PROFILPELAJAR.COM

De fleste moderne formene av kommunisme er basert på marxisme. En variant av ideologien som ble formet av sosiologen Karl Marx på 1840-tallet, tydeligst fremmet i boken «Det kommunistiske manifest». Marxisme samlet mye støtte rundt omkring i Europa og ledet av Bolsjevikpartiet ble verdens første kommunistiske stat opprettet etter den russiske revolusjon.

Siden dette har det dukket opp mange regjeringer som har brukt klassifisert seg selv som kommunistisk rundt om i verden, inkludert store deler av Øst-Europa, land i Øst-Asia og deler av Afrika. I løpet av 1980 og 1990-tallet mistet de fleste av disse selverklærte kommunistiske regimene makten og ble erstattet av regjeringer som adopterte en kapitalistisk økonomisk politikk. I noen tilfeller gikk de kommunistiske regjeringene selv over til å åpne for kapitalistisk politikk. Det tydeligste eksempelet på dette er Folkerepublikken Kina.

Etymologi

«Kommunisme» stammer fra the franske communism som utviklet seg fra latinske communis og isme og ble brukt som om ulike sosiale situasjoner før det ble assosiert med den moderne forståelsen om en økonomisk og politisk organisasjon. Semantisk kan communis bli oversatt til «av eller for samfunnet» mens isme er et suffiks som indikerer abstraksjon i en tilstand, handling eller en doktrine. Dermed kan «kommunisme» bli tolket som «tilstanden av å være av eller for samfunnet». Denne semantiske oppbyggingen har ført til ulike bruksområder av ordet i løpet av dets utvikling, men har endelig blitt sterkest assosiert med marxisme og da den marxismen presentert i Det kommunistiske manifest, som la frem en spesiell type av kommunisme.

Begrepet ble først konstruert i sin moderne forstand av den franske filosofen Victor d’Hupay i boken «Projet de communauté philosophe» fra 1777. I boken forsøker å definere livsstilen sin med å beskrive den som «kommunal» og råder alle til å «dele alle økonomiske og materielle produkter mellom innbyggerne av «kommunen» slik at alle kan ta fordel av hverandres arbeid.^[1] Hans venn og forfatterkollega Restif de la Bretonne beskrev han som en «kommunist» i en av hans egne bøker.^[2]

«Sosialisme» er et ord som i stor grad er det samme som «kommunisme»,^{[omstridt – diskuter]} og det ble populært blant venstreorienterte, spesielt i frankrike (hvor ordet også oppstod), før «kommunisme. Den semantiske utviklingen har imidlertid ført til at de inneholder ulike assosiasjoner. Noen av disse utviklingene kan spores til ulike organisasjoner som opererte i Europa og på det amerikanske kontinentet, ettersom ulike organisasjoner, partier, og konføderasjoner tilla forskjellige meninger i begrepene.

Utviklingen av ideen om kommunisme

Kommunisme er en tradisjon innenfor sosialisme som defineres av en avvisning av privat eiendom og en tydelig forkjærlighet for felles eller kollektivt eierskap.^[3] Det er imidlertid Karl Marx og Friedrich Engels som er mest kjent for å definere og forme ideologien vi i dag kaller kommunisme.^[3]

Før Marx og Engels utarbeidet sine teorier var det imidlertid tidligere bevegelser som i ettertid kan sies å ha likhetstrekk med kommunisme. I middelalderen pekte sosiale reformatorer tilbake til de første kristne som en gruppe som hadde ting i fellesskap.^[4] Den engelske kirkereformatoren John Wycliffe hevdet at «alle gode ting av Gud burde være felles».^[5] Den tyske historikeren Max Beer påstod at selv om det er tvilsomt at kommunistiske institusjoner faktisk eksisterte blant de tidlige kristne, var felles eierskap var et ideal I gruppen. ^[4]

I boken Utopia fra 1516 beskriver Sir Thomas More et imaginært samfunn som på mange måter kan ligne på det kommunistiske idealet. Med beskrivelser av et samfunn uten privat eiendom og likhet besitter det mye likheter med kommunisme. More selv erkjente imidlertid at han ikke kan forestille seg at det ville fungert i praksis.^[6]

Med opplysningstiden på 1700-tallet kom sekularisering, vitenskapstroen og troen på fremskrittet. Dette banet veien for en ny måte å tenke på samfunnet på og fikk dermed også innvirkning forståelsen av samfunnet og dets utvikling.^[7] Blant annet Adam Smith og Montesquieu bidro til en utvikling av den sosiologiske forståelsen av samfunnet, der det var delt inn i stadier av utvikling. Dette er tenkning Marx senere bygget videre på i sine teorier.^[7]

Da den franske revolusjonen brøt ut i 1789 åpnet det for en ny type tenkning, mer fokusert på handling enn analyse av samfunnet. Dette er noe som alle kommende revolusjonære skikkelser kom til å studere ettersom det allerede fra starten av ble sett på som en enorm omveltning av det siviliserte samfunn.^[8]

Samarbeidet mellom Karl Marx og Friedrich Engels startet i 1844 da de to møttes for andre gang i Paris.^[9] Deres mest kjente verk, Det kommunistiske manifest, ble utgitt i 1848 uten nevneverdig suksess. Manifestet skulle imidlertid få stadig økende innflytelse opp mot første verdenskrig. Det var også ved å bruke ordet kommunisme at de sikret at bevegelsen de startet ble kjent som kommunisme.^[10]

Referanser

^ texte, Cassely, Jean-Pierre (1946-....). Auteur du; (1946-....), Cassely, Jean-Pierre (1. januar 2016). «BnF Catalogue général». catalogue.bnf.fr (på fransk). Besøkt 8. mars 2017.
^ «Victor d'Hupay ou la Communauté Philosophe». www.hupay.fr. Arkivert fra originalen 31. januar 2017. Besøkt 8. mars 2017.
^ ^a ^b Heywood, Andrew (2012). Political Ideologies. Palgrave Macmillan. s. 116. ISBN 978-0-230-36725-8.
^ ^a ^b Brown, Archie (2010). «1». The Rise & Fall of Communism. London: Vintage. s. 11. ISBN 9781845950675.
^ Brown, Archie (2010). The Rise & Fall of Communism. London: Vintage. s. 12. ISBN 9781845950675.
^ Brown, Archie (2010). The Rise & Fall of Communism. London: Vintage. s. 14 – 15. ISBN 9781845950675.
^ ^a ^b Brown, Archie (2010). The Rise & Fall of Communism. London: Vintage. s. 15. ISBN 9781845950675.
^ Brown, Archie (2010). The Rise & Fall of Communism. London: Vintage. s. 16. ISBN 9781845950675.
^ Brown, Archie (2010). The Rise & Fall of Communism. London: Vintage. s. 19. ISBN 9781845950675.
^ Brown, Archie (2010). The Rise & Fall of Communism. London: Vintage. s. 20. ISBN 9781845950675.