Likekjønnet ekteskap
Nasjonalt anerkjent i
Nederland (2001)
Belgia (2003)
Spania (2005)
Canada (2005)
Sør-Afrika (2006)
Norge (2009)
Sverige (2009)
Portugal (2010)
Island (2010)
Argentina (2010)
Danmark (2012)
Uruguay (2012)
New Zealand (2012)
Storbritannia (2013)
Frankrike (2013)
USA (2015)
Finland (2017)
Tyskland (2017)
Sveits (2022)
Hellas (2024)
Regionalt anerkjent i
USA (MA 2004; CT 2008; IA, NH og VT 2009; DC 2010)
Utenlandske likekjønnede ekteskap anerkjent i
Israel
Aruba (kun nederlandske)
De nederlandske Antiller (kun nederlandske)
USA (MD, NY, RI ) Danmark (2012)

Likekjønnet ekteskap er en betegnelse på en ekteskapslovgivning som gir også likekjønnede par muligheten til å inngå ekteskap, det vil si utover den partnerskapsordningen som finnes i flere land og i motsetning til den lovgivning som legger til grunn at ekteskap gjelder mann og kvinne.

En slik lovgivning ble innført først i Nederland i 2001, og har senere blitt vedtatt i Belgia, Spania, Canada, Sør-Afrika, Norge, Sverige, Brasil, Portugal, Island, Argentina, Danmark, Uruguay, Frankrike, Finland og Hellas.

Begrepet «likekjønnet ekteskap» er kontroversielt. Motstanderne hevder blant annet at begrepet ekteskap betyr samliv mellom mann og kvinne i lovmessige former og at dette reflekteres av internasjonale avtaler som FNs menneskerettighetserklæring, mens forkjemperne hevder at en endret lovforståelse er et naturlig skritt for å forbedre likestillingen mellom likekjønnede og ulikekjønnede par, og sikre barn med foreldre i likekjønnede forhold juridisk.

Andre begreper som er i bruk omfatter samkjønnet ekteskap, kjønnsnøytralt ekteskap og homofilt/lesbisk ekteskap.

Per juli 2010 er lover som tillater likekjønnede ekteskap i kraft i Nederland (2001), Belgia (2003), Spania (2005), Sverige (2009), Portugal (2010) og Island (2010). Disse landene behandler gifte par på samme måte uavhengig av kjønnssammensetning, også når det gjelder mulighet til å bli vurdert som adoptivforeldre. I en del europeiske land (som Storbritannia) gir ordninger lignende registrert partnerskap rettigheter som er tilnærmet like ekteskap, med forskjellen kun i navnet.

I en undersøkelse foretatt av EOS Gallup Europe i 2003 viste det seg at 57 % av befolkningen i det daværende EU med 15 medlemsland støttet likekjønnede ekteskap. Støtten er mindre i landene som ble medlemmer i 2004 (omtrent 28 %), altså er omtrent 53 % av EU per 2004 med 25 medlemsland tilhengere av å tillate likekjønnede ekteskap.

Endringene i den norske ekteskapsloven kom som resultat av en kampanje for felles ekteskapslov. Endringene i ekteskapsloven^[1] ble vedtatt av Stortinget i 2008 og de nye endringene trådte i kraft 1. januar 2009.

Likekjønnet ekteskap har vært tillatt i Norge siden 1. januar 2009. Under tittelen Felles ekteskapslov fremmet Jens Stoltenbergs andre regjering en rekke endringer i ekteskapsloven,^[1] barneloven,^[2] adopsjonsloven og bioteknologiloven med siktemål å gi likekjønnede par rett etter loven til å få sine samliv regnet som ekteskap. Dernest var meningen å gi likekjønnede par samme rett som ulikekjønnede til å bli regnet som potensielle adopsjonsforeldre. For kvinnepar der den ene eller begge blir befruktet med donorsæd (for eksempel ved hjelp av inseminasjon), ble likestilling med ulikekjønnede par oppnådd ved at begge blir regnet som barnets foreldre. Lovendringene ble vedtatt av Odelstinget 11. juni 2008 med 84 mot 41 stemmer^[3] og bifalt av Lagtinget 17. juni 2008 med 23 mot 17 stemmer.^[4] Endringene i lov om ekteskap trådte i kraft 1. januar 2009. Endringene i denne sammen med de tilhørende endringene i barneloven med flere ble omtalt som «felles ekteskapslov» fordi det tidligere var en egen lov som regulerte ekteskapslignende forhold for likekjønnede par (partnerskapsloven).

