Polar Music Prize[4] Rock and Roll Hall of Fame (1997)[4] Grammy Lifetime Achievement Award (2002)[4] Canada’s Walk of Fame (2000)[4] Canadian Songwriters Hall of Fame[4] Grammy-prisen for beste etniske eller tradisjonelle musikkopptak (1969) (for verk: Clouds)[4] Grammy Award for Best Arrangement, Instrumental and Vocals (1974) (vinner: Tom Scott)[4] Canadian Music Hall of Fame (1981)[4] Grammy Award for Best Pop Vocal Album (1995) (for verk: Turbulent Indigo, vinner: Larry Klein)[4] Grammy Award for Best Recording Package (1995) (for verk: Turbulent Indigo)[4] Grammy Hall of Fame Award (1998) (for verk: Blue)[4] Grammy Award for Best Traditional Pop Vocal Album (2000) (for verk: Both Sides Now, vinner: Larry Klein, Geoff Foster)[4] Juno Award for Vocal Jazz Album of the Year (2001) (for verk: Both Sides Now)[4] Grammy Lifetime Achievement Award (2001) (vinner: Al Green, Count Basie, Perry Como, Rosemary Clooney)[4] Grammy Award for Best Pop Instrumental Performance (2007)[4] Grammy Award for Album of the Year (2007) (for verk: River: The Joni Letters, vinner: Tina Turner)[4] Jack Richardson Producer of the Year Award (2008)[4] Companion of the Order of Canada[4] Kennedy Center Honors (2021) Grammy Award for Best Pop Vocal Album (1995) (for verk: Turbulent Indigo, sammen med: Larry Klein) Gershwin Prize (2023)[8][9]
Mitchell omtales som folkrocker i samme stil og epoke som Judy Collins, Cat Stevens, Leonard Cohen og Bob Dylan. Mens Mitchell og Cohen hadde til dels brutalt selvutleverende tekster, var Stevens tekster dunkle og antydende. Akkompangementet er ofte enkelt med vekt på sangtekstene. I løpet av karrieren utvidet hun repertoiret i retning jazz eller jazz-rock.[24]
Liv og virke
Bakgrunn
Mitchell er av norsk og skotsk-irsk avstamning. I 1882 utvandret Gjert Andersen Takle og Brita Olsdatter Farestveit og deres to små døtre fra Farestveit gård i Modalen i Hordaland, der Mitchells farmor, Emma Anderson, var født i 1882 og døpt Ingeborg, men tok navnet Emma i USA. Jonis farfar, Henry Anderson, ble født i Minnesota i 1873 av foreldre fra Sømna i Sør-Helgeland, som hadde utvandret i 1869.[25] Jonis mor, Myrtle McKee, var av skotsk-irsk avstamming.
Hun vokste opp på den canadiske prærien i Alberta.[24] Da hun var ni år flyttet familien til Saskatoon i Saskatchewan i Canada, og hun anser dette for å være hjembyen. På denne tiden fikk hun også polio, men ble frisk etter et sykehusopphold. Det var imidlertid her, for de andre pasientene, hun hadde sine første opptredener. Hun startet også på denne tiden å røyke, noe som kan forklare hennes spesielle sangstemme. Som tenåring lærte hun å spille gitar og ukulele og opptrådte i private sammenkomster.
I 1967-1968 hadde hun et kort forhold til Leonard Cohen. Mitchells egen dikting ble inspirert av affæren med Cohen, senere avfeide hun Cohen som en «boudoirpoet».[26][27]
Musiker, sangerinne
Hun fortsatte som gateartist, og etter å ha fullført high school, begynte hun ved Alberta College of Art and Design, hvor hun gikk ett år før hun vendte tilbake til livet som omflakkende artist.
Hun flyttet til Toronto i Canada og spilte på små nattklubber og som gateartist i Toronto og rundt i det vestlige Canada. Hun ble etterhvert assosiert med folkemusikk, som på midten av 1960-tallet fikk en stadig større interesse. Joni Mitchell ble kjent tidlig på 1970-tallet og fikk en sentral rolle i folkemusikkmiljøet etter at hun hadde flyttet til California. Utover på 1970-tallet utforsket hun og tok med elementer både fra popmusikk og fra jazz. Hun er blitt sammenlignet med Bob Dylan, en sammenligning hun selv avviser.
Noen av hennes mest kjente sanger er «Both Sides Now», «Big Yellow Taxi», «Woodstock» og «A Case of You».
Mitchell har også gjort seg bemerket som billedkunstner, hvor hun har arbeidet både med fotografi og maling, og har selv stått for utformingen av sine album. Som en protest og kritikk mot musikkindustrien sluttet hun en periode å gi ut musikk, og konsentrerte seg om sitt bildende kunstneriske virke. Men i oktober 2006 kunngjorde hun at hun hadde materiale og arbeidet med et nytt album og albumet Shine ble utgitt i 2007.
Mitchell ble innlagt på sykehus i 2015 med en utposing på hjernen som førte til at hun ikke kunne gå eller snakke. Hun kom sakte tilbake til offentligheten og på Newport Folk Festival i Rhode Island i 2022 opptrådte hun igjen sammen med Brandi Carlile, en improvisert jam, det var hennes første konsert på 20 år. Opptaket fra konserten ble i 2023 gitt ut på albumet Joni Mitchell at Newport. En ny konsert fulgte i juni 2023 i Gorge Amphitheatre i Washington, hvor 20 000 fans fikk oppleve Mitchell og gjesteartister som Annie Lennox, Sarah MacLachlan og Marcus Mumford.[28]
Diskografi
Studioalbum
(med beste salgslisteplassering i USA)
Song to a Seagull (også kjent som Joni Mitchell) (1968) #189
.jpg)
