Kviteseid har vært en administrativ enhet i Norge siden middelalderen i form av Kviteseid prestegjeld, og har i mye av sin historie vært et regionalt administrasjonssenter for Øvre Telemark, som sete for blant annet prost og sorenskriver i regionen. Frem til 1810 omfattet Kviteseid prestegjeld også Nissedal. Kviteseid fikk status som formannskapsdistrikt, senere betegnet kommune, fra etableringen av kommuner i Norge i 1837. Kviteseid var tradisjonelt et landbrukssamfunn uten noen egentlig tettstedsbebyggelse, og der området ved Kviteseid (gamle) kirke og prestegården Kviteseid gård utgjorde bygdas naturlige sentrum fra svært gammel tid. Som følge av åpningen av Bandak–Norsjøkanalen i 1892 vokste tettstedet Kviteseidbyen (også kalt Kviteseid sentrum) frem rundt Kviteseid brygge.
Næringsveier og kultur
Kviteseids viktigste næringsgrunnlag er tradisjonelt jord- og skogbruk; i nyere tid er også turisme, handel og service, offentlige kontorer og vannkraft blitt næringsveier i kommunen. Kviteseid og resten av Øvre Telemark er kjent for sine særegne kulturelle tradisjoner, blant annet innen folkemusikk, kunst og håndverk, mat og arkitektur. Dialekten i Kviteseid er en av de norske dialektene som har bevart flest trekk fra norrønt og ligger nær opp til den mest konservative formen for nynorsk («Aasen-målet» eller høgnorsk). Kviteseid og nabokommunen Lårdal er kjerneområdet for den muntlige overleveringen av Draumkvedet.
Historie
Kviteseid har vært en bosetning fra svært gammel tid, og var et prestegjeld siden høymiddelalderen. Den romanske Kviteseid gamle kirke (kalt Kviteseid kirke før 1916) er en langkirke fra 1200-tallet, og var hovedkirke i Kviteseid prestegjeld i nærmere 700 år, og i lange perioder også sentrum for det religiøse liv i Øvre Telemark som prostisete. Kirken er en av få bevarte kirker av denne typen i Norge, og er lite endret siden middelalderen.[5] Kviteseid er sammen med nabokommunen Lårdal kjent for Draumkvedet, et visjonsdikt fra katolsk tid som har blitt muntlig overlevert i Kviteseid siden senmiddelalderen.[6]
Før fremveksten av Kviteseidbyen var området ved Kviteseid gamle kirke bygdas naturlige sentrum; dette området ovenfor Kviteseidbukti ved Kviteseidvatnet bærer flere tegn på tidlig beboelse og handelsplass med vannveier og dalsøkk som møtes. Rett ved siden av kirken ligger den gamle prestegården Kviteseid gård, Kviteseids tradisjonelt fremste gård. Også ved siden av kirken ligger Kviteseid bygdetun, som ble etablert i 1907 og som består av tolv bygninger; den eldste er fra 1500-tallet.[7]
På 16- og 1700-tallet var slekten Paus Kviteseids fremste slekt og inntok de fleste statlige embetene der i lange perioder; slekten kom til Kviteseid med Peder Povelsson Paus fra Oslo som ble sogneprest i Kviteseid og prost i Øvre Telemark i 1633.[8] Sønnesønnen Hans Povelsson Paus som også var sogneprest i Kviteseid var den første som brukte telemarksdialekt i skrift i visen Stolt Anne, skrevet på kviteseiddialekt. Peder Hansson Paus flyttet setet for Øvre Telemark sorenskriveri, i dag Vest-Telemark tingrett, til hjembygda Kviteseid i 1723, og Kviteseid ble det viktigste administrasjonssenteret for Øvre Telemark. På 1800-tallet var den kjente folkeminnesamleren Magnus Brostrup Landstad i noen år sogneprest i Kviteseid.
Nissedal ble skilt ut fra Kviteseid i 1810.[9] I 1837 fikk Kviteseid prestegjeld også status som formannskapsdistrikt, senere betegnet kommune. Som følge av åpningen av Bandak–Norsjøkanalen i 1892 vokste tettstedet Kviteseidbyen (også kalt Kviteseid sentrum) frem rundt Kviteseid brygge.
Natur og geografi
Denne vestlige delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[10] Overflatelag av sure strukturer med gabbro, amfibolitt, samt granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). I vest er det et 1 270 - 1 000 millioner år gammelst lag av sandstein, konglomerat, ryolitt og basalt som dominerer de øverst strukturene. I nord og øst finnes det også større lag med kvartsitt og amfibolitt, som strekker seg nordover og inn i Buskerud. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning, dreiende til nordlig.[11]
Kviteseidbyen er det moderne kommunesenteret i Kviteseid kommune. Tettstedet ligger ved fjordarmen Sundkilen, som er en del av Skiensvassdraget.
Kviteseid sentrum har blitt kalt Kviteseidbyen siden 1890-tallet. Det var åpningen av Bandak–Norsjøkanalen, med sterkt økendede trafikk av folk og gods langs vassdraget som resultat, som førte til at det vesle tettstedet med bypreg ved Kviteseid brygge vokste frem. Byen fungerte som trafikknutepunkt for en større del av Vest-Telemarkregionen. Her kom flere hoteller, skysstasjoner, krambuer og håndverkere. Etter hvert kom det til flere regionale funksjoner som for eksempel apotek, dyrlege og sorenskriver, i tillegg til kommunale kontorer og tjenestefunksjoner.
De strukturelle endringene innen samferdselen i andre halvdel av 1900-tallet, der turisttrafikken sommerstid ble Telemarkskanalens eneste funksjon, skapte utviklingstrekk som trafikkmessig ikke var til Kviteseidbyens fordel. Utfordringene for kommunen og næringslivet i byen ble snudd fra å betjene en voksende trafikkstrøm vannveien, til å kompensere for trafikksvikten på kanalen med trafikk via det fremvoksende landeveistrafikken i Telemark.
Andre halvdel av 1900-tallet ga Kviteseidbyen nye etableringer innen regional administrasjon og offentlig, regional tjenesteyting. Etableringene bidro til å forsterke Kviteseidbyens funksjon som regionalt administrasjonssenter i Vest-Telemark. Ringvirkningene av disse etableringene dempet konsekvensene av reduksjon og bortfall i kanaltrafikken.
Kviteseid Folkebibliotek er grunnlagt i 1895, og holder til i den gamle bankbygningen fra 1911 som ligger ved siden av kommunehuset i Kviteseid sentrum.
.jpg)
