monte-Carlo, og var ikke ute etter å returnere til WRC på fulltid. Han sa også at en av grunnene til at han returnerte var at Citroën spurte han.^[9]

2018

Etter at Citroën trøblet mye i 2017-sesongen, den første med en ny generasjon WRC-biler, trengte de igjen Loebs hjelp. Han testet bilen deres mye mellom 2017- og 2018-sesongen og kjørte både i Mexico og Frankrike på våren. I Mexico ledet han helt til en punktering i lederposisjon på den andre dag. I Frankrike krasjet han ut allerede på andre etappe. På høsten kjørte han Rally Spania, hvor han sensasjonelt vant i en underpresterende bil, hele fem år etter han kjørte WRC på fulltid.^[10]

Hyundai

2019

Etter 2018-sesongen valgte han å ikke fornye kontrakten sin med PSA-gruppen, moderselskapet til Citroën, og signerte en toårskontrakt med Hyundai.^[11] Han delte Hyundais tredjebil med tidligere stallkamerat fra Citroën, Dani Sordo, og han kjørte seks runder i 2019. Han fikk med seg en tredjeplass fra Rally Chile, og hjalp Hyundai til deres første konstruktørtittel i WRC.

2020

2020-sesongen startet med en litt skuffende sjetteplass i Rally Monte-Carlo, et rally han har vunnet syv ganger. Det var igjen planlagt at han skulle dele Hyundais tredjebil med Sordo, og kjøre seks løp. Han skulle egentlig kjøre i Rally Sverige, men han valgte i samsvar med Hyundais lagsjef, Andrea Adamo, å droppe Sverige. Plassen gikk heller til irske Craig Breen.^[12] Etter Rally Mexico, som ble kjørt under tvil, intraff COVID-19-pandemien også i Rally-VM. Sesongen måtte stokkes om, og det ble til slutt kjørt syv løp, der Loeb kjørte to; tidligere nevnte Monte-Carlo og Rally Tyrkia, hvor han kom på 3. plass. Dette skulle vise seg å være Loebs siste WRC-opptreden, i hvert fall i denne omgang. Hyundai og Loeb annonserte i starten av oktober at de ikke skulle signere ny kontrakt, og Loebs periode i Hyundai var med det over, selv om ingen av partene lukket døren helt.^[13]

Statistikk

År	Løp	Seiere	Pallplasser	Plassering	Poeng
1999	3	0	0	-	0
2000	4	0	0	-	0
2001	9	0	1	14. plass	6
2002	8	1	2	10. plass	18
2003	14	3	7	2. plass	71
2004	16	6	12	1. plass	118
2005	16	10	13	1. plass	127
2006	12	8	12	1. plass	112
2007	16	8	13	1. plass	116
2008	15	11	13	1. plass	122
2009	12	7	9	1. plass	93
2010	13	8	12	1. plass	276
2011	13	5	9	1. plass	222
2012	13	9	10	1. plass	270
2013	4	2	3	8. plass	68
2015	1	0	0	18. plass	6
2018	3	1	1	13. plass	43
2019	6	0	1	11. plass	51
2020	2	0	1	10. plass	24
2022	4	1	1	11. plass	35
Total:	184	80	120	9 titler	1778

Ekstrem E

I 2020 signerte Loeb for Lewis Hamiltons sitt Team X44 for å konkurrere i Extreme E Championship sammen med den spanske føreren Cristina Gutiérrez. De avsluttet sesongen på andre plass bak Rosberg X Racings Johan Kristoffersson og Molly Taylor. Lagene hadde samme poengsum, men RXR var foran på grunn av sine 3 seire mot X44s ene seier.^[14]

I 2021 vinnerne han fører-mesterskapet sammen med Cristina Gutiérrez og Team X44 vant team-mesterskapet.^[15]

Referanser

^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sebastien Loeb, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sebastien-Loeb, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Babelio, Babelio forfatter-ID 112318^{[Hentet fra Wikidata]}
^ GeneaStar, GeneaStar person-ID loebs^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Nouveau dictionnaire de biographie alsacienne^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Journal officiel de la République française, hefte 1, side(r) 25, www.legifrance.gouv.fr, NOR PREX0609792D, utgitt 2. januar 2007, besøkt 10. juli 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.autoplus.fr^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Evans, David. «Why it's war between the two Sebs - WRC - Autosport Plus». Autosport.com (på engelsk). Besøkt 30. januar 2020.
^ «Why Seb Loeb’s returning for the Monte Carlo Rally». Red Bull (på engelsk). Besøkt 29. januar 2020.
^ Kew, Matt. «WRC Rally Spain: Loeb takes dramatic win as Ogier grabs points lead». Autosport.com (på engelsk). Besøkt 30. januar 2020.
^ «Loeb joins Hyundai». WRC - World Rally Championship (på engelsk). Besøkt 29. januar 2020.
^ «Loeb says Sweden drop-out decision was his». www.motorsport.com (på engelsk). Besøkt 30. januar 2020.
^ «Loeb open to Hyundai return». WRC - World Rally Championship (på engelsk). Besøkt 7. desember 2020.
^ «X44’s Loeb/Gutierrez win Extreme E finale as RXR duo takes title». RACER (på engelsk). 19. desember 2021. Besøkt 4. januar 2024.
^ «Lewis Hamilton’s X44 Vida Carbon Racing claim first Extreme E title in rollercoaster second season». Extreme E - The Electric Odyssey (på engelsk). Besøkt 4. januar 2024.