Kosmorama er Trondheims internasjonale filmfestival. Festivalen ble arrangert første gang i april 2005 og arrangeres årlig, de senere år i uke 10.[1] Den norske filmprisen Kanonprisen arrangeres av Kosmorama og det deles hver år ut rundt 12 Kanonpriser under festivalen. Festivalen overtar i festivaluka Prinsen kinosenter med et egetkuratert program fra morgen til kveld. Festivalen finner også sted utenfor kinosenteret med filmfremvisning i ulike steder, blant annet utendørs filmvisninger for byens befolkning, og andre arrangement som filmquiz, sosiale arrangement, foredragsrekker, fester, samtaler om film og mer.
Navnet
Ordet «Kosmorama» betyr i henhold til Kunnskapsforlagets fremmedordbok «et slags perspektivisk utførte avbildninger av verdens severdigheter (jf. diorama, panorama).
Filmfestivalen er navngitt etter en av Trondheims første store kinoer, Kosmorama Theater, som ble grunnlagt i 1910 av filmpioneren Paul Kräusslich. I tillegg til driften av kinoen sin reiste Kraüsslich rundt i hele Norge og festet til film alt fra fisket i Lofoten til verdensmesterskapet på skøyter. I 1906 dokumenterte han kroningen av Kong Haakon VII og dronning Maud i Nidarosdomen i Trondheim, og fikk vist frem filmen sin for publikum allerede tre timer etter begivenheten. I 1908 viste han film for kongefamilien da den bodde på Stiftsgården i Trondheim.[2]
Organisasjonen
Kosmorama eies og drives av aksjeselskapet Filmfest Trondheim AS, som er et datterselskap av Trondheim Kino AS. Trondheim Kino er 100 prosent eid av Trondheim kommune, som tok initiativ til filmfestivalen høsten 2003.[3] Kosmorama Trondheim internasjonale filmfestival ble etablert i 2004 og arrangert for første gang 12. – 17. april 2005. Festivalen skal styrke filmmiljøet og filmen i Midt-Norge, samt bidra til nyskaping i skjæringspunktet mellom kultur og næring. I tillegg til å være en publikumsfestival, skal Kosmorama tilby besøkende spennende filmfaglig innhold.
Silje Engeness har vært direktør for filmfestivalen Kosmorama fra 2014.[4]
Kosmorama er en internasjonal filmfestival, og skal gi publikum film fra hele verden. Gjennom et mangfoldig program med film fra hele verden ønsker Kosmorama å gi publikum muligheten til å se verden fra flere perspektiver. Kosmorama viser årlig om lag 80 internasjonale, nasjonale og regionale filmer i festivaluka.
Festivalen ønsker å tilby kvalitetsfilm som ofte ellers ikke er å se på norske storskjermer, i tillegg til førpremierer på storfilmer og annet. Programmet skal inneholde filmer med stor variasjon i sjanger og tematikk: fra hardtslående dokumentarer om skyggesider av samfunnet til hjertevarm feelgood som minner oss på alt det gode i verden. Felles for filmene er at de engasjerer og gir opplevelser som varer.
Kosmorama har et konkurranseprogram som retter seg mot nye, spennende regissørstemmer: New Directors. En jury kårer en vinner blant filmene som er plukket ut til konkurranseprogrammet. Under hele festivalen har også publikum mulighet til å avgi stemmer til filmene i New Directors, og filmen som kommer best ut etter festivalens siste dag vinner publikumsprisen.
Priser og konkurranser
Pitchekonkurranse
Kosmorama har en pitchekonkurranse i samarbeid med Filminvest som kalles Vårstigen, hvor norske filmtalenter kan fremføre sine ideer til en film foran en profesjonell jury. Vinneren får 100 000 kroner i utviklingsstøtte. Tidligere har Kosmorama hatt pitchekonkurranser i samarbeid med Filmweb, hvor filmideer til kinofilmer som Max Manus (2008) og Battle (2018) har deltatt og vunnet.
NTNUs filmpris
Under Kosmorama 2016 ble NTNUs filmpris utdelt for første gang. Prisen er ledd i samarbeidet mellom Kosmorama og NTNU og «tildeles aktører som jobber for å fremme trøndersk filmproduksjon og som ved hjelp av egne aktiviteter synliggjør og utvikler det filmfaglige miljøet i Trondheim og Trøndelag».[5] Prisvinneren får 20 000 kroner, samt et diplom. Tidligere vinnere er Christian Falch, Anders Tangen, Håvard Bustnes, Line Klungseth Johansen og Håvard Wettland Gossé.
New Directors Award
Siden 2012 har festivalen delt ut prisen New Directors Award i form av en juryert pris og en publikumspris til debuterende filmskapere fra hele verden. Prisen erstattet Kosmoramas debutantpris som sammen med Kosmoramas hovedpris var festivalens internasjonale priser de første årene.
Edith Carlmar-prisen
I 2018 overtok Kosmorama utdelingen av Edith Carlmar-prisen etter at Femmina Internasjonale Filmfestival ble lagt ned. Prisen deles ut kvinner i filmbransjen som har vist «integritet, uredd evne til nytenkning og vilje til å bryte grenser».[6]
Siden oppstarten delte Kosmorama ut Kanonprisen, som den nasjonale filmbransjens prisutdeling. Samtlige norske kinofilmer fra det foregående året ble nominert til Kanonprisen i kategorier som beste produsent, beste lyddesign, beste foto, beste musikk, beste manus, beste hovedrolle og birolle, beste klipp og beste regissør. Vinnerne ble stemt frem av medlemmene i de forskjellige fagforbundene knyttet til den norske filmbransjen.[7] I motsetning til blant annet Amandaprisen var det kun filmer fra det foregående filmåret som kunne nomineres og være aktuelle prisvinnere, på samme måte som i Academy Awards. Av dette fulgte at eksempelvis Kanonprisen 2013 ble delt ut på Kosmorama 2014.
Fram til 2018 fikk Kosmorama øremerkede midler for å gjennomføre prisen[8][9]; fra 2018 fikk Kosmorama kun festivalstøtte fra ulike hold til tiltak med publikum som hovedmålgruppe. Kosmorama-apparatet forsøkte fra 2018 å få finansiering til å videreføre Kanonprisen, men i 2023 besluttet styret i Kosmorama at festivalen fra 2023 og fremover av økonomiske årsaker måtte gjennomføres uten utdeling av Kanonprisen. Kanonprisen som konsept og institusjon ligger hos Kosmorama som festival.
Kanonprisen 2021 ble ikke avholdt på grunn av pandemien. På grunn av manglende øremerkede midler til prisutdelingen har den ikke blitt gjennomført i senere år.
^«Ny suksess for Kosmorama». Adresseavisen. 12. mars 2019. s. 24.Bruk av |besøksdato= krever at |url= også er angitt. (hjelp)CS1-vedlikehold: Dato og år (link)
