Adolph Tidemand

Adolph Tidemand
Selvportrett fra 1838
Født14. aug. 1814[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Mandal[5]
Død25. aug. 1876[1][2][6][3]Rediger på Wikidata (62 år)
Christiania[7]
BeskjeftigelseKunstmaler, sjangermaler, historiemaler Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet Kongelige Danske Kunstakademi (1832–1837)[8]
Kunstakademie Düsseldorf (1837–1841)[8]
EktefelleClaudine Marie Birgitte Tidemand (1845–1876) (avslutningsårsak: personens død)[9]
FarChristen Tidemand
SøskenEmil Tidemand
NasjonalitetNorge
GravlagtGamlebyen gravlund
Medlem avKungliga Akademien för de fria konsterna
UtmerkelserRidder av St. Olavs Orden
Æreslegionen[7]
Nordstjerneordenen
Feltmaleri
Elev avJ.L. Lund, Theodor Hildebrandt
PeriodeNasjonalromantikken
Kjente verkDet syke barn, Brudeferd i Hardanger, Haugianerne, Den sårede bjørnejeger
Adolph Tidemand på Commons
Minnestøtte av kunstneren Adolph Tidemand ligger i Mandal sentrum. Foto: Daniel DeNiazi

Adolph Tidemand (1814–1876) var en norsk maler. Flere av hans verk er blant de mest kjente fra den norske nasjonalromantikken på 1840- og 1850-tallet. I særklasse står «Brudeferd i Hardanger» (1848) som han laget sammen med Hans Fredrik Gude. Verdt å nevne er også «Haugianerne» (første versjon også 1848). Tidemand var sammen med blant andre Gude sentral i det som kom til å bli kjent som Düsseldorfskolen.

Liv

Foto fra 1870-årene

Adolph Tidemand vokste opp i Mandal som sønn av tollinspektør og stortingsrepresentant Christen Tidemand og Johanne Henriette Haste, født i København. Han fikk privat tegneundervisning i hjembyen, og hans talent ble oppmuntret. På grunn av familietilknytningen valgte han bort den vanligste utdanningsveien på Tegneskolen i Christiania, og studerte i København i årene 1832-37. Etter først å ha blitt avvist på Det kongelige danske kunstakademi og opptatt på en privat tegneskole, var han elev ved akademiet fra 1833. Både i 1835 og 1836 fikk han utmerkelser ved akademiets utstillinger.

Fra 1837-1841 fortsatte han studiene ved kunstakademiet i Düsseldorf, som på den tiden hadde stor tilstrømning fra flere land. Her malte han «Hjemvendte fiskere ved den sjællandske kyst» (1838) – som på Thomas Fearnleys og andres initiativ ble innkjøpt av kunstforeningen i Christiania. Maleriet «Gustav Vasa taler til dalalmuen i Mora kirke» (1841), ble solgt til en tysk kunstforening, og vakte begeistring da det noen tid senere ble stilt ut i Christiania.

Han giftet seg i 1845 med barndomsvenninnen Claudine Marie Bergitte Jæger (1817–1887). Paret bosatte seg i Düsseldorf i 1845. Fra den første tiden her skriver seg «Haugianerne» (1848 og senere).

Da sønnen Adolph jr. døde i 1874, 28 år gammel, gikk det sterkt inn på foreldrene, og Adolph Tidemand selv døde i Christiania i 1876.

Kunst

Høsten 1841 gjennomførte han en studiereise til Italia sammen med broren Emil. Fra reisen kjennes blant annet bildet «Napolitansk fisker» (1842). Han foretok flere studiereiser i Norge i perioden 1842-45; til Østerdalen, Gudbrandsdalen, Sogn, Hardanger og Telemark. Flere kjente bilder skriver seg fra disse reisene: «Eventyrfortellersken» (1844), «Søndagskveld i en hardangersk røkstue» (1843), «Gudstjeneste i en norsk landsens kirke» (1845).

I mars 1849 deltok Tidemand og den elleve år yngre Hans Gude i Kunstnerforeningens Aftenunderholdning på Christiania Theater med tre tablåer. «Brudeferd i Hardanger» var det ene, og det ble fremvist ledsaket av korsang til tekst av Andreas Munch og musikk av Halvdan Kjerulf.

1850-årene ble gode arbeidsår for Tidemand, med mange bestillinger og flere korte studiereiser. Utgangspunktet var fremdeles Düsseldorf. Motivene var preget av nasjonalromantikken, med sentimentale og dramatiske motiv.

1860- og 1870-årene ble preget av nye strømninger i kunsten, men også av at han mottok flere æresbevisninger. Han stilte ut i æreskategorien på Verdensutstillingen i Paris i 1867, og ble i 1869 honorær professor ved akademiet i Düsseldorf.

