Turneringen skal avvikles i to arenaer i Pyeongchang. Hovedarenaen blir Gangneung Hockey Centre ble ferdigbygget i mars 2017. Arenaen har en tilskuerkapasitet på 10 000 tilskuere.
Den andre arenaen er Kwandong Hockey Centre som ble ferdigbygget i februar 2017. Arenaen har en tilskuerkapasitet på rundt 6 000 tilskuere.
Format
Formatet er det samme som i 2014.[5] I gruppespillet vil åtte lag fordelt på to grupper (med fire lag i hver) spille tre gruppespillskamper mot på forhånd kjente motstandere. Lagene rankert 1-4 spiller i gruppe A mens lagene rankert 5-8 spiller i gruppe B. Med seier i regulær spilletid vil laget ta 3 poeng, med seier på overtid eller etter straffer vil laget ta 2 poeng og med nederlag på enten overtid eller straffer ta 1 poeng. Nederlag i regulær spilletid gir null poeng.
De to best plasserte landene i gruppe A (1A og 2A) kvalifiserer seg direkte til semifinalene, mens de to lavest plasserte lagene i gruppe A (3A og 4A) spiller kvartfinalekamper mot de to beste lagene i gruppe B (3A mot 2B og 4A mot 1B). Vinneren av 4A mot 1B spiller semifinale mot 1A mens vinneren av 3A mot 2B spiller mot 2A; taperne av kvartfinalene skal spille en plasseringsrunde om 5.- og 7.-plassen. De to vinnende lagene spiller finale for å avgjøre gull- og sølvmedaljevinnerne, mens de to tapende lagene i semifinalene spiller for bronsemedalje.
Tie-break
Hvis to lag har like mange poeng så er det innbyrdes oppgjør som er avgjørende. Hvis flere enn 2 lag har like mange poeng avgjøres det ut fra en intern tabell, hvor kun poengene fra deres innbyrdes kamper teller. Følgende kriterer avgjør hvilket av lagene som er best rangert:[6]
Flest poeng.
Beste målforskjell.
Flest antall mål.
Beste resultat mot det nærmeste best rangerte laget utenfor tabellen (1. antall poeng, 2. målforskjell, 3. flest antall mål).
Beste resultat mot det nest best rangerte laget utenfor tabellen (1. antall poeng, 2. målforskjell, 3. flest antall mål).
Overtidsperioden i det innledende gruppespillet spilles varer fem minutter og spilles med tre utespillere på hvert lag og vinnes når et av lagene scorer et mål («sudden death»). I tilfelle av en utvisning spilles det fire mot tre eller fem mot tre. Når utvisningen utløper returnerer den utviste spillere på banen inntil neste spillstopp, hvoretter spill i tre mot tre fortsetter. Hvis kampen stadig er uavgjort avgjøres kampen på straffeslag, hvor hvert lag velger 5 spillere som skal prøve å score på motstanderens mål på best av 5. Hvis kampen stadig er uavgjort etter de 5 straffeslagene fortsetter det i sudden death inntil et av lagene scorer (som omtales som «Game Winning Shot», GWS).
I sluttspillskamper (med unntak av finalen) varer overtidsperioden 10 minutter og spilles fire mot fire. I finalen varer overtidsperioden 20 minutter og spilles med 5 mot 5. Alle sluttspillskamper skal i tilfelle av et uavgjort resultat avgjøres med straffeslag med fem skyttere (best av 5), etterfulgt av tie-breaker straffeslag etter behov.[7][8]
Coach's Challenge
Ved IIHFs halvårlige kongress i 2017 ble det besluttet å tillate at trenerne kan utfordre dommeravgjørelser (såkaldt «Coach's Challenge»), noe NHL innførte innen 2015/16-sesongen. Denne endringen ville gjelde fra og med den olympiske ishockeyturneringen i 2018 og for både herre- og kvinnesiden.[9]
Det er to situasjoner hvor treneren kan utfordre dommeravgjørelser:[10][11]
Hvert lag kan kun bruke en «Coach's Challenge» per spillstopp. Trenere kan utfordre en dommeravgørelse om offside til enhver tid bortsett fra i det siste spilleminuttet av tredje periode og i overtidsperioden. Hvis dommeravgjørelsen reverseres vil laget få en to-minutters lagstraff. I tilfelle av målvaktsintererence skal laget ha minst én 30-sekunders time-out for å kunne kreve en Coach's Challenge. Hvis avgjørelsen ikke omgjøres vil laget miste sin time-out.[10][11]
Etter at et mål er scoret eller ser ut til å ha blitt scoret i siste minutt av tredje periode eller i overtidsperioden, kan videomåldommeren (IIHF Video Goal Judge Booth Operations) iverksette en videogjennomgang av en situasjon som ellers ville være underlagt en «Coach's Challenge».[10][11]
De fem beste nasjonene ifølge IIHFs verdensranking etter ishockey-VM 2016 var direkte kvalifisert til turneringen. Lagene som endte blant topp 4 ved ishockey-VM 2016 (Canada, USA, Russland og Finland) var kvalifisert til spill i gruppe A mens femteseedede Sverige skulle spille i gruppe B. Sør-Korea var direkte kvalifisert som vertsnasjon og skulle spille i gruppe B. Dessuten skulle et antall ytterligere nasjoner spille kvalifiseringsturneringer om de siste to plassene.[2]
Hvert lag vil bestå av minst 15 utespillere (løpere og backer) samt to målvakter. På det meste kan et lagoppsett bestå av 22 utespillere samt tre målvakter.
Den eneste unntakelsen for regelen er Korea, som stiller med et samlet lag bestående av sør- og nordkoreanske spillere. I en særavtale mellom Den internasjonale olympiske komité (IOK) og Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) den 20. januar 2018 fikk 12 nordkoreanske spillere lov til å delta i turneringen sammen med de 23 sørkoreanske spillerne allerede tatt ut til turneringen. De får dermed lov til å ha en utvidet spillertropp på 35 spillere hvorav 22 spillere av disse kan være ført opp på matchprotokollen til hver kamp. Tre nordkoreanske spillere blir valgt til å spille hver kamp av trener Sarah Murray.[3][4][14]
