Hans far, en pensjonert major i hæren i Baden, var en sivilingeniør og medlem av kommisjonen som regulerte Rhinens kurs. Hans mor, født Josephine Krederer, var datteren av en velstående handelsmann i Oberndorf am Neckar, var en kvinne med store intellektuelle krefter og en romantiske disposisjon. Unge Scheffel ble utdannet ved latinskolen i Karlsruhe og senere i årene 1843–1847 ved universitetene i München, Heidelberg og Berlin.
Han studerte juss og tok eksamen som Doctor juris og for fire år, 1848–1852, holdt han en offisiell posisjon i byen Säckingen. Her skrev han diktet Der Trompeter von Säckingen (1853), en romantisk og humoristisk fortelling som raskt fikk stor popularitet. Det ble utgitt i mer enn 250 utgivelser og ble omformet til en opera av Viktor Nessler i 1884.
Scheffel reiste også til Italia, og da han kom hjem i 1853 var hans foreldre bekymret for om han ville fortsette sin juridiske karriere. Samme år tvang svekket syn ham til oppgi yrkeskarrieren og bosatte seg i Heidelberg hvor han hadde til hensikt å bli lærer ved universitet. Hans studier ble forhindret av en øyesykdom og han dro til Sveits i søken etter en kur. Han bosatte seg ved Bodensjøen, og her utarbeidet han planen for sin berømte historiske romanse Ekkehard (1857).
De første ideene for dette verket fikk han fra Monumenta Germaniae Historica, et kjent historieverk som strakte seg fram til 1500. Dette var knapt mindre populært enn Trompeter von Säckingen. I 1901 hadde dette verket nådd sin 179. utgivelse! Scheffel dro tilbake til Heidelberg og utga Gaudeamus, Lieder aus dem Engeren und Weiteren (1868), en samling av muntre og humoristiske sanger hvor emnene var delvis tatt fra tyske legender og delvis fra historiske emner. I disse sangene viste forfatteren seg som en sorgløs student, en venn av vin og sang, og deres suksess er uten sidestykke i tysk litteratur og førte til tallrike etterlignere.
Frau Aventiure. Lieder aus Heinrich von Ofterdingens Zeit (1863)
Juniperus, Geschichte eines Kreuzfahrers (1866)
Bergpsalmen (1870)
Waldeinsamkeit (1880)
Der Heini von Steier (1883)
Hugideo, eine alte Geschichte (1884)
Reisebilder (1887); Epistein (1892); og Briefe (1898) ble utgitt etter hans død. Scheffels samlede verker, Gesammelte Werke, ble utgitt i seks bind i 1907.
^Burschenschafter-Stammrolle:. Verzeichnis der Mitglieder der Deutschen Burschenschaft nach dem Stande vom Sommer-Semester 1934[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
Ruhemann, A.: Joseph Victor von Scheffel (1887)
Breitner, Anton (red.): Scheffel-Gedenkbuch. Aus Anlaß der Gründung des Scheffel-Bundes in Österreich. Wien, Pest & Leipzig: A. Hartleben's Verlag 1890.
Lanzenauer, Reiner Haehling von: Dichterjurist Scheffel. Karlsruhe: Verl. d. Ges. für Kulturhistor. Dokumentation e. V. 1988. (= Schriftenreihe des Rechtshistorischen Museums Karlsruhe; 6) ISBN 3-922596-20-7
Mahal, Günther: Joseph Viktor von Scheffel. Versuch einer Revision. Karlsruhe: Müller 1986. ISBN 3-7880-9731-0
Joseph Victor von Scheffel (1826–1886). Ein deutscher Poet – gefeiert und geschmäht, hrsg. v. Walter Berschin. Ostfildern: Thorbecke 2003. ISBN 3-7995-0128-2
Joseph Victor von Scheffel. Bibliographie 1945 bis 2001, zsgst. v. Stefan Schank. Karlsruhe: Scheffelbund 2001.
