Ny-London (offisielt navn: London[1]) er en nedlagt gruvebosetning på Blomstrandøya,
i Kongsfjorden på Svalbard. Stedet ligger i Peirsonhamna, ei lita vik på sørsida av øya (som tidligere var en halvøy). Den tidligere bosettingen ligger bare fem kilometer nord for Ny-Ålesund, som ligger på motsatt side av fjorden. Stedet ble etablert i 1911 som et gruveanlegg for utvinning av marmor, og ble forlatt i 1920.
Rustne maskiner i Ny-LondonRuiner i Ny-London
Marmorforekomsten på Blomstrandhalvøya ble oppdaget i 1906.[2] Oppbyggingen av stedet ble gjennomført av det engelske selskapet Northern Exploration Company Ltd. med Ernest Mansfield som leder. Mansfield skaffet til veie finansiering og sørget for å frakte alt nødvendige utstyr og innretninger som dampmaskiner, kraner og jernbanemateriell til Svalbard. Det ble bygget husvære for opptil sytti personer, samt verkstedbygg og lager. Marmoren viste seg imidlertid å være ubrukelig, og blokkene gikk i stykker som følge av frostsprenging. Det ble også brutt lite marmor de få årene driften var i gang, og i 1920 opphørte virksomheten.[3] Stedet ble i 1932 solgt til den norske stat.[1]
I tiden etterpå ble flere av husene i Ny-London flyttet til Ny-Ålesund, hvor mange ennå står og blir brukt. Andre ble stående til forfalls på stedet, sammen med maskiner, transportmateriell og lasteinnretninger. I dag danner Ny-London med sine ruiner og rustne maskiner en spøkelsesby som er et vitnesbyrd om den optimistiske klondyke-atmosfæren som rådet på Svalbard først på 1900-tallet, da også kulldriften som fortsatt pågår ble startet opp.[3]
Den engelske gruveleiren ble av nordmennene på stedet spøkefull kalt «London», og navnet kom etter hvert i alminnelig bruk.[1] Selv om «London» er det offisielle navnet kalles stedet på folkemunne «Ny-London».[3]
Sysselmesteren på Svalbard fører utvidet oppsyn og vedlikehold av anlegget, som inngår i de 50 mest prioriterte kulturminnene på Svalbard.[4]
