Matilda av Flandern
Født		ca. 1031 Brugge
Død		2. nov. 1083 Rouen
Beskjeftigelse		Regent
Embete		Hertug av Normandie
Ektefelle		Vilhelm I av England (1053–)[1][2]
Far		Boudewijn V av Flandern[1]
Mor		Adèle av Frankrike[1]
Søsken		Baldwin VI, Count of Flanders (familierelasjon: eldre bror) Robert I av Flandern (familierelasjon: yngre bror)
Barn		10 oppføringer Robert Curthose Vilhelm II av England[1] Richard av Normandie Adeliza Cécile av Normandie Constance of Normandy Adela av Normandie[1] Henrik I av England[1] Agatha of Normandy Matilda of Normandy
Nasjonalitet		Kongeriket England
Gravlagt		Abbey of Sainte-Trinité
Matilda av Flandern på Commons

Matilda av Flandern (fransk: Mathilde; nederlandsk: Machteld; født ca. 1031, død 2. november 1083) var dronning av England og hertuginne av Normandie som hustru av Vilhelm I av England, også kalt for «Bastarden» og «Erobreren». Hun ble mor til ti barn som overlevde barndommen, blant dem to konger: Vilhelm Rufus og Henrik I. Hun var datter av grev Boudewijn V av Flandern og Adelheid av Frankrike (Adèle), datter av Robert II av Frankrike.

Som niese og barnebarn av kongene av Frankrike, var Matilda av edlere fødsel enn Vilhelm som var født utenfor ekteskap, og i henhold til en del mistenkelig romantiske fortellinger skal hun i begynnelsen ha avvist ham på grunn av det. At hun også var i slekt med den angelsaksiske kongehuset i Wessex ble også nyttig. Som mange kongelige ekteskap i denne perioden var det brudd på reglene om blodslektskap (konsangvinitet; fra latinske consanguinitas, kon- + sangvis, «blod») da Matilda og Vilhelm var tredjesøsken. Hun var rundt 20 år da de ble gift i 1051 /1052, Vilhelm var rundt fire år eldre, og hadde vært hertug av Normandie siden 1035 da han var rundt åtte år.

Ekteskapet synes å ha vært vellykket, om antallet barn og at det ikke er nedtegnet at Vilhelm hadde noen illegitime barn. Matilda var rundt 35 år og hadde allerede frambrakt de fleste av sine barn, da Vilhelm satte i gang den normanniske erobringen av angelsaksiske England i 1066. Han seilte sitt flaggskip Mora som Matilda hadde skaffet ham. Hun styrte hertugdømmet Normandie i hans fravær og kom sammen med ham et år senere, og deretter dro tilbake til Normandie hvor hun tilbrakte resten av sitt liv mens Vilhelm ble værende i sitt nye kongerike. Hun var rundt 52 år da hun døde i Normandie i 1083.

Bortsett fra å styre Normandie og støtte sin brors interesser i Flandern, hadde hun en tett oppfølging av sine barns utdannelse, som ble uvanlig godt utdannet sammenlignet med samtidens kongelige. Guttene ble undervist av italienske Lanfranc, som ble gjort til erkebiskop av Canterbury i 1070, mens pikene lærte latin i Sainte-Trinité-klosteret i Caen. Sistnevnte ble grunnlagt av Vilhelm og Matilda som en del av den pavelige dispensasjon som tillot deres ekteskap.

Matilda, eller Maud som hun også ble kalt, fra gammelfransk Mahaut, som Matilda er en latinisert utgave av,^[3] var datter av grev Boudewijn V av Flandern og Adelheid av Frankrike, datter av kong Robert II av Frankrike.^[4] Hennes hjemland Flandern var et grevskap nord for Frankrike, omtrentlig der hvor dagens Belgia nå ligger. Hennes tipp-tipp-tipp-oldefar på farssiden hadde giftet seg med Ælfthryth, den yngste datteren til kong Alfred den store, konge av Wessex i England, og hun kom således fra edel slekt.^[5]

Grunnet Flandern strategiske posisjon i Europa, hennes fars rikdom og hennes høy rang, var Matilda meget ettertraktet som brud. En legende hevder at da hun var mellom 15 og 18 år sendte kong Edvard Bekjenneren i England en ambassadør til Flandern. Hans navn var Brihtric Mau, sønn av Algar, en rik angelsaksisk landeier, og da de tilbrakte tid sammen ble Matilda forelsket i den høye og blonde sendebudet. Uten å si noe til sine foreldre sendte hun bud at var villig å gifte seg med ham, til tross for at han var under henne i byrd. Han avslo tilbudet.^[5][6] Uansett sannheten i dette, år senere da hun var blitt Englands dronning skal hun ha benyttet seg av sin autoritet til å få Brihtrics eiendommer konfiskert og kastet ham i fengsel hvor han døde. Det er mulig at en populær og kanskje ikke helt sann historie om et hevnmotiv er blitt knyttet til det faktum at mange angelsaksiske adelsmenn mistet sine landområder og ellers led en hard skjebne etter 1066.^[7] Brihtric Mau er nedtegnet i Domesday Book for 1086, men den eldste versjonen av denne fortellingen er gitt av en anonym fortsetter av Wace, skrevet så langt unna i tid som under styret til Henrik III av England, og inneholder minst historisk anakronisme.^[8]

I henhold til en annen legendarisk fortelling, skrevet omtrentlig to hundre år senere, hadde den normanniske hertug Vilhelm Bastarden (senere kalt Erobreren) sendt sine representanter med ekteskapstilbud til Matilda, men hun var altfor edel byrd til at hun kunne gifte seg med en bastard (= utenfor ekteskap).^[9] Etter å ha fått høre dette svaret red Vilhelm fra Normandie og til Brugge, fant Matilda på vei til kirken, trakk henne ned fra hesten hennes ved hennes lange fletter, kastet henne overende i gaten foran hennes forskremte følge og red avsted.^[10]

En annen versjon av denne fortellingen hevdet at Vilhelm red til hennes fars hus i Lille, trakk henne ned på gulvet, igjen ved hennes fletter, og slo henne for han dro. Boudewijn ble opprørt, men før de trakk sverd, avgjorde Matilda saken^[11] ved å slå fast at hun ikke ville gifte seg med noen andre enn Vilhelm;^[10][12] selv ikke et pavelig forbud av pave leo IX ved kirkemøte i Reims på grunnlag av blodsslektskap fikk henne ikke til å ombestemme seg. Vilhelm og Matilda ble gift etter en forsinkelse en gang rundt 1051-1052.^[13] En pavelig dispensasjon kom endelig i 1059 fra pave Nicolaus II.^[14] Lanfranc, som på dette tidspunktet var prior ved klosteret Bec, forhandlet med Roma og dispensasjon kom først i stand da Vilhelm og Matilda hadde sagt seg villige til bygge to kirker som bot.^[15]

Da Vilhelm drev forberedelser til å invadere England, utstyrte Matilda et skip kalt «Mora» av egne midler som hun ga ham.^[16] I sitt fravær ga Vilhelm autoritet til Matilda til å styre Normandie, og administrerte hertugdømmet uten problemer i navnet på sin fjortenårige sønn.^[17]

Etter at England var erobret og Vilhelm var blitt konge, tok det mer enn et år før Matilda besøkte landet på andre siden av Den engelske kanal.^[18] Til tross for å ha blitt kronet som dronning, tilbrakte hun det meste av sin tid i Normandie, styrte hertugdømmet, støttet sin brors interesser i Flandern, og finansierte religiøse hus der. Kun en av hennes barn ble født i England; Henrik ble født i Yorkshire da Matilda fulgte sin ektemann under massakrene i Nord-England.^[19]

Matilda ble kronet den 11. mai 1068 i Westminster under pinsehøytiden. Seremonien ble ledet av erkebiskopen av York. Tre nye fraser ble tatt med for å understreke dronningens viktighet; dronningen var guddommelig plassert av Gud, delte den kongelige makt, og velsignet sitt folk ved sin makt og dyd.^[20][21]

I mange år har det vært spekulert om hun hadde noe med skapelsen av Bayeux-teppet å gjøre, et 70 meter langt brodert veggteppe som visuelt fortalte historien om invasjonen i 1066. Teppet ble vanligvis kalt for «La Tapisserie de la Reine Mathilde» i Frankrike, men historikerne har ikke funnet bevise for dette. Isteden synes det som om teppet ble bestilt av Vilhelms halvbror Odo, biskop av Bayeux, og ble gjort av angelsaksiske kunsthåndverkere i Kent.^[22]

Matilda fødte ni eller ti barn. Det er antatt at han var trofast til henne og aldri avlet barn utenfor deres ekteskap. Til tross for hennes kongelige plikter var Matilda dypt engasjert i sine barns velvære. Alle var kjent for å være særdeles godt utdannet. Hennes døtre fikk også utdannelse og lærte å lese latin ved klosteret Sainte-Trinité i Caen, et hus som var grunnlagt av Matilda og Vilhelm som betingelse for at deres ekteskap ble godtatt av kirken.^[23] For sine sønners utdannelse sikret hun seg Lanfranc, prior ved klosteret i Bec, og fra 1070 erkebiskop av Canterbury. Hun var en ivrig tilhenger av Lanfranc, og både hun selv som Vilhelm godkjente erkebiskopen drivkraft til å revitalisere kirken.^[24]

Vilhelm hadde en annen holdning til sønner, og holdt dem i stramme tøyler. I 1077 gjorde Robert Curthose opprør mot sin far. Vilhelm mislikte sønnens arrogante personlighet mens Matilda elsket sin sønn uansett. Han ble rasende da han oppdaget at Matilda hadde sendt store pengesummer til deres landsforviste sønn etter at han hadde ført hær mot sønnen og møt ham i slag i januar 1079.^[25] Hun formidlet en fredsavtale og en forsoning mellom far og sønn i påsken 1080, men det varte så lenge hun levde. Etter 1083 synes det som om Robert forlot hoffet og reiste rundt i flere år i Frankrike, Tyskland og Flandern fra til faren døde i 1087.

