Nobelprisen i litteratur (1998)[3][4] Camões-prisen (1995)[5] America Award in Literature (2004) Storkjede av Santiago av sverdets orden (1998)[6] Honorary doctor of the University of Manchester Æresdoktor ved Universitetet i Coimbra Ridder av Ordre des Arts et des Lettres Honorary doctorate of the University of Castille-La Mancha (1997)[7] Æresdoktor ved Université Bordeaux Montaigne (1999)[8][9] Honorary doctorate of the University of Granada (2001)[10] Honorary doctorate of the University of Las Palmas, Gran Canaria (1999)[11] Santiago av sverdets orden[6] Æresdoktorat ved Brasilias universitet Honorary doctorate of Seville University (1991)[12] Æresdoktor ved Universitetet i Torino Honorary doctorate of the Polytechnic University of Valencia (1999)[13] Honorary doctor of the University of Santiago, Chile Æresdoktor ved Salamanca-universitetet (2000)[14] Q130553019 (1998) (for verk: En beretning om blindhet) Grand Collar of the Order of Camões (2021) (posthumous recognition) Q130852614 (1996)
Saramago på Teatro Jorge Eliécer Gaitán i Bogotá i 2007.
José de Sousa Saramago (født 16. november1922 i Azinhaga i Portugal, død 18. juni2010[16]) var en portugisisk forfatter, dramatiker, oversetter og journalist. I sine arbeider fremstilte han vanligvis historiske begivenheter i nye perspektiver. Saramago forsøkte å fremheve den menneskelige faktoren bak hendelsene i stedet for å presentere den vanlige offisielle fremstillingen. Noen av arbeidene hans kan også ses på som allegorier.
Liv og virke
Bakgrunn
Saramago vokst opp i en landbrukerfamilie i en liten landsby nord for Lisboa. Han utdannet seg til mekaniker etter å ha avbrutt andre studier av økonomiske grunner.
Karriere
Han arbeidet innen flere forskjellige yrker, etterhvert for forskjellige forlag og aviser. Han var assisterende sjefredaktør i dagsavisen Diário de Notícias frem til 1975 da han måtte fratre tjenesten på grunn av de politiske begivenhetene i landet. Han virket en tid som oversetter, men kunne fra 1980-tallet forsørge seg som forfatter.
Saramago fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 1982 med romanen Memorial do Convento (Klosterkrønike) og ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1998. Saramago har vært medlem av det portugisiske kommunistpartiet siden 1969, han var ateist og beskrev seg selv som pessimist.[trenger referanse] Hans oppfatninger skapte store kontroverser i Portugal, spesielt etter utgivelsen av Jesusevangeliet.[17]
I 1988 giftet han seg med den spanske journalisten Pilar del Río, som også var oversetter av hans verk til spansk. Han var fra 1992 bosatt på Lanzarote (en av Kanariøyene).
Stil
Saramagos språk var preget av lange setninger, og han brukte en tegnsetting som vanligvis ville blitt betraktet som ukorrekt.[trenger referanse] Han brukte ikke anførselstegn for å gjengi direkte tale. Mange av «setningene» hans kan være på en side eller lengre, da han ofte brukte komma der andre forfattere ville ha brukt punktum. Overraskende nok tar det ikke lang tid før leserne venner seg til denne unike prosastilen.[trenger referanse]
Sitat
Svenska Akademien om Saramago: "Som med lignelser båret av fantasi, medfølelse og ironi stadig på nytt gjør en unnvikende virkelighet gripbar."[trenger referanse]
Om nobelprisen han vant: "Denne prisen er for alle portugisisktalende, men mens vi er inne på emnet: Jeg kommer til å beholde pengene."[trenger referanse]
Memorial do Convento, 1982. – Utgitt på norsk som Klosterkrønike: Den vidunderlige historien om kjærligheten mellom Blimunda og Baltasar. Oversatt av Kjell Risvik. 1987
O Ano da Morte de Ricardo Reis, 1984. – Utgitt på norsk som Det året Ricardo Reis døde, 1998
A Jangada de Pedra, 1986. – Utgitt på norsk som En flåte av stein. Oversatt av Kjell Risvik. 1989
História do Cerco de Lisboa, 1989. – Utgitt på norsk som Beleiringen av Lisboa. Oversatt fra portugisisk av Christian Rugstad. 1995
O evangelho segundo Jesus Cristo, 1991. – Utgitt på norsk som Jesusevangeliet. Oversatt av Kjell Risvik 1993
Ensaio sobre a cegueira, 1995. – Utgitt på norsk som En beretning om blindhet. Oversatt av Christian Rugstad 1996
Som en kommentar til konflikten mellom israelerne og palestinerne, uttalte Saramago i 2003 at jødene ikke lenger fortjener "sympati for lidelsene de gjennomgikk under holocaust. . . . Å leve i skyggen av holocaust og forvente tilgivelse for alt de gjør på vegne av det de har lidd, virker fornærmende på meg. De lærte ingenting av lidelsene til sine foreldre og besteforeldre." En jødisk menneskerettighetsgruppe, ADL, har karakterisert disse bemerkningene som antisemittiske. Abraham Foxman, direktør i ADL, uttalte: "José Saramagos kommentarer er et grovt fornærmende angrep, og avslører en uvitenhet omkring saken som vitner om fordommer mot jødene."[18]
Saramago svarte med at kommentarene var rettet mot politikken den israelske staten førte mot palestinerne.[trenger referanse] Han har uttalt at Israel ikke med rette kan hevde å representere internasjonal jødedom, og at staten har brukt påstander om antisemittisme til å undergrave genuin kritikk av handlinger som ikke kan rettferdiggjøres, og ikke ville ha blitt godtatt dersom de kom fra en hvilken som helst annen stat i Midtøsten.[trenger referanse]
Jose Saramago Literary Award
Jose Saramago Literary Award har blitt delt ut hvert annet år siden 1999 av Circulo de Leitores Foundation til en ung forfatter som har publisert sitt første verk på portugisisk i et portugisiskspråklig land. Prisen er til minne om at Saramago fikk Nobelprisen i 1998.
^abcdeFT.com "Small Talk: José Saramago". "Everything I’ve read has influenced me in some way. Having said that, Kafka, Borges, Gogol, Montaigne, Cervantes are constant companions."
