Olav Tordsson
Født		1210
Død		1259
Beskjeftigelse		Historiker, Lovseiemann, skald
Far		Þórður Sturluson
Søsken		Sturla Tordsson
Nasjonalitet		Island

Olav Tordsson (norrønt: Óláfr Þórðarson), født ca 1210, død 1259, var en islandsk skald. Han ble kalt hvitaskald (norrønt hvítaskáld) for å skille ham fra den samtidige skalden Olav Leggson svartaskald.

Han var bror til sagaforfatteren Sturla Tordsson og brorsønn til Snorre Sturlason som han også bodde hos i sin ungdom og fikk sin dentids vitenskapelige utdanning. Efter farens død i 1237 drog han til Norge, der han oppholdt seg hos kong Håkon Håkonsson och hertug Skule. Han besøkte deretter Valdemar Seier i Danmark og sannsynligvis også Erik Eriksson den lespete og halte i Sverige. I 1240 deltok han som kong Håkon IV Håkonsson (den gamle)s hirdmann i slaget i Oslo. Fra 1252 til 1256 var han lovsigesmann på Island.^[1]

Olav hadde gjennom sin farbror Snorre på Reykholt fått grundig opplæring i skaldskap og hadde god kjennskap til den gamle skaldediktningen.

Lite er bevart av Olavs diktning. Finnur Jónsson nevner at han skal ha diktet et (nå tapt) dikt om helgenen Torlak den hellige som døde i 1193. Dette diktet skal han ha framført på bispesetet Skálholt i 1235. Han skal ha vært en dyktig og produktiv skald. F. Jónsson sier om ham at «Måske er han den, der i det 13. årh. står høiest som digter ved en vis poetisk flugt og en ikke almindelig fantasi; hans kenninger er prægede heraf, og hans skildringer er kvikke.»

Av dette diktet til kong Håkon IV Håkonsson (den gamle) finnes bare bevart ett vers om kongens krigstog til Värmland i 1225. Diktet har etter all sannsynlighet handlet om alle kongens bedrifter fram til det ble skrevet og framført rundt 1239^[2] Det bevarte verset er gjengitt i Håkon Håkonssons saga som ble skrevet i 1264-65 av Olavs bror Sturla Tordsson.

Det bevarte verset går slik:

Av denne dråpaen er 10 vers og 2 halvvers bevart. Det er en hrynhend dråpa, det vil si at den har åtte stavelser i strofen som et utvidet seksstavelsers dróttkvætt. Verseformen hrynhend oppsto på slutten av det 10. århundre^[5] Dråpaen er diktet etter hertug Skules død i 1240. Selv om Skule falt som en opprører mot Håkon blir han omtalt med sympati i diktet. Det versene som er bevart finnes i Håkon Håkonssons saga. Filologen Finnur Jónsson omtaler diktet som «glimrende» diktning, og trekker blant annet fram dråpaens 10. vers:

Olav har også skrevet et dikt (en dråpa) om islendingen Árón Hjörleifsson som det også finnes en saga om. Áron levde samtidig med Olav. To vers fra denne dråpaen er bevart i denne sagaen^[7] fra omtrent 1340 som handler om Árons liv.

Den islandske historieforskeren Jón Sigurðsson har ment å kunne påvise et dikt om Thomas Becket, erkebiskop av Canterbury (d. 1171). Det finnes bare noen bruddstykker fra dette diktet som derfor ikke kan bedømmes særlig grundig, men man mener at dikteren utvilsomt er Olav hviteskald.

To, eller rettere en og en halv lausavise tilskrives Olav. Dette er løsrevne vers som det er vanskelig å sette inn i noen sammenheng.

Flere forskere har pekt på Olav Tordsson som forfatteren av Knytlinga saga, en saga om de danske kongene fra Harald Blåtann til Knut Valdemarsson som ble skrevet på 1200-tallet. Enkelte peker også på Olav som forfatter av «Den tredje grammatiske avhandling» (The Third Grammatical Treatise), en avsluttende del av Snorre Sturlassons Den yngre Edda om språk og skaldskap^[8].

I den islandske Skáldatál er Olav nevnt som hirdskald hos følgende konger og fyrster^[9]:

• Junker Knut Håkonsson
• Valdemar II av Danmark
• Håkon Håkonsson
• Hertug Skule Bårdsson
• Erik Eriksson av Sverige

Olav Tordsson døde i 1259 ifølge stamtavle som er gjengitt i Sturlunga saga^[10]