Lakrismjeltblåvinge
Nomenklatur
Plebeius argyrognomon Bergsträsser, 1779
Populærnavn
lakrismjeltblåvinge[1]
Hører til
blåvinger, Lycaeninae, glansvinger, dagsommerfugler
Miljøvern
Norsk rødliste:
CR — Kritisk truet Artsdatabanken (2021)[2]
Økologi
Habitat:		varme kalkrike gressmarker
Utbredelse:		Asia, Europa sjelden i Norge, ved Oslo

Lakrismjeltblåvinge (Plebeius argyrognomon) er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger.

Lakrismjeltblåvinge er sjelden i Norge. Den ligner både argusblåvinge og idasblåvinge, men er noe større. Vingeundersiden er lysere.

Hannen har blå farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller søm ytterst og et mørkere smalt svart felt innenfor. Overgangen mellom det svarte feltet og den blå fargen er markert. Vingeundersiden er lys grå med mørke flekker i noen svært tynne hvite ringer. Ved vingeroten utbrer et blålig farge felt seg helt inne ved vingeroten. Bakvingenes underside har et gulorange smalt bånd med noen små blå runde flekker.

Hunnen har mørk blå farge på vingeoversiden. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller søm, og innenfor et bredere mørkt, nesten svart bredt felt. Særlig langs kanten av bakvingen er det noen tydelige orange halvmåne former, langs vingekanten. Undersiden er lys grå. Bakvingenes underside har noen gulorange flekker.

Vingespennet er mellom 28 og  34 millimeter.

• 
  Plebejus a. argyrognomon ♂
• 
  ♂ △
• 
  ♀
• 
  ♀ △

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår.

Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt.

Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet.

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egget er hvitt, rundt og flatt, med et fint punktert mønster. Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre og grønnlig med en eller flere lengdestriper. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. På bakkroppen har eldre larver har et par tentakler, som kan skytes ut og trekkes inn igjen. Kjertlen som produserer aminosyrer og det sukkerholdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd.

Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppene er bønneformet og urørlige, den er grønn og ligner plantedeler som frø eller lignende.

Lakrismjeltblåvinge finnes på kalkrike, varme, sydvendte gresskledde og blomsterrike enger, veiskråninger eller kraftlinjegater.

Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra slutten av juli til august. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under paring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å pares. Om et par forstyrres under paring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har paret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring.

Larven lever som plantespiser på lakrismjelt (Astragalus glycyphyllos) og er lysegrønn med noen svake, mørkere grønne skråflekker og en mørkegrønn, lyskantet rygglinje.

Lakrismjeltblåvinge lever i samspill (symbiose) med maur, hvor larven kan utskille et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere.^[3]

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Overvintringen skjer som egg eller ung larve.

Lakrismjeltblåvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom en til to uker.

Lakrismjeltblåvinge er på den Norsk rødliste for arter og har kategorien CR – Kritisk truet (Critically Endangered).^[2] Trusselen er at de blomsterrike engene arten er avhengig av blir borte ved gjengroing eller utbygging. Blir arten borte fra stedene i Norge, vil den neppe kunne etablere seg der igjen, da lokaliteten er isolert og langt fra den nærmeste andre lokalitet. Søk etter arten i 2008 antydet at den allerede var utdødd i Norge^[4].

To individer ble imidlertid funnet i 2009, på en lokalitet som har blitt holdt hemmelig for andre enn noen få innvidde. I 2013 ble 57 individer avlet fram og satt ut på Borøya, Ostøya og den hemmelige lokaliteten^[5].

Lakrismjeltblåvinge finnes Mellom-Europa østover til det østlige Sibir. Men bare to steder i Norden, i Norge bare på enkelte øyer i Oslofjorden. I det sydøstlige Sverige.

Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger Fauna Europaea^[6] )

• sommerfugler (Lepidoptera)
  • gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
    • familie glansvinger (Lycaenidae)
      • delgruppe Lycaeninae
        • blåvinger (Polyommatini)
          • Lakrismjeltblåvinge (Plebeius (Plebeius) argyrognomon (Bergsträsser, 1779) )
          • Synonymer
            • underart P. aegus Chapman 1917
            • underart P. ismenias Bergsträsser 1779

• Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
• Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
• Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8

(en) lakrismjeltblåvinge i Global Biodiversity Information Facility

• (no) lakrismjeltblåvinge hos Artsdatabanken
• (sv) lakrismjeltblåvinge hos Dyntaxa
• (en) lakrismjeltblåvinge hos Fauna Europaea
• (en) lakrismjeltblåvinge hos ITIS
• (en) lakrismjeltblåvinge hos NCBI
• (en) Kategori:Plebejus argyrognomon – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Plebejus argyrognomon – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Plebejus argyrognomon – detaljert informasjon på Wikispecies
• Lakrismjeltblåvinge - Moths and Butterflies of Europe and North Africa - flott bildesamling.
• Lakrismjeltblåvinge – Norges sommerfugler^{[død lenke]}
• www.nhm.uio.no/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
• Miljøstatus i Norge: Fredete arter