Hun sto som gudmor for Edith, en datter av kong Malcolm III av Skottland, antagelig i 1080. Under dåpen ble det hevdet at barnet trakk i Matildas hodekledning, og dette ble sett på som et varsel for at barnet en gang ville bli dronning.^[26] Da Edith senere ble dronning av England som ektefelle til Matildas sønn Henrik I av England synes denne anekdoten å ha oppstått med fasiten ved hånden. Hennes sønn Robert Curthose sto som gudfar ved samme anledning.

Matilda ble syk i løpet av sommeren 1083 og døde i november 1083. Hennes ektemann var tilstede for hennes siste bekjennelse.^[27] Hun var 52 år da hun døde. Det er uklart hva dødsårsaken, muligens kun resultatet av et langt liv, men også mulig at hun ble smittet av en pest som var virksom på denne tiden.^[5] Vilhelm døde fire år senere i 1087. I motsetning den faste forestillingen at hun ble gravlagt ved klosteret Saint-Étienne (l'Abbaye-aux-Hommes) i Caen, hvor Vilhelm til sist ble gravlagt, er hennes grav i nonneklosteret l'Abbaye aux Dames rett ved. Av særlig interesse er hennes gravstein fra slutten av 1000-tallet, en slank, svart stein dekorert med hennes gravskrift, og markerer hennes grav ved enden av kirken. I kontrast ble gravsteinen for graven til Vilhelms grav erstattet på begynnelsen av 1800-tallet.^[28]

I tidens løp ble Matildas grav skjendet og hennes opprinnelige kiste ble ødelagt. Hennes levninger ble plassert i en forseglet boks og gravlagt på nytt under den opprinnelige svarte gravsteinen.^[29] I 1959 ble Matildas ufullstendige skjelett undersøkt og hennes lårbein og skinnebenet ble målt for å avgjøre hennes høyde ved bruk av antropometriske metoder. Hennes høyde var 1,52 meter (5 feet), noe som er normal høyde for sin tid.^[29] Imidlertid på grunn av denne undersøkelsen ble det feilsitert at hun var 1,27 meter høy (4 feet 2 inches),^[30] noe som førte til en uriktig myte om at hun var svært lav av vekst, nærmest en dverg, og den aller minste engelske dronning gjennom alle tider.^[31]

Matilda og Vilhelm hadde fire sønner og minst fem barn.^[32] Rekkefølgen for når guttene ble født er klar, men ingen kilder har gitt den relative rekkefølgen for døtrenes fødsel.^[32] Det er ingen bevis for at Vilhelm avlet noen illegitime barn.^[33]

1. Robert, født mellom 1051 og 1054, døde 10. februar 1134.^[34] Hertug av Normandie, gift med Sibylla av Conversano, datter av Geoffrey av Conversano.^[35]
2. Richard, født ca. 1054, død rundt 1075 i en jaktulykke i New Forest.^[34]
3. Vilhelm Rufus, født mellom 1056 og 1060, døde 2. august 1100.^[34] Konge av England, døde i en jaktulykke (eller attentat) i New Forest.
4. Henrik, født i slutten av 1068, døde 1. desember 1135.^[34] Konge av England, gift medEdith av Skottland, datter av Malcolm III av Skottland. Hans andre hustru var Adeliza av Louvain.^[36]
5. Agatha, forlovet med Harald Godwinson av England, Alfonso VI av León og Castilla, og muligens også til grev Herbert I av Maine, men døde ugift.^[37][38]
6. Adeliza (eller Adelida,^[39] Adelaide^[36]), døde før 1113, etter sigende forlovet til Harald Godwinson av England, antagelig en nonne St Léger i Préaux.^[39]
7. Cecilia (eller Cecily), født ca. 1056, døde 1127. Abbedisse av Abbaye aux Dames i Caen.^[38]
8. Matilda,^[39] «datter av kongen», født rundt1061, døde kanskje rundt 1086,^[36] eller langt senere (i henhold til Trevor Foulds’ forslag at hun var identisk med Matilda d'Aincourt^[40]).
9. Constance, døde 1090, gift med Alan IV av Bretagne, hertug av Bretagne.^[38]
10. Adela, døde 1137, gift med Stefan, greve av Blois.^[38] Mor til kong Stefan av England.

• Douglas, David C. (1964): William The Conqueror, Berkeley; Los Angeles: University of California Press
• Hilton, Lisa (2010): Queen Consort, New York: Pegasus Books, LLC, ISBN 978-1-60598-105-5.
• Honeycutt, Lois (2003): Matilda of Scotland: a Study in Medieval Queenship, Woodbridge: The Boydell Press.