I mai 2004 annonserte Parti socialiste at de støttet likekjønnede ekteskap. En undersøkelse foretatt av magasinet Elle i 2004 viste at 64 % av Frankrikes befolkning støtter likekjønnede ekteskap, og 49 % støtter adopsjonsvurderingsrett for likekjønnede par.

I 2006 anbefalte en kommisjon nedsatt av presidenten for det franske parlamentet med at Frankrike ikke bør innføre likekjønnede ekteskap. Kommisjonen bestod av 30 fagfolk, og med basis i barnets rettigheter anbefalte den også med at likekjønnede par ikke bør gis adopsjonsrett eller rett til kunstig befruktning.^[5][6]

I 2013 ble Frankrike det fjortende landet i verden til å innføre ekteskapslov for begge kjønn, da president Hollande undertegnet den nye loven i mai, med virkning fra juni.^[7]

Den latviske nasjonalforsamlingen vedtok i midten av desember 2005 en grunnlovsendring som forbyr likekjønnede ekteskap, etter forslag fra det kristeligdemokratiske partiet. Landet hadde allerede forbud mot dette, men mente det var nødvendig å slå det fast i grunnloven for å hindre inngripen fra EU.^[8] President Vaira Vīķe-Freiberga signerte lovendringen like etter, og gjorde med det Latvia til det andre EU-medlemslandet (etter Litauen) til å grunnlovsfeste at ekteskap kun kan inngås mellom personer av ulikt kjønn.

23. mai 2015 ble det avholdt en folkeavstemning om hvorvidt likekjønnet ekteskap skulle bli tillatt i landet. Til tross for at katolisismen står sterkt i Irland, svarte over 62 % ja til å tillate det.^[9] Landet er verdens første til å innføre likekjønnet ekteskap gjennom folkeavstemning.^[10] Loven trådte i kraft 16. november samme år.^[11]

I desember 2014 foreslo det økososialistiske valgalliansen Združena levica («Det forenede venstre») en lov som utvidet definisjonen på ekteskap i loven fra 1976 om ekteskap og familierelasjoner til også å gjelde likekjønnet ekteskap, herunder en anledning til å adoptere barn. I januar 2015 uttrykte regjeringen ingen motstand mot forslaget, og i februar 2015 ble loven vedtatt med 11 stemmer mot 2. I mars gikk den gjennom nasjonalforsamlingen med 51 stemmer mot 28. 10. mars 2015 avviste nasjonalrådet med 23 mot 14 stemmer et forslag om at nasjonalforsamlingen skulle stemme over loven en gang til.

Motstanderne av loven klarte imidlertid å samle 40 000 underskrifter som forlangte at saken skulle legges fram i en folkeavstemning, og denne ble gjennomført 20. desember 2015, hvor 63,4 % av velgerne stemte imot loven og den ble da kjent ugyldig^[12][13] da det var tilstrekkelig antall stemmer imot den nye loven.^[14]

1. mars 2017 ble det tillatt for likekjønnede å inngå ekteskap i Finland.^[15]

Forbundsdagen vedtok 30. juni 2017 å tillate likekjønnet ekteskap, under overskriften Ehe für alle (ekteskap for alle). Forslaget ble vedtatt med 393 av 623 avgitte stemmer.^[16][17]

I en folkeavstemning i 2021 gikk et flertall på 64,1 % inn for å tillate likekjønnet ekteskap, kalt Ehe für alle. Endringen trådte i kraft 1. juli 2022.^[18][19]

