|
Olafr Havrevold
Olafr Havrevold (født 26. mai 1895 i Kristiania, død 11. juli 1972 i Oslo) var en norsk skuespiller og instruktør. Han arbeidet blant annet ved Nationaltheatret, i Radioteatret og Fjernsynsteatret. Liv og virkeBakgrunnOlafr Havrevold var sønn av grosserer Lauritz Paulsen Havrevold (1859–1940) og Marta Malena Nielsen (1873–1927).[3] Olafr var bror til forfatteren Finn Havrevold (1905–88) og til psykoanalytiker Odd Havrevold (1900–91).[4] Egne familieforholdOlafr Havrevold giftet seg først med Unni Torkildsen (1901–68) som var skuespillerinne. Hans andre ekteskap fra 1934 var med skuespillerinnen Gøril Egede-Nissen (1914–92). Deres datter Berit (født 1936) var først gift med skuespilleren Magne Bleness, senere med arkitekt Hans-Gabriel Finne, og mor til Carsten Bleness. Gørils søster Ada Egede-Nissen (1893–1974) var forresten gift fra 1940 med Havrevolds bror Dag Havrevold (1911–94). Fra 1954 var Havrevold i en tiårsperiode samboer med kollega Liv Dommersnes (1922–2014).[5] KarriereEtter examen artium 1914 og et studieår i Liberal arts ved University of Washington i amerikanske Seattle utdannet Havrevold seg til kjemiingeniør ved NTH 1920, og fikk i studietiden smaken for teater.[6] Han debuterte som skuespiller ved det kortlivede Intimteateret i 1922, i stykket Vårbrytning av Frank Wedekind (1864–1918), som var Agnes Mowinckel (1875–1963) sin debut som instruktør. Havrevold hadde da studert teater i Berlin ett års tid, men fikk ikke selv debutert som instruktør før i 1948, da med Løgnen og lykken av legen Alex Brinchmann (1888–1978). I 1939/40 klarte han å få Kritikerprisen for rollen som den trette i skuespillet Mens vi venter av Johan Borgen (1902–79). Blant hans mer kjente jobber for Radioteatret er Victoria (roman) i 1956 der han er forteller, og samboer Liv Dommersnes har hovedrollen. I Jakten fra 1959 av Erik Løchen (1924–83) høres dog kun Havrevolds stemme som monolog.  Fra 1923 til 1965 var han fast ansatt ved Nationaltheatret, der han også satt i representantskapet fra 1946 til 1964. Fra 1920 til 1939 hadde han reist følgende steder på turneer: Berlin, Dresden, München, Praha, Wien, Budapest, Lyon, Paris, Stockholm og København.[8] Fra 1947 til 1949 var han lærer ved teaterets elevskole. Ellers hadde Havrevold en formannsperiode i Norsk Sceneinstruktørforening fra 1954 til 1959, var med i styret for Statens Teaterskole fra 1956 og noen år. Havrevold trakk seg fra scenen omkring 1965 på grunn av gikt, og begynte i stedet med opplesning på NRK radio.[9] Han hadde i 1951 fått Kongens fortjenstmedalje i gull og var ridder av 1. klasse av den svenske Vasaordenen etter gjestespillet Vildanden i Stockholm i 1948 fra 1888.[3] Hans opplesning av Terje Vigen ble i en årrekke fast innslag klokken 17.30 på nyttårsaften i NRK radiokanal P1.[10]
Noen teaterroller[11]
Filmografi (utvalg)Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
