Montrachet fransk uttale: [mawn.ra.she] er en grand cru vinmark og appellation d'origine contrôlée (AOC) for hvitvin laget av chardonnay i den sørlige delen av subregionen Côte de Beaune i Burgund, mellom Meursault i nord og Santenay i sør. Plassert mellom de to kommunene Chassagne-Montrachet og Puligny-Montrachet og produserer noe av det ypperste innen hvitvin. Vinene er tørre, og karakteriseres som fyldige, kraftige og elegante. Omringet av fire andre grand cru-marker der alle har tatt «Montrachet» som en del av navnet. Montrachet selv anses som det beste området, noe som også reflekteres i prisnivået.
Montrachets vingårder har en rekke produsenter med blant andre Bouchard Père et Fils, Domaine de la Romanée-Conti, Domaine Leflaive og Joseph Drouhin som de mest velrenomerte.
På slutten av 1800-tallet la Puligny og Chassagne til «Montrachet» som navn på sine landsbyer, en vanlig framgangsmåte på den tiden – Gevrey-Chambertin, Chambolle-Musigny og Vosne-Romanée gjorde alle det samme.[1] I Puligny ble dette fremmet i 1873 av grunnleggeren av Domaine Jean Chartron, Jean-Edouard Dupard, som var ordfører i Puligny på denne tiden. Bystyret vedtok å legge Montrachet - som det mest prestisjefulle lokale navnet - til Puligny, det originale landsbynavnet.[2]
Vinmarken
Grand cruene har fått noen spesielle navn som stammer fra middelalderen. Domaine Jean Chartron refererer til folkloren som forteller at Lorden av Puligny, «Le Montrachet», delte opp landet for å gi til sine barn; den eldste sønn, ridder (le Chevalier), datteren, jenta, (la Pucelle), og det illegitime barnet (le Bâtard), der bâtard = bastard.
Videre fortelles det at "Le Montrachet" hadde ytterligere et illegitimt barn, som spedbarn skrek så mye og laget så mye bråk at dette skal ha gitt navnet «Criots-Bâtard» til grand cruet ved arveoppgjøret.[3]
Montrachet
Vinmarken er på 8 hektar, der 4,01 ligger i kommunen Puligny-Montrachet og 3,99 i Chassagne-Montrachet. Strengt tatt er Puligny-siden kjent som «Montrachet» og Chassagne-siden som «Le Montrachet», men ingen systematikk i dette fra produsentene.[4]
Chevalier-Montrachet
Regnet som det viktigste tillegget i Montrachet og anerkjent av AOC i 1937. Chevalier ligger rett ovenfor sin berømte nabo. I tillegg til den rektangulære blokken direkte ovenfor Puligny seksjonen av Montrachet, som aldri var uenighet om skulle tilhøre appellasjonen, ble det søkt om å få en liten seksjon som ligger i «Le Cailleret» inn under Chevalier-Montrachet. Søknaden ble fremmet av vinhusene Louis Latour og Louis Jadot, med Joseph Leflaive i opposisjon. I 1939 ble tillegget godkjent.[4][5]
I 1955 fremmet Domaine Chartron søknad om å tillegge ytterligere en mindre seksjon av «Le Cailleret» til grand cruet Chevalier-Montrachet. Under replanting av denne vinmarken ble det hentet inn toppjord fra andre uplantede seksjoner av Cailleret. I 1974 ble oppgraderingen godkjent, men den seksjonen som hadde hentet inn toppjord ble fjernet fra alle klassifikasjoner – dette forklarer hvorfor det er et hvitt felt i kartet over Chevalier-Montrachet rett ovenfor Le Cailleret.[4]
Bâtard-Montrachet
Den første benevnelse av Bâtard er datert til 1746, men tidlig på 1900-tallet var området fortsatt så uklart definert at mange interesserte parter ville ha deres områder inkludert. Flere forslag ble fremmet i både Puligny og Chassagne om å komme under navnet Bâtard. Ett forslag var å opprette følgende grand cruer: Bâtard-Montrachet, Bienvenues-Bâtard-Montrachet, Criots-Bâtard-Montrachet og Blanchots-Bâtard-Montrachet. Den endelige beslutningen i 1939 tok hensyn til dette, utenom Blanchots-Bâtard-Montrachet.[4]
Bienvenues-Bâtard-Montrachet
Dette er virkelig ett av Burgunds mest spesielle navn – Velkommen-Bastard-Montrachet. Louis Latour mener navnet kommer fra middelalderen der denne vingården ble gitt av lordene til sine tjenere som kalte den "Velkommen". Videre menes det at jordsmonnet er likt som Le Montrachet, men en anelse tyngre.[6]
Criots-Bâtard-Montrachet
Denne lille vinmarken ligger som en forlengelse på sørsiden Bâtard-Montrachet på Chassagne-siden. Kun tre produsenter er listet som dyrkere fra denne vinmarken, Domaine Belland Roger (3000 flasker i året [7]), Domaine Cros Bernard et Odile, og Domaine Lamy Hubert[8]. Vin fra dette området er sjelden da det produseres under 10 000 flasker i året totalt.