I 2004 framla statsminister John Howard en lovendring som forbød både likekjønnede ekteskap å bli inngått i Australia og likekjønnede ekteskap inngått i utlandet å bli anerkjent i Australia. Loven ble vedtatt 13. august 2004, mot stemmene fra Det australske demokratiske partiet og det Australske Grønne partiet. De Grønne foreslo under diskusjonen å endre navn på lovforslaget fra «Marriage Amendment Bill» (Forbedret ekteskapslov) til «Marriage Discrimination Bill» (Diskriminerende ekteskapslov), men dette gikk ikke gjennom.^[20]

11. mai 2006 ble en lov som gav likekjønnede par ekteskapslignende rettigheter vetatt i Australian Capital Territory. Statsminister Howard har senere protestert på denne likegjøringen av likekjønnede forhold og «tradisjonelle ekteskap» og vil forsøke å få loven endret tilbake, på tross av riksadvokat Philip Ruddocks uttalelse om at slike lovendringer er opp til hver enkelt delstat.

7. desember 2017 ble likekjønnet ekteskap tillatt i Australia etter folkeavstemning.^[21]

I desember 2005 vedtok Grunnlovsdomstolen at eksklusjon av likekjønnede ekteskap i sørafrikansk lov «representerte en grov og misledende uttalelse fra lovens side om at likekjønnede par står utenfor fellesskapet, og at deres behov for bekreftelse og beskyttelse av sine intime relasjoner som mennesker skulle være mindre enn behovene til heterofile par».^[22] Domstolen fastslo med dette at den daværende definisjonen av ekteskap var grunnlovsstridig, og gav den lovgivende forsamling ett år til å gjøre de nødvendige endringer i loven.

14. november 2006 ble den nye loven vedtatt av Underhuset med 229 mot 41 stemmer^[23], og av Overhuset 28. november.^[24] 30. november ble lovendringen signert av visepresident Phumzile Mlambo-Ngcuka, bare én dag før likekjønnede ekteskap ville blitt innført under rettsordre.

Det første paret, Vernon Gibbs og Tony Halls, ble viet uten problemer i George i Cape-provinsen neste dag, den 1. desember.^[25]

Likekjønnede ekteskap er tillatt i Canada (siden 2006) og i USA (siden 2015).

26. juni 2015 besluttet USAs høyseterett at grunnlovens 14. tillegg garanterer like rettigheter for alle når det gjelder ekteskap.^[26] Dermed må en delstat som tillater ekteskap mellom mann og kvinne også tillate ekteskap mellom likekjønnede.

Likekjønnede ekteskap var før dette tillatt i delstatene Massachusetts, Connecticut, New York^[27] (Lovendringen ble vedtatt i juni 2011), Iowa, Vermont^[28] og New Hampshire,^[29] samt hovedstadsdistriktet District of Columbia. ^[30] En tilsvarende lov i delstaten Maine ble avvist i en folkeavstemning 3. november 2009.^[31] Delstaten California tillot likekjønnede ekteskap fra juni til november 2008, da et forbud ble tatt inn i delstatens grunnlov etter en folkeavstemning. Tilhengere av likekjønnet ekteskap har utfordret forbudet i retten, og 4. august 2010 ble forbudet erklært grunnlovsstridig av en føderal dommer. Saken forventes å bli anket helt til høyesterett. ^[32] Hawaii, Maine, New Jersey, Vermont, Oregon, Washington og Maryland tillater personer av samme kjønn å inngå ekteskapslignende forbindelser som ligner registrert partnerskap.

Den føderale loven Defense of Marriage Act, vedtatt i 1996, definerer ekteskap som en forbindelse mellom en mann og en kvinne, og forbyr føderale myndigheter å anerkjenne likekjønnede ekteskap. President Barack Obama lovet i sitt valgprogram å jobbe for å endre denne loven.^[33]

Likekjønnede ekteskap ligger an til å bli tillatt i hovedstaden Mexico by etter at byens lovgivende forsamling vedtok å endre ekteskapsloven 21. desember 2009. Loven er forventet å tre i kraft i februar 2010.^[34]

To delstater tillater registrert partnerskap: Det Føderale Distriktet (som omfatter Mexico by) og Coahuila. En lignende lov debatteres også i delstaten Colima.

Senatet i Argentina vedtok den 15. juli 2010 en lov som sidestiller likekjønnede ekteskap med heterofile.

Senatet i Uruguay legalisert likekjønnet ekteskap den 12. desember 2012.^[35]

Likekjønnede ekteskap i Nepal har enda ikke offisiell godkjennelse, men partnerskap er tillatt. Høyesterett i Nepal bestemte 17. november 2008 at homofile, bifile og transpersoner ved lov skulle defineres som «naturlige mennesker» og ha fulle rettigheter; inkludert retten til å gifte seg, men dette er enda ikke vedtatt.

Den 24. mai 2017 sa Taiwans forfatningsdomstol ja til likekjønnede ekteskap.^[36]

Frem til slutten av det 20. århundret fantes det ikke noe samfunn som har likestilt likekjønnet samliv med «mor-far-barn-relasjonen». I noen kulturer og tidsepoker har det eksistert alternative samlivsformer, men disse har kun i få tilfeller blitt sidestilt med parforhold mellom mann og kvinne. Mot slutten av det 20. århundret ble imidlertid likekjønnet samliv i større grad akseptert i deler av den vestlige verden.^{[trenger referanse]}

Legitimiteten av et ekteskap mellom to personer baserer seg på hvor man henter den autoritative definisjonen av «ekteskap» fra. Forkjempere for likekjønnede ekteskap mener at mulighet til ekteskapsinngåelse er en rettighet man har krav på siden det er en juridisk avtale kontrollert av myndighetene, som ikke bør begrenses til par av ulikt kjønn. Motstanderne deres mener ekteskap ikke er noen rettighet i seg selv, og at det burde tillates eller forbys på moralske eller religiøse grunnlag, og at en endring av definisjonene vil føre til en nedbrytning av samfunnet. Kontroversen omhandler for det meste myndighetenes definisjon av ekteskap, og i mindre grad velsignelse av likekjønnede parforhold av forskjellige religiøse organisasjoner.

Enkelte motstandere^[hvem?] hevder at flertallet i befolkningen er imot lovendringer som tillater likekjønnede par å gifte seg.^{[trenger referanse]} Ifølge flere undersøkelser er dette ikke tilfelle i Norge og enkelte andre land.

Motstanderne^[hvem?] av likekjønnede ekteskap argumenterer at forhold mellom mennesker av ulikt kjønn er grunnlaget for formering, som igjen er grunnlaget for familieenheten, hovedbyggestenen i samfunnet. Enkelte religiøse og andre^[hvem?] ser ekteskapet ikke som en juridisk konstruksjon, men som en naturlig oppstått «pre-politisk» institusjon som staten må anerkjenne slik den anerkjenner andre naturlige institusjoner som jobber og familier. De mener at definisjonen som likekjønnede ekteskap fører med seg forandrer den sosiale funksjonen av ekteskapet fra reproduksjon til frihet til å ha sex.^{[trenger referanse]} Disse omtaler ofte seg selv som «forsvarere» av det tradisjonelle ekteskapet.

Et vanlig argument mot likekjønnede ekteskap er at ekteskapets formål er et resultat av seksuell tiltrekning som leder til formering, og at likekjønnede parforhold ikke i seg selv kan føre til avkom. Motargumentet er at siden loven ikke forhindrer ekteskap mellom en mann og en kvinne som ikke kan eller ikke ønsker å få barn, eller for kvinner etter overgangsalderen, kan ikke argumentet om formering brukes mot likekjønnede ekteskap, spesielt siden teknologisk utvikling tillater likekjønnede par å få sine egne barn.^[37] Et krav om at ekteskap må være i stand til formering er heller ikke tillatt i henhold til Den europeiske menneskerettskonvensjonen^[38]

Noen proponenter^[hvem?] av likekjønnede ekteskap argumenterer med at likekjønnede ekteskap er «moralske» nok til å understøtte den familiesentrerte rollen ekteskapet spiller i samfunnet selv uten biologisk avkom. Det argumenteres også at ekteskapet som institusjon ville bli styrket ved å gjøre det tilgjengelig for flere, og at muligheten for ekteskap ville oppmuntre homofile til å slå seg ned med en partner og stifte familie. Andre^[hvem?] hevder at ekteskapet ikke lenger har noen formeringsstimulerende funksjon for staten, siden mange land, blant dem Norge, yter støtte til foreldre med barn uavhengig av deres sivile status.

Noen libertarianere^[hvem?] er motstandere av likekjønnet ekteskap fordi de er imot alle former for statssanksjonert ekteskap, også mellom partnere av forskjellig kjønn. De er ikke nødvendigvis imot ideen om likekjønnede giftemål i seg selv, men at staten skulle ha noen rolle i verken det eller i ekteskapsinngåelser mellom partnere av forskjellig kjønn.

Proponenter^[hvem?] av likekjønnede ekteskap påpeker at «tradisjonelle» konsepter om ekteskap faktisk allerede har gått gjennom store forandringer. Polygami har blitt forbudt, gifte kvinner er ikke lenger regnet som deres ektemenns eiendom, skilsmisse er tillatt, bruk av prevensjon innenfor ekteskapet er tillatt, og lover som forbyr ekteskap mellom personer av forskjellig rase er borte i de fleste moderne samfunn.^{[trenger referanse]} Det faktum at endringer i skikkene rundt ekteskap har skjedd mange ganger tidligere leder til argumentet om at ekteskapsistitusjonen er dynamisk, og at likekjønnede ekteskap bare er videre evolusjon.

Noen motstandere^[hvem?] argumenterer mot likekjønnede ekteskap på religiøst grunnlag. De mener at å utvide ekteskapet til også å gjelde likekjønnede par undergraver den konvensjonelle betydningen av ekteskap ifølge religiøs forståelse og tradisjoner, fører ikke til avkom, og medfører en økt offisiell aksept av parforhold basert på seksuelle handlinger deres respektive religion forbyr.

Konservative og noen moderate kristne^[hvem?] uttaler videre at likekjønnet ekteskap er imot Bibelen, for eksempel 1 Mos 19,5 (handlinger som angivelig førte til ødeleggelsen av byene Sodoma og Gomorra). Denne historien var også opprinnelsen til ordet sodomi. Andre sitater er 3 Mos 18,22 (som ved bokstavelig tolkning foreskriver dødsstraff for seksuell kontakt mellom menn), og 1 Kor 6,8-10 og Rom 1,24-27.

Andre moderate og liberale kristne^[hvem?] deler synet om at disse sitatene er tatt ut av sin skriftlige, historiske og kulturelle sammenheng, og kan ikke regnes som gjeldende for likekjønnede forhold slik vi kjenner dem i dag. De ser på sitatene om Sodoma og Gomorra som referanser til systematisk voldtekt, og sitatene fra 3 Mos som del av den jødiske helligdomskodeks, og dermed reservert for jøder på den tiden. Denne teksten inneholder mange forskrifter som ikke praktiseres av kristne i dag, for eksempel forbudet mot å gå med klær av blandingsfiber eller forbudet mot å spise svinekjøtt. For liberale kristne^[hvem?] er sitatet fra Romerbrevet sett på som en referanse til spesifikke seksuelle ritualer fra gresk-romerske templer og tilbedelse av idoler, og ikke ment å omtale moderne homofili.^[39]

En grunnleggende bekymring for opponentene^[hvem?] er at innføring av likekjønnede ekteskap muligens kan lede til en begrensning av religiøse institusjoners ytringsfrihet, og tvinge dem til å utføre seremonier i forbindelse med ekteskapsinngåelser de ikke støtter.

Proponentene^[hvem?] hevder på sin side at siden de fleste land er rettsstater og ikke gudsstater, utføres ekteskapsinngåelser sanksjonert av staten og under prinsippet om trosfrihet og at ekteskapet defineres av lovgiver og ingen annen.

Noen opponenter^[hvem?] hevder også at å tillate likekjønnede par å gifte seg vil føre til en utvisking av andre juridiske føringer og lede til legalisering av en rekke utradisjonelle forhold. Fremst tenkes det da på polygami, men også incestuøse og proforma ekteskap er blitt nevnt, og til og med ekteskap mellom mennesker og dyr.

Hovedargumentet her er at den tradisjonelle definisjonen av ekteskap inneholder to komponenter, en binding mellom to personer av ulikt kjønn, og at å forandre en av disse komponentene (klausulen om ulike kjønn) vil nødvendigvis kunne føre til en forandring av den andre (klausulen om én person).

Eksempler på tendenser i slik retning kom i september 2005 da en borgerlig vigselsmyndighet i Rosendaal i Nederland registrerte et partnerskap (samenlevingscontract) mellom én mann (46 år) og to etter eget utsagn biseksuelle kvinner (31, 35),^[40] og den 2. januar 2007, da den kanadiske delstaten Ontarios appelldomstol tilkjente like foreldrerettigheter og -plikter for tre «foreldre» til et barn som bodde med et lesbisk par: Barnets biologiske mor og far, og den biologiske mors kvinnelige partner.^[41]

Argumentet er uvanlig. Det går ut på at ekteskapet i tradisjonell forstand er mellom to mennesker av ulikt kjønn, og at dersom man ikke lenger har klausulen om ulikt kjønn, er det fare for at klausulen om at begge parter må være mennesker også forsvinner. Ikke-menneskelige (altså dyr) er imidlertid ikke i stand til å samtykke til en ekteskapskontrakt. Dette argumentet blir ikke tatt seriøst av de fleste kommentatorer^[hvem?], og er regnet for å være fornærmende i det at det sammenligner homofile mennesker med dyr.

Noen motstandere^[hvem?] mener også at ordboksdefinisjonen av ordet «ekteskap» bør vektlegges i diskusjonen, og argumenterer ofte med at ordbøker på flere språk, deriblant de norske bokmåls- og nynorskordbøkene,^[42] definerer ekteskap som et «samliv mellom mann og kvinne som er bygd på en rettslig bindende overenskomst». Denne ble oppdatert rett etter at lovendringen for likekjønnet ekteskap ble vedtatt av Stortinget i 2008. Det har også blitt hevdet at begrepet «kjønnsnøytralt ekteskap» ut fra denne lingvistiske definisjonen er en selvmotsigelse.

Forkjemperne^[hvem?] innvender at dette er et sirkelresonnement; «ekteskapet er mellom mann og kvinne fordi det er det», og at lingvistiske definisjoner endres etter ordenes faktiske bruk. Ved en lovendring som gir likekjønnede par rett til å gifte seg vil definisjonen av ordet «ekteskap» forandres.

Noen motstandere^[hvem?] hevder at denne innvendingen minner sterkt om det fenomen som beskrives som Newspeak (nytale) i George Orwells «1984»; problemer omgås ved at samfunnskrefter med definisjonsmakt endrer begrepenes betydning alt etter hva som for dem er politisk ønskelig.

En argumentasjon basert på internasjonale rettsdokumenter og avtaler kan ta utgangspunkt i menneskerettighetserklæringen og en rekke andre internasjonale overenskomster. At ekteskapet er en ordning mellom mann og kvinne var den definisjonen som lå til grunn for statenes forståelse av begrepet da FNs menneskerettserklæring (§ 16 n. 1) ble vedtatt i desember 1948. Det er dermed den juridiske forståelse som var enerådende for de stater som tiltrådte erklæringen da og senere, deriblant en rekke stater som avvek fra en forståelse av ekteskapet som monogamt.

• Homofili
• Ekteskap
• Ekteskapsloven
• Registrert partnerskap
• Likekjønnede par som adoptivforeldre

• Foreningen for partnerskapsbarn
• Nettstedet MorFarBarn