Amandaprisen, eller Amanda, er en årlig norsk filmprisutdeling som arrangeres og finansieres av Den norske filmfestivalen. Arbeidet med prisutdelingen ledes av Amandakomiteen, som utnevnes av festivalen.[1] Prisens formål er å «øke kvaliteten og fremme interessen for norske spillefilmer, kinodokumentarer og kortfilmer beregnet på offentlig fremvisning».[2] Prisutdelingen er en del av Den norske filmfestivalen som arrangeres i Haugesund hvert år i august. Vinnerne av de ulike kategoriene tildeles en utgave av Amandastatuetten. Prisen ble delt ut for første gang i 1985.
Prisen ble startet etter initiativ fra filmprodusent og regissør Bente Erichsen som sammen med Stein Roger Bull fra NRK, Haugesunds kultursjef Gunnar Johan Løvvik, Jan Erik Holst og Egil Fonn fra Norsk kino- og filmfond satt i komiteen for å etablere prisen.[3] Opprinnelige skulle prisen hete Askeladden, men navnet endte på Amanda, hentet fra visen «Amanda fra Haugesund».[4][5]
I starten var prisen en felles pris for både norsk filmproduksjon og norsk fjernsynsproduksjon. Under den første utdelingen, Amandaprisen 1985, ble det delt ut ti priser; ni til norske film- og fjernsynsproduksjoner samt en pris til beste utenlandske spillefilm. I 1993 ble Amandaprisen gjort om til å være en felles nordisk pris for filmproduksjoner fra hele Norden under navnet Nordisk Amanda.[5] Prisen gjaldt dette året kun filmproduksjoner og ikke fjernsynsproduksjoner. Nordisk Amanda ble kun arrangert én gang, og året etter var Amanda igjen en pris for kun norske produksjoner, men beholdt en prisklasse for beste nordiske kinofilm i noen år. Prisen fortsatte å være en ren filmpris i tre år til, frem til fjernsynsproduksjoner på nytt ble inkludert i 1997, og prisen var igjen en norsk film- og fjernsynspris fram til og med Amandaprisen 2004. Fra Amandaprisen 2005 gikk prisen for godt over til å være en ren filmpris for norske kinofilmer, blant annet siden TV-prisen Gullruten da var blitt godt etablert.[6] Fra og med Amandaprisen 2024 ble reglementet endret slik at også filmer vist på redaktørstyrte nettjenester inkluderes på lik linje som kinofilmer.[7]
Siden starten har alle utdelingene av Amandaprisen blitt avholdt i Haugesund med unntak av i 1986, prisens andre år, da prisutdelingen ble arrangert i Kristiansand Teater i Kristiansand. I Haugesund har utdelingen blitt arrangert i storsalen Maritim Hall i nåværende Scandic Maritim Hotell (1985, 1987–2005, 2015–2018) og i Festiviteten Haugesund Konserthus (2006–2014, 2019–). I årene 2014 til 2016 var utdelingen todelt, og de tekniske klassene ble delt ut i et eget arrangement på dagtid i Haugesund rådhus.
Arbeidet med prisutdelingen ledes av Amