Karo Espeseth

Karo Espeseth
Født15. des. 1903[1]Rediger på Wikidata
Skåre (Rogaland)[2]
Død7. aug. 1991[1]Rediger på Wikidata (87 år)
BeskjeftigelseSkribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo[2]
EktefelleGerhard von Mende
BarnErling von Mende
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund[1]

Alma Karoline «Karo» Espeseth, senere Alma Karoline von Mende (1903–1991)[3] var en norsk forfatter. Hun utga kun to bøker. Den første, Sår som ennu blør, ble kritisert for å være utuktig og spilte dermed en rolle i 1930-årenes kulturkamp i Norge.

Familie

Karo Espeseth var datter av skomaker Moses Abrahamsen Espeseth og Petra Pedersen.[4] Foreldrene ble gift først et halvt år etter hennes fødsel.[5]

31. mai 1936 giftet hun seg i Haugesund med Gerhard von Mende (1904–63) som kom som flyktning fra Latvia til Tyskland. I årene 1941-45 var han avdelingsleder i riksministeriet for de okkuperte østområdene.[6] von Mendes far hadde vært bankdirektør, henrettet av bolsjevikene i 1919;[7] mens von Mende selv kom til å tilhøre kretsen rundt den høytstående nazisten Alfred Rosenberg.[8]

Karo Espeseth var mor til sinologen Erling von Mende (født 1940).

Liv og virke

Karo Espeseth kom fra Skåre ved Haugesund. Hun studerte jus, sosialøkonomi, litteraturhistorie, kunsthistorie og psykologi i Oslo, Strasbourg, Berlin, Köln og Paris.[9]

I 1931 utga hun sin første roman, Sår som ennu blør, hos Gyldendal. Med denne boken plasserte Espeseth seg i den psykoanalytiske retningen innenfor norsk litteratur, sammen med blant andre Sigurd Hoel og Aksel Sandemose.[10] Romanen handler om et sadomasochistisk forhold mellom en tysk mann som har opplevd første verdenskrig, og en norsk studine. Boken var uvanlig ved at den var skrevet nærmest som et prosadikt, og på Haugesund folkebibliotek ble den derfor plassert i avdelingen for lyrikk.[11] Litteraturhistorikeren Philip Houm mener den med full rett kunne kalles «en slett etterligning av tysk ekspresjonisme».[12] Bokens jeg-person var tysk soldat i første verdenskrig, og betror seg mange år senere til en ung norsk jente han har forelsket seg i. Han har lyst til å slå og bite henne. Dette ender han også med å gjøre, og dette er bokens vendepunkt, da trangen hans til vold forsvinner («katarsis»).

Sår som ennu blør spilte en rolle i striden omkring litteraturens moral i Norge på begynnelsen av 1930-tallet. Sammen med Rolf Stenersens Godnat da du, Sigurd Hoels En dag i oktober og Hans Backer Fürsts Duskregn ble den omtalt i Fredrik Ramms artikkel «En skitten strøm flyter utover landet» i Morgenbladet 28. oktober 1931. Forlaget hadde kalt boken «dristig», men Ramm mente at boken ikke var dristig, «men sadistisk, og kommer inn som en god nr. 1 i den norske konkurranse om literært svineri Gyldendal Norsk Forlag har arrangert i høst.»

I intervju med Aftenposten sa debutanten selv at kritikken «blåser jeg en lang marsj. Jeg skriver igjen allikevel.» Men det gjorde hun ikke, og boken ble forbudt under andre verdenskrig, både i Norge og England.[13] Hennes lektor fra gymnastiden, Harald Beyer, hadde også vært kritisk, og bokhandlere i Haugesund hadde returnert boken til forlaget, pga innholdet. Men flere av anmelderne i hjembyen stilte seg likevel positive. I Haugesunds Dagblad påpekte anmelderen 29. oktober 1931 at hen mer en gang har «følt mig mere ilde berørt ved aa lese f.eks. Knut Hamsun, Amalie Skram eller Sigrid Undsets bøker». I Haugarland Arbeiderblad 2. desember fikk Espeseth ros for «psykologisk klarsyn» i skildringen, der hovedpersonens ungdommelige fremtidsdrømmer «senere maatte forekomme ham som løgner og bedrag» etter opplevelsene på slagmark og i skyttergrav. I Haugesunds Avis 31. oktober festet anmelderen seg ved Espeseths «intensitet i skildringen og den kraft i følelsene som hun legger for dagen. Det er grunn til å spå frk. Espeseth en lovende fremtid.»[14]

