Gudrun Augusta Larsen tok etter folkeskolen en treårig teknisk utdannelse. Hun arbeidet i tre år som telefonist ved Halden telefonsentral. I 1920-årene flyttet hun til Danmark, hvor hun arbeidet som tannlegeassistent i Viborg. Etter fem år vendte hun tilbake til Halden for å være ved sin mors dødsleie. Det var på den tiden hun begynte å skrive sin første roman.
Hun fikk sin litterære debut i 1932 med romanen Levebrød. Hun var sterkt inspirert av Ernest Hemingway, med sin knappe, tilhugne stil. Her skildrer hun sammenstøt mellom motsetningsparene religion og erotikk, kristendom mot moderne hedendom og lære mot liv. Ifølge anmelderen Finn Halvorsen var boken kanskje den viktigste debuten i 1932.
I årene som fulgte skrev hun Frie mennesker (1933), Over grensen (1937) og De snakker i byen (1938). Alle hennes romaner vekket oppsikt i samtiden.
I 1940 sendte Larsen manuskriptet til en roman kalt Farlig spill til sitt forlag Aschehoug. Forfatteren ønsket selv å vente med utgivelsen til krigen var over, og manuset ble returnert til henne. Siden er det gått tapt.
Larsens ektemann deltok aktivt på nazistenes side under krigen, og landssvikoppgjøret rammet også Gudrun Larsen. Hun maktet ikke å gjenoppta skrivingen etter krigen.
Familie
Gudrun Augusta Larsen var datter av murmester Ludvig Larsen (1864-1959) og hans svenskfødte hustru Augusta Johannesson (1861-1931) fra Dalsland. Hun ble gift med forfatter, skuespiller og frontkjemper Karl Holter.[1]
