Han fikk 21. mai 1717 ekspektansebrev på embedet som sorenskriver i Øvre Telemarken vestfjelske etter sin onkel Cornelius Povelsson Paus (1662–1723); hans fetter Paul Corneliusson Paus var edsvoren fullmektig og konstituert sorenskriver en periode før Peder Paus overtok. Da onkelen døde tiltrådte Peder Paus embedet som sorenskriver i Øvre Telemarken vestfjelske, som da omfattet prestegjeldene Fyresdal, Lårdal, Vinje, Kviteseid (med Brunkeberg, Nissedal, Treungen og Vrådal) og Seljord. Han fikk imidlertid ikke noen formell utnevnelse fra kongen i København, og tiltrådte dermed embedet på eget initiativ i kraft av ekspektansebrevet. Først etter flere år utferdiget kongen et formelt utnevnelsesbrev. Allerede fra embedstiltredelsen bodde han på gården Midsund i Kviteseid, og Kviteseid ble dermed sete for sorenskriveren i Øvre Telemark, en ordning som har fortsatt til vår tid. Han tilhørte «et av de mest markante sorenskriverdynastier» i Norge og embedet gikk i arv i familien i 106 år.[1]
Peder Paus har blitt beskrevet som en pliktoppfyllende og rettskaffen sorenskriver som utmerket seg med gode og selvstendige juridiske vurderinger som la vekt på sunt skjønn og menneskeforstand.[2] Han skrev en kulturhistorisk beskrivelse av distriktet og en ordsamling over telemål i 1743.[3] Peder Paus hadde som sorenskriver også mye å bestille med de større handelshusene ved Skiensfjorden i form av tinglysninger, salærer mm., noe som fremgår i bl.a. hovedbøkene til Herman Leopoldus Løvenskiold og Niels Aall d.e.[4]
I 1745 fikk et interessentskap bestående av bl.a. Peder Paus, Niels Aall, bergamtskriver Wildhagen, bergmester og assessor Adam Adamsen Ziener (Peder Paus' senere svigersønn) og en rekke medlemmer av familien von Kossmuting på kobberforekomstene på Åmdal. Det ble drevet bergverksdrift der av dette interessentskapet frem til like etter 1758.[5]
Peder Paus var gift i 1. ekteskap med Cathrine Medea Maj Hermansdatter (død 1736) fra Danmark, datter av sogneprest i Ølsted på Sjælland Herman Arentsen (1647–98) og Gundel Sørensdatter May. Herman var sønn av den kjente topografen, rådmann i København mm. Arent Berntsen, mens Gundel var datter av magister, prost og sogneprest i Holbæk Søren Nielsen May og Catharina Motzfeldt, som igjen var datter av vinhandler og stadskaptein i København Peter Motzfeldt (1584–1650). Svigermoren Gundel May var bl.a. kusine til statsmannen Peder Griffenfeld. I 2. ekteskap var Peder Paus gift med sin kusine Hedvig Coldevin Corneliusdatter Paus (1711–1771), datter av hans forgjenger som sorenskriver Cornelius Paus og Valborg Rafn.
Peder Paus hadde to barn, begge i første ekteskap: Anna Susanna Paus (1720–1798), gift med bergmester ved Kongsberg Sølvverk og overbergamtsassessor Adam Adamsen Ziener (f. 1709), og sin etterfølger som sorenskriver i Øvre Telemarken Hans Paus (1721–1774). Sønnen Hans Paus var gift med danskfødte Andrea Jaspara Nissen og har en rekke etterkommere.
^Hans Eyvind Næss (1991), «Fra tingskriver til dommer», i Hans Eyvind Næss (red.), For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591–1991, s. 40. Oslo: Justis- og politidepartementet.
^Aanund Olsnes (1987). Kultursoga frå dei eldste tider til kring 1820 (s. 675–676). Kviteseid bygdesoge vol. 3
^«Peder Hansen Paus», i Andreas Blom, Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid, utgitt ved Jon Lauritz Qvisling, 1904, s. 55–57
Grenen fra Drammen (slektens eldre gren) stammer fra sogneprest Hans Povelsson Paus (1656). Grenen fra Skien (slektens yngre gren) stammer fra hans lillebror, sorenskriver Cornelius Povelsson Paus (1662). Deres siste felles forfedre var sogneprest Povel Pedersson Paus (1625) og Ingrid Trinepol (1632). Begge Ibsens foreldre tilhørte skiensgrenen i biologisk eller sosial forstand.
.svg)
