Håkon Ingvald Bleken (født 1929) er en norsk maler.
Familie, utdannelse og kunstfaglig virke
Han er sønn av arkitekt Håkon Andreas Bleken og hustru Brynhild Ribsskog. Farfaren var rektor og ordfører i Levanger Ingvald Bleken, og morfaren var overlærer, stortingsmann og ordfører i Trondheim Ole Konrad Ribsskog.
Hans definitive gjennombrudd som kunstner kom i 1971 med en serie kulltegninger kalt Fragmenter av et diktatur. Videre er Bleken kjent for å bruke litterære verker som utgangspunkt for sine bilder. Doktor Faustus av Thomas Mann, Hedda Gabler av Henrik Ibsen og Prosessen av Franz Kafka er verker som han stadig vender tilbake til i sin produksjon. Menneskelig lidelse og samfunnsengasjement er sentrale temaer hos Bleken.
Sommeren 2021 hadde Bleken en ustilling i Nidarosdomen og erkebispegården i Trondheim under tittelen Fragmenter av et livssyn[6] og i oktober 2021 en separatutstlling på Tjuvholmen i Oslo med 53 verker.[7]
I 1995 laget Erik Solbakken og Trygve Hagen et filmportrett med tittel Fragmenter av et liv - maleren Håkon Bleken.[9][10] Filmen hadde støtte fra blant andre Norsk filminstitutt.[11] Bleken var årets utstiller under Filmfestivalen i Haugesund i 1995, og dokumentaren hadde urpremiere på festivalens åpningsdag.[11] I samme anledning viste også NRK filmen på TV 18. august 1995.[12] Denne dokumentarfilmen vant en førstepris på en kunstfilmfestival i Frankrike samme år.
Priser og utmerkelser
Bleken har mottatt en rekke utmerkelser og priser for sitt kunstneriske virke.
I 1999 ble Bleken utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Det kongelige hoff kunngjorde 4. september 2009 at kongen har forfremmet Bleken til kommandør av St. Olavs Orden «for hans virke som billedkunstner».[16] Bleken ble i 2012 tildelt Gunnerusmedaljen.[17]
^«Kulturpris ble kultursjokk». Adresseavisen. 6. mai 1981. s. 17. «Meldinger igår om at Håkon Bleken og Olaf T. Ranum skal dele Trondheim kommunes kulturpris for 1981 har vakt stor bestyrtelse i avdelingsstryret for kirke, kultur og fritid. Medlemmene her har overhodet ikke tatt standpunkt til hvem som skal få prisen [...]. Og denne "glippen" må kulturutvalget, Arbeider-Avisa og NRK ta ansvaret for.»