Etter examen artium i 1924 fra Ragna Nielsens skole, utdannet Havrevold seg til arkitekt ved Norges tekniske høgskole i Trondheim i 1929.[4] Han arbeidet som tegner av blant annet bokomslag.[5] Studieopphold i USA 1933 til 1934 og Frankrike 1938 til 1939.[6] Som forfatter skrev han både for barn og voksne, romaner, noveller og dramatikk, blant annet en lang rekke hørespill. Finn Havrevold var også litteraturkritiker i Aftenposten. Han hadde dessuten fire mindre roller ved Nasjonalteatret i perioden 1955-1960.
Havrevolds forfatterskap for barn faller i to perioder. De første fire bøkene, blant dem filmsuksessen Marens lille ugle (1957) og barnebokdebuten Sommereventyret (1952), er lettere komedier. Sistnevnte ga ham seieren i Kirke- og Undervisningsdepartementets konkurranse om årets barnebok i 1952. Fra og med Viggo (1957) og Grunnbrott (1960) får bøkene et tydeligere drag av psykologisk realisme innenfor bevisst komponerte fortellinger. Gode litterære behandlinger av identitetsutvikling og etiske tema gjorde at Havrevold ble regnet som en av sin generasjons viktigste forfattere.
Han var sønn av grosserer Lauritz Paulsen Havrevold (1859–1940) og Marta Malena Nielsen (1873–1927). Han var lillebror til skuespilleren Olafr Havrevold (1895–1972) og psykoanalytiker Odd Havrevold (1900–91). Finn giftet seg først i 1937 med Lydia Eleonore Mysen (1910–99),[6] dernest i Paris i 1939 med skribenten Gunvor Øwre (1910–77) som også skrev hørespill.