Espeseth trakk seg tilbake til Berlin, der hun hadde studert et semester på slutten av 1920-tallet. Hun fant en hybel i kunstnerkvartalet i bydelen Friedenau, men etter å ha giftet seg i 1936, bosatte paret seg i Berlins nye ambassadekvartal. von Mende traff Vidkun Quisling når han kom til Berlin for å kontakte nazi-tyske institusjoner, og de traff Marie Hamsun på hennes foredragsturnéer. De kjente også medsammensvorne av Claus von Stauffenberg som stod bak 20. juli-attentatet mot Hitler.[15]

I 1942 sendte østministeriet Gerhard von Mende på studietur til Tyrkia.[16] Det store antallet sovjetiske krigsfanger gjorde Berlin lydhør for hans oppfatning av muslimske minoriteter som Sovjetunionens svake punkt, menn som foretrakk å kjempe for Tyskland heller enn for bolsjevismen. Hitler ga sin personlige godkjennelse: «Jeg ser ingen fare i å sette opp rene muslimske enheter.» I etterkrigstiden ble Gerhard von Mende raskt «rehabilitert» («denazifisert») - for vestlig etterretning (først britene som ønsket å støtte Prometheus,[17][18] en organisasjon som arbeidet for å styrte Sovjetunionen) var sterkt interessert i hans kjennskap til sovjetstatens svake ledd.[19]

Etter krigen bosatte Espeseth seg i Düsseldorf med de to barna sine, Bergljot og Erling. Først i 1952 dro de på sitt første feriebesøk til Norge.[20] Etter sin manns død i 1963 flyttet Espeseth til Oslo, der hun bodde til sin død.[21]

I 1983 utga Espeseth sin andre bok, den selvbiografiske Livet gikk videre.

Bibliografi

  • 1931: Sår som ennu blør, roman
  • 1983: Livet gikk videre, erindringer

Referanser

  1. ^ a b c www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.haugalandmuseene.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Folketelling 1910 for 1153 Skåre herred: Bosted land: 0041 Sørhaug
  4. ^ SAST, Haugesund sokneprestkontor, H/Ha/Hab/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1889-1905, s. 76
  5. ^ SAST, Haugesund sokneprestkontor, H/Ha/Haa/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1886-1908, s. 212
  6. ^ Gerhard von Mende, CIA-rapport 16. mai 1949
  7. ^ «Mende, Gerhard von», Baltisches Biografisches Lexikon digital
  8. ^ Hans Fredrik Dahl: Quisling: A Study in Treachery, s. 113. Cambridge University Press, 1999
  9. ^ Harald Grieg: En forleggers erindringer, s. 253. Oslo: Gyldendal, 1971
  10. ^ Helge Groth: Hovedlinjer i mellomkrigstidens norske litteratur, s. 249. John Griegs boktrykkeri, 1949
  11. ^ Helge Ridderstrøm: «Verkoppdagelse» (s. 7)
  12. ^ Philip Houm: Norges litteratur fra 1914 til 1950-årene, s. 349. Oslo: Aschehoug, 1965
  13. ^ Sverre Lervik: «Karo Espeseth, utskjelt, glemt og gjenoppdaget» (s. 144)
  14. ^ Sverre Lervik: «Karo Espeseth, utskjelt, glemt og gjenoppdaget» (s. 143)
  15. ^ Raimund Wolfert: «Fra Niels Henrik Abel til Willy Brandt», Berlin - med norske øyne (s. 33-34), Alvheim og Eide akademisk forlag, Laksevåg 2006, ISBN 82-90359-77-2
  16. ^ Gerhard von Mende, CIA-rapport 16. mai 1949
  17. ^ Ekaterina But: Prometheus in Russia: from revolution to dissidence
  18. ^ Prometheus, struggle against Russia
  19. ^ Hugh Wilfords anmeldelse av Ian Johnson: A Mosque in Munich: Nazis, the CIA, and the Rise of the Muslim Brotherhood in the West, Jstor
  20. ^ Raimund Wolfert: «Fra Niels Henrik Abel til Willy Brandt», Berlin - med norske øyne (s. 34)
  21. ^ Sverre Lervik: «Karo Espeseth, utskjelt, glemt og gjenoppdaget» (s. 142)

Eksterne lenker