Landskap (trolig fra lavtysk lantschop, jamfør norrønt landskapr, «forhold i et land, landsdel»)^[1] refererer til et geografisk område. Begrepet brukes i to hovedbetydninger, en naturgeografisk og en kulturgeografisk/kulturhistorisk.^[2] Begrepet sammenfaller ikke nødvendigvis med moderne administrative grenser eller landegrenser, og de nøyaktige grensene for et landskap kan være omtrentlige. Denne betegnelsen har eksistert siden minst 1600, avledet fra nederlandske landschap; land + scap, «skip», «forhold».^[3] Ifølge Ivar Aasen har ordene "landskap" og "landskapnad" i Norge både vært brukt for å beskrive "et lands form eller skikkelse", og for å omtale en "provinds".^[4]

I naturgeografisk forstand omfatter et landskap de synlige trekk i et landområde, i første rekke selve landformene, slik som fjell, bakker og naturlige skråninger, sletter, vannveier, slik som elver, innsjøer og hav. I landskapet inngår også levende elementer som vegetasjonsdekket og menneskeskapte elementer: Arealbruk, bygninger og andre menneskeskapte strukturer.^[5] Vekslende elementer som lys og værforhold er viktige i ethvert landskap. Et maleri med et omfattende utsyn av et stykke natur, som fjell, fjord, trær og lignende, kalles et landskapsmaleri.

I kulturgeografisk forstand er et landskap et geografisk område, ofte en landsdel eller provins, som danner en enhet geografisk, historisk og/eller kulturelt gjennom naturlige grenser, fellestrekk og kulturell identitet, og eventuelt også gjennom eldre administrative inndelinger.^[6]

I landskapet kombineres det fysiske naturskapte grunnlaget med et kulturelt menneskeskapt overtrekk, ofte skapt gjennom tusener av år. Landskapet reflekterer en levende syntese av menneske og sted som er sentral både for lokal og nasjonal identitet. Landskapet, dets karakter og kvalitet, bidrar til å definere en regions selvbilde, stedets selvbilde som bidrar til å skille regionen fra andre. Landskap uten synlig påvirkning av mennesker kalles ofte naturlandskap, mens landskap med synlige menneskeskapte elementer kalles kulturlandskap.

På jordkloden finnes en rekke ulike landskapstyper, som inkluderer isdekte landskap i polarregionene, fjellandskaper, ørkenlandskap, øyer og kystlandskaper, alle typer skog i tempererte og tropiske regioner.

Ifølge den europeiske landskapskonvensjonen betyr «landskap» et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. Her menes alle typer landskap uten bestemt avgrensing eller innhold, – det er avhengig av eget ståsted, man definerer det selv (det kan være et stort åpent viddeområde, et dalsøkk eller en innesluttet park i en by, med mere,- avhengig av hvordan en selv oppfatter det).

Oftest brukes begrepet «landskap» i norsk dagligtale når man snakker om et naturområde man kan få et overblikk over. Et eksempel på bruk av ordet kan være «her er det et ganske fint landskap». Landskapet i kombinasjon med opplevelsen av det utgjør landskapsbildet. Ellers brukes ordet i sammensetninger som landskapsmaleri eller kulturlandskap.

• 
  Prærie: Badlands National Park, Sør-Dakota, USA.
• 
  Tropisk regnskog: Fatu Hiva-øya, Fransk Polynesia.
• 
  Tundra: Sibir, Russland.
• 
  Ørken: Tirunelveli, India.
• 
  Våtmark: Myrer i Lahemaa nasjonalpark, Estland.
• 
  Isbre: Aletschbreen i de sveitsiske alpene.
• 
  Kulturlandskap, et jordbrukslandskap i Frankrike.
• 
  Bylandskapet er en type kulturlandskap der bebyggelse og trafikkarealer dominerer. Fra Akersgata i Oslo.
• 
  Bylandskap i HongKong.
• 
  Det maritime landskapet.
• 
  Øylandskap (skjærgård/arkipel). Bildet viser Tristein med Færder fyr i Tønsbergs skjærgård.

• Villmark
• Naturlandskap
• Kulturlandskap
• Kulturmiljø
• Landsbygd
• Landskapsmaleri
• Landskap i Norge

• (en) landscapes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons