Nils Petter Molvær
Nils Petter Molvær på Canal Street i 2022. Foto: Birgit Fostervold
Nils Petter Molvær på Canal Street i 2022. Foto: Birgit Fostervold
Molvær i Neuwied, Tyskland
Friluftsscenen ved Gålåvatnet 2020, Foto: Hreinn Gudlaugsson
Nils Petter Molvær (født 1960) er en norsk jazztrompetist , komponist og produsent . Han betraktes som en pionér i å kombinere jazz og elektronisk musikk .[trenger referanse ] Han har mottatt en rekke priser, blant annet fire Spellemannpriser som soloartist og tre som medlem av bandet Masqualero .
Molvær vokste opp i Sula på Sunnmøre og ble kjent med musikk i tidlig alder gjennom faren, jazzmusikeren Jens Arne Molvær . I 1979 begynte han å studere ved Trondheim musikkonservatorium , og fra 1982 ble han medlem av bandet Masqualero, sammen med den jevnaldrende saksofonisten Tore Brunborg og den mer rutinerte komp-seksjonen bestående av Jon Balke , Arild Andersen og Jon Christensen . Bandet eksisterte i ti år, ga ut fire album og vant tre Spellemannpriser .[ 10]
Både gjennom Masqualero, som produserte fire album på 80-tallet, og andre prosjekter som Oslo 13 utviklet Molvær gradvis sin interesse for elektroniske virkemidler i jazzmusikken. Som etterspurt solist både i Norge og utlandet ble han i 1996 tildelt Kongsberg Jazzfestivals første musikerpris.[ 11] Bestillingsverket Labyrinter , til Vossajazz året etter, regnes gjerne som det første eksempelet på at Molværs særegne uttrykk hadde slått ut i full blomst.
I 1997 debuterte Molvær som soloartist på plate, med albumet Khmer for den tyske kvalitetslabelen ECM . Platen var blant de første vellykkede eksperimentene med å kombinere jazz med samplere og lydbehandlere, breakbeats, ambient og house . Med et salg på over 200 000 eksemplarer ble Molvær umiddelbart en ettertraktet konsertattraksjon i hele Europa. For albumet fikk han Spellemannprisen 1997 i åpen klasse og året etter fikk han Gammleng-prisen i klassen jazz.[ 12] [ 13]
Senere har han fulgt opp med en rekke plater i samme ånd. Han fikk Spellemannprisen 2000 i åpen klasse for Solid Ether og Buddyprisen i 2003.[ 14] [ 15] For albumet ER fra 2005 fikk han enda en Spellemann i åpen klasse.[ 16] I 2010 ble han tildelt Edvardprisen i åpen klasse for albumet Hamada og i 2016 fikk han Spellemannprisen i klassen jazz for Buoyancy .[ 17] [ 18] Sammen med Peter Brötzmann vant han den europeiske filmprisen 2021 i klassen beste originalmusikk for musikken til den østerrikske filmen Great Freedom .[ 19]
Hans musikalske forbilder er Don Cherry , Miles Davis , Brian Eno , Billie Holiday , Bill Laswell og Joni Mitchell .
Diskografi
Molvær opptrer på Global Tempera 2001
Der konteksten er angitt har Molvær medvirket og er ikke selv bandlederen.