Grunnlaget for oppdelingen i slike små appellasjoner er en langvarig prosess av INAO for å differensiere de ulike climatene i det historiske «Mount Rachet» i et hierarki av grand cru. INAO (Institut national de l'origine et de la qualité) er en fransk organisasjon med ansvar for oppfølging, tildeling og kontroll av alle AOC/AOP appellasjoner innen fransk vin. [9]
Kvalitet
Viktig å skille mellom viner merket som «Chassagne-Montrachet» og «Puligny-Montrachet». Dette er landsbyviner/kommuneviner (AOP Village), og ikke fra grand cru marker. Grand cruer er ansett av så høy kvalitet at de er klassifisert som egne uavhengige AOPer. Kun navnet på climatet med grand cru-staus er på etiketten.
Et besøk på Vinmonopolet 5. april 2018 viser flere grand cru viner til salgs i Norge. Prisene er fra 1500 kroner og opp til 6800. Dyreste vin her, som ellers i Burgund, er Montrachet Grand Cru 2014 fra Domaine de la Romanée-Conti. Denne ble sluppet i februar 2018 i Vinmonopolets spesialslipp til kroner 22 675. Dette gjør vinene til noen av verdens dyreste hvitviner og prisnivået reflekterer den enorme etterspørselen på verdensmarkedet.
Vurdering av vin fra Montrachet
André Jullien i Topographie de Tous les Vignobles Connus fra 1815 (oversatt og gjengitt av Charles Curtis i The Original Grand Crus of Burgundy) har Montrachet som «tête de cuvée», den høyeste utmerkelse av første klasse. Dette er også den eneste hvitvin i denne kategorien. Skriver at Montrachet på den tiden deles inn i Montrachet Ainé [den eldre], Chevalier Montrachet, og Bâtard Montrachet. Den første som overlegen de to andre, og viser alle kvaliteter på en perfekt vin. Den har fylde, meget generøs og med finesse.[10]
Dr Jules Lavalle i Histoire et Statistique de la Vignes des Grands Vins de la Côte d’Or fra 1855 bruker et tredelt system for å vurdere vinene. For de viner som befinner seg i en særklasse brukes Tête de Cuvée/Hors Ligne i tillegg. I boken (som er gjengitt av Jasper Morris, Inside Burgundy: Cote de Beaune) er Puligny gitt utmerkelsen «Tête de Cuvée EXTRA», mens Chassagne (Le Montrachet) er gitt «Hors Ligne».[4]
Tom Stevenson i The Sotheby's wine encyclopedia gjengir påstand at Montrachet mest trulig er den beste hvitvin i verden. Når fullt modnet, har Montrachet den mest storartede og uttryksfulle karakter av alle hvitviner.[11]
Jancis Robinson i The world atlas of wine fra 2013 nærmest hyller vinene fra Montrachet. Alle egenskaper i en hvit Burgunder er intensivert i en slik grad at de overgår alle chardonnayer i verden. En virkelig stor vin.[12]
Vinsmaking i Paris 1976
I den berømte blindsmakingskonkurransen i Paris i 1976, arrangert av engelskmannen Steven Spurrier, ble en hvitvin fra Batard-Montrachet plukket ut for å vise franskmennenes overlegenhet på chardonnayviner fra Burgund, Batard-Montrachet Ramonet-Prudhon 1973. Vinen kom på en 7. plass og hele konkurransen ble en gedigen skandale i Frankrike da de amerikanske vinene fra California vant i begge klasser, Chateau Montelena 1973 for Chardonnay vs. Bourgogne og Stag's Leap Wine Cellars 1973 for Cabernet Sauvignon vs. Bordeaux.
Montrachets grand cruer
Areal i hektar (2011), volum i hektoliter (2007-2011)
^Charles, Curtis MW (2014). «kap. II». The Original Grand Crus of Burgundy. WineAlpha. ISBN978-0990684404. «It unites all of the qualities of a perfect wine; it has body, much generosity, and finesse..»
^Tom Stevenson (2005). «Côte de Beaune». The Sotheby's wine encyclopedia (4th ed., fully updated utg.). London: DK. s. 156. ISBN0756613248. «When it is fully mature, Montrachet has the most glorious and expressive character of all dry white wines. Its honeyed, toasty, floral, nutty, creamy, and spicy aromas are simply stunning.»
^Jancis Robinson, Hugh Johnson (2013). «Meursault». The world atlas of wine (7th edition, completely revised & updated. utg.). London: Mitchell Beazley. s. 54-55. ISBN9781845336899.