I 1936 vant han den norske delen av en internasjonal romankonkurranse med fortellingen ''Skinnbrevet''. Den var også hans debut som forfatter. Da var han 51 år gammel.
I 1941 ble Holter medlem av Nasjonal Samling. Samme år instruerte han Gjengangere av Henrik Ibsen for Radioteatret. I 1942 meldte han seg til aktiv frontinnsats. Etter en kort befalsutdannelse ble Holter 57 år gammel sendt til Leningradsfronten fra oktober 1942 til mars 1943 som krigskorrespondent.[4]
Ifølge Norsk Krigsleksikon ble han i NS-miljøet ansett som en fremtredende forfatter, og Holter ble en av Gyldendals mest utgitte forfattere mens forlaget var satt under kommissarisk ledelse ved Tore Hamsun.[5]
Under landssvikoppgjøret ble han i 1946 dømt til 5 års tvangsarbeid og begrenset rettighetstap i 10 år. Dommen var opprinnelig på 3 år og 3 måneder, men en anke til Høyesterett førte til en skjerpelse av straffen.[6] Etter å ha sonet dommen kom ikke Holter tilbake som skuespiller, men han fortsatte å skrive og gav ut fem bøker. Blant disse var Frontkjempere (1951), en skildring av opplevelser ved Leningradfronten.
^«Dødsannonse». Aftenposten: 17. 11. juni 1963.Bruk av |besøksdato= krever at |url= også er angitt. (hjelp)
^Gustav Berg-Jæger (1943). «Ivar Sæter — Karl Holter». Nasjonalsosialister i norsk diktning, 1. samling. Oslo: NRK i kommisjon hos J. M. Stenersen forlag. s. 42.