Masqualero (Odin Records , 1983 med Masqualero )
Bande À Part (ECM , 1985 med Masqualero )
Aero (ECM, 1987 med Masqualero )
Re-Enter (ECM, 1990 med Masqualero )
Nonsentration (ECM, 1990, med Jon Balke )
So I Write (ECM, 1990, med Sidsel Endresen )
Exile (ECM, 1993 med Sidsel Endresen )
Welcome To Us (Gowi, 1994 med Dennis González)
Circular Chant (Storyville Records, 1994 med Marilyn Mazur )
Elegy For Africa (Nabel, 1996 med Batoru)
Small Labyrinths (ECM, 1997 med Marilyn Mazur )
Hastening Westwards (ECM, 1998 med Robyn Schulkowsky )
Khmer (ECM, 1998)
Electronique Noire (Jazzland Recordings , 1998, med Eivind Aarset )
Solid Ether (ECM , 2000)
Recoloured - The Remix Album (Sula Records, 2001, remixer , samleplate )
Undertow (Jazzland Recordings , 2001 med Sidsel Endresen )
Light Extracts (Jazzland Recordings , 2001, med Eivind Aarset )
NP3 (Sula Records, 2002)
Live (DVD, 2003)
Streamer (Sula Records, 2004, live)
Seafarer's Song (Emarcy Records, 2004 med Ketil Bjørnstad )
Libera Me (ACT, 2004 med Lars Danielsson )
Remakes (Sula Records, 2005, remixer , samleplate )
ER (Sula Records, 2005)
Edy (Wagram Music, 2005, filmmusikk)
An American Compilation (Thirsty Ear , 2006, samleplate)
Re-vision (Sula Records , 2008, filmmusikk)
Hamada (Sula Records, 2009)
Quiet Inlet (ECM , 2010 med Food)
Baboon Moon (Sula Records, 2011)
REMAKE.me (Filmmusikk, for filmen REMAKE.me av Unni Straume , 2014)
Switch (Okeh Records, 2014)
Buoyancy (Okeh Records, 2016)
The Bee Madrigals (Aurora, 2017, med Nordic Voices )
Nordub (Okeh, 2018, med Sly & Robbie , Eivind Aarset og Vladislav Delay )
SulaMadiana (Modern Recordings, 2020, med Mino Cinelu )
Stitches (Modern Recordings, 2021)
Certainty Of Tides (Modern Recordings, 2023, med KORK )
Priser og nominasjoner
Referanser
^ Gemeinsame Normdatei , besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
^ Store norske leksikon , Store norske leksikon-ID Nils_Petter_Molvær [Hentet fra Wikidata]
^ Store norske leksikon , Store norske leksikon-ID Nils_Petter_Molvær [Hentet fra Wikidata]
^ Discogs [Hentet fra Wikidata]
^ europeanfilmawards.eu , www.europeanfilmawards.eu , besøkt 10. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
^ TONO , «EDVARD-prisen // TONOs Formidlerpris » , besøkt 5. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
^ a b http://www.cosmopolite.no/program/cosmopolite/2019/mars/kongshaugfestivalen3 .
^ Montreux Jazz Festival Database , Wikidata Q99181182
^ Montreux Jazz Festival Database , Montreux Jazz Festival konsert ID 1076, Wikidata Q99181182
^ «Spellemannprisens arkiv» . spellemann.no . Besøkt 25. desember 2023 .
^ a b «Tre nominert til Vitalprisen» . abcnyheter . 11. juni 2002. Besøkt 25. desember 2023 .
^ a b «Disse vant Spellemann» . vg.no . 4. april 1998. Besøkt 25. desember 2023 .
^ a b «Rolf Gammleng-prisen» . ffuk.no . Besøkt 25. desember 2023 .
^ a b «Storeslem for Briskeby» . puls.no . 3. mars 2001. Besøkt 24. desember 2023 .
^ a b «Nils Petter Molvær, årets Buddy» . nrk.no . 24. november 2003. Besøkt 25. desember 2023 .
^ a b «Spellemannprisen 2005» . nrk.no . 31. januar 2006. Besøkt 25. desember 2023 .
^ a b «Edvard-prisen til Nils Petter Molvær» . nettavisen.no . 24. juli 2010. Besøkt 25. desember 2023 .
^ a b «Marcus og Martinus ble Årets Spellemenn» . nrk.no . 28. januar 2017. Besøkt 25. desember 2023 .
^ a b ««Ninjababy» vant europeisk filmpris» . vg.no . 12. desember 2021. Besøkt 12. desember 2021 .
^ «Her er Spellemannprisvinnerne» . dagbladet.no . 17. februar 1996. Besøkt 25. desember 2023 .
^ «Alarm Awards nominasjonene» . puls.no . 5. februar 2001. Besøkt 25. desember 2023 .
^ «Nominert til Spellemann» . vg.no . 6. januar 2003. Besøkt 25. desember 2023 .
^ «Alarm-kandidatene er klare» . ballade.no . 3. desember 2002. Besøkt 25. desember 2023 .
^ «Donkeyboy nominert til tre Spellemann-priser» . vg.no . 25. januar 2010. Besøkt 25. desember 2023 .
^ «Han kan vinne tre Spellemenn» . nrk.no . 15. desember 2011. Besøkt 25. desember 2023 .
^ «Kanonprisen 2012: De nominerte» . rushprint.no . 7. mars 2013. Besøkt 25. desember 2022 .
^ «Amanda-frustrasjonene» . montages.no . 17. juni 2015. Besøkt 25. desember 2023 .
^ «Dette er årets kanonprisnominerte» . adressa.no . 23. februar 2017. Arkivert fra originalen 25. januar 2022. Besøkt 25. desember 2023 .
^ «Opphaverne hedres med Musikkforleggerprisen 2021: De nominerte er klare» . ballade.no . 21. februar 2022. Besøkt 25. desember 2023 .
Eksterne lenker