Kullet kommer ut i dagen i strandkanten, men kullforekomstene var små og lagene var ikke mektige. Calypsobyen ligger dessuten meget værhardt til. Sjøen står ofte rett på den nordvendte rullesteinsstranda og det er lite eller ingenting som tar av for vind og sjø. Å komme i land er vanskelig og å få kullet transportert ut nesten umulig. Kulleventyret ble derfor kortvarig og driften ble nedlagt allerede i 1920. Selskapet fortsatte derimot jakten på asbest som fantes innerst i Recherchefjorden, ved Asbestodden.
I dag er Calypsobyen et av de største historiske anleggene for kulldrift utenom dagens bosetninger. Anlegget bestod totalt av åtte bygninger med ulik alder og funksjon, hvorav seks er bevart. Inne i bygningene står fremdeles en del opprinnelige møbler. I tillegg er det blant annet rester av flere mindre båter, skinnegang, gruvevogn, en sammenrast gruvegang og radiomast.
Historie
Den eldste bygningen som ligger for seg selv i sørøst, kalt Camp Jacobsen, «Michelsenhuset» eller «Strandhuset», ble oppført for kullskjerping av fangstmann Stenehjem fra Vardø i 1901, for Christian Michelsens bergverksekspedisjon., og senere overtatt av utrederen Johan Hagerup fra Tromsø. Alle de øvrige hus ble oppført av NEC.[2] På terrassen over stranda ble det oppført blant annet en telegrafbygning fra 1919 som aldri kom i drift. Det ble også oppført et lagerbygg i 1920.
I 1932 overtok den norske stat hele anlegget, og det ble brukt som hovedfangststasjon i den norske pelsdyrfangstens Fangstfelt 4 (Calypsofeltet) i mellomkrigstiden. Det var også en ren fangsthytte her fra 1918 - Blomlis fangsthytte - oppført av fangstmannen B. Jacobsen.