Av stor kunstnerisk og kulturell betydning er Tidemands studier av norske folkedrakter. Draktstudiene spenner over et tidsrom på nærmere 30 år; fra kunstnerens første studiereise i 1843 til den siste i 1874 og utgjør til sammen ca. 150 tegninger og arbeider i olje.[10] Draktstudiene er i dag i det nye Nasjonalmuseet i Oslo. I dag henger maleriene i Nasjonalmuseets rom 45 med tittelen «Tradisjonen tro», og han er også vist i sideliggende rom. Før museumsreformen i 2003 (der Nasjonalgalleriet ble slått sammen med Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst og Arkitekturmuseet) var Gudes malerier i Nasjonalgalleriet, der flere av dem inngikk i basisutstillingen Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950. Museet mottok samlingen som testamentarisk gave i 1882 og den inneholder både skissebøker, tegninger, akvareller og oljemalerier.[11]

Forvekslingsfare

Nevøen Adolph Claudius Tidemand var også kunstmaler, utdannet i Düsseldorf som sin onkel, og hadde en signatur som kunne endres. Bilder av denne, mer ukjente nevøen er på begynnelsen av 1900-tallet solgt for å være malt av den eldre Adolph Tidemand.[12]

Ordener

Han mottok St. Olavs Orden og den svenske Nordstjerneordenen.[13]

Ettermæle

Adolph Tidemand har fått gatenavn oppkalt etter seg i flere norske kommuner, blant annet Tidemands gate på Frogner i Oslo.

Verk (utvalg)

  • 1832 – Portrett - Stillstudie (Første forsøk i olje)
  • 1841 – «Gustav Vasa taler til dalkarlene i Mora kirke»
  • 1841 – «Portrett av en ung mann»
  • 1844 – «Eventyrfortellersken»
  • 1845 – Søndagskveld i en røykstue i Hardanger
  • 1846 – «Norsk juleskikk»
  • 1848 – «Brudeferd i Hardanger» (sammen med Hans Gude)
  • 1848 – Signe Halvorsdatter Valle i Sætersdalen
  • 1848 – «Haugianerne» (også malt 1852)
  • 1848 – «De ensomme gamle» (også kjent som «Husandakt»)
  • 1849 – «Ingeborg Andersdatter Gulsvik, Flå, som brud»
  • 1851 – «Aften på Krøderen» (sammen med Hans Gude)
  • 1852 – serien Bondeliv i Oscarshall
  • 1853 – «Likferd på Sognefjorden» (sammen med Hans Gude)
  • 1854 – «Den foreldreløse»
  • 1856 – «Den sårede bjørnejeger»
  • 1859 – «Fiskere i havsnød» (sammen med Hans Gude)
  • 1864 – «Tvekamp i norsk bondebryllup»
  • 1865 – «Bestefaderens erindringer»
  • 1865 – «Bestemors brudekrone»
  • 1865 – «Fanatikerne»
  • 1873 – «Brudetog gjennom skogen»
  • 1874 – «Syneve»
  • 1874 – «Nød»
Ingeborg Andresdatter Gulsvig, som Brud 21/6 49. Tegningen laget Tidemand samme dag, han var gjest i bryllupet i Flå. Ingeborg Andresdatter Gulsvig var 17 år gammel da hun giftet seg med den 20 år eldre lensmannen Ole Olson Gulsvik i 1849.[14]
Bruden har tradisjonell brudekrone. Akvarell og blyant på papir. Mål:338 x 255 mm. Tilhører Nasjonalgalleriet.

Bildegalleri

  • Denne figurstudien er datert 31.08.1832 og nevnes som «Første forsøg paa oliemaling»[15]
    Denne figurstudien er datert 31.08.1832 og nevnes som «Første forsøg paa oliemaling»[15]
  • «Brudeferd i Hardanger» fra 1848 er et av norsk kunsthistories mest kjente malerier. Det ble utført som et samarbeid mellom Adolph Tidemand og Hans Gude
    «Brudeferd i Hardanger» fra 1848 er et av norsk kunsthistories mest kjente malerier. Det ble utført som et samarbeid mellom Adolph Tidemand og Hans Gude
  • Adolph Tidemands maleri «Norsk juleskik» fra 1846
    Adolph Tidemands maleri «Norsk juleskik» fra 1846
  • «Haugianerne» 1848-1852
    «Haugianerne» 1848-1852
  • «De ensomme gamle» fra 1848
    «De ensomme gamle» fra 1848

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Kunstindeks Danmark, «Adolph Tidemand», Kunstindeks Danmark kunstner ID 11018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Tidemand, Adolph[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Adolph_Tidemand[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Adolph_Tidemand[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ RKDartists, «Adolph Tidemand», RKD kunstner-ID 77405[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b AOW kunstner-ID 00157175[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Norsk kunstnerleksikon[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Adolph_Tidemand[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Aagot Noss, side 14 f.f.
  11. ^ Aagot Noss, forord
  12. ^ Stephan Tschudi-Madsen: Den ukjente Tidemand. Blad av forfalskningens historie. Oslo 1963.
  13. ^ Nordensvan, Georg. «48 (Svensk konst och svenska konstnärer i nittonde århundradet / II. Från Karl XV till sekelslutet)». runeberg.org (på svensk). Besøkt 16. november 2023. «(nordiska utställningen 1866) (---) Bland norrmännen dominerade Tidemand med Haugianerna, Björnjägarens återkomst, Katekesförhöret, Fanatikerna o. fi. och Gude med fjord- och fjällmotiv. (---) De högst uppskattade bland utställarna erhöllo utmärkelser i form av ordnar och medaljer. Som högsta utmärkelse gav konungen Nordstjärneordern åt Molin, Höckert, Tidemand, Gude och A. Melbye.» 
  14. ^ Aagot Noss, side 184-186
  15. ^ Jan Askeland, Adolph Tidemand og hans tid (1991)

Litteratur

Eksterne lenker