Begge kjønn har brunsvart, mørk farge på vingenes overside. Bakerst på bakvingen er en liten orange flekk og stjerten har litt hvit farge. Vingeundersidene er stort sett brungrå, men har et hvitt tverrbånd, over vingene, som på bakvingen danner en lett kjennelig W. Bakvingen har flere gul orange halvmåne flekker med mørk kjerne like ved «stjerten». Disse danner et kort, med lett synlig bånd på bakvingen.
Almestjertvinge lever på alm. Biotopen er skogbryn der vertstreet vokser, men også parker og hager. Eggene klekker tidlig på våren før almen får blader, og de nyklekte larvene livnærer seg i starten av almens blomsterknopper. Av den grunn er arten avhengig av større almetrær som bærer blomster.[2] Arten flyr høyt og ofte i trekronene, den besøker sjeldnere blomsterenger.
Larven lever på almetrær, av både unge blad og kopper.
Almestjertvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis noen uker.
Utbredelse
Almestjertvinge finnes i Danmark, det sydligste av Sverige og Finland. Den er utbredt i Nord-Afrika, Asia øst til Japan, i hele Europa, unntatt lengst nord. Arten er utbredt på Sørlandet og den sydlige delen av Østlandet. I Agder og Telemark går den langt inn i landet, og de siste ti årene later arten til å ha hatt en viss ekspansjon innover i landet flere steder, noe som trolig har sammenheng med varmere klima. Nordligste funn er Hamar. Den største trusselen mot arten er almesyken som gjør at lokale populasjoner av arten dør ut. Arten er ekstra sårbar ved at almesyken særlig dreper de større almetrærne som almestjertvingen er avhengig av.
Selv om det ikke er påvist noen tilbakegang hos almestjertvinge, og arten tvert imot synes å ha utvidet utbredelsesområdet sitt noe, må man anta at det finnes en udokumentert tilbakegang som følge av at vertsplanten går tilbake.[2]
Rødlistevurdering
Vurdering: Arten vurderes i 2021 som nær truet, NT, med bakgrunn i pågående reduksjon i populasjonsstørrelse. Dette er en nedjustering i forhold til rødlista 2015, hvor arten ble vurdert som sårbar, VU. Nedjusteringen skyldes først og fremst endret bruk av kriterier og gjenspeiler ikke en reell endring i artens situasjon.
Konklusjon: Almestjertvinge Satyrium w-album vurderes i 2021 som nær truet, NT.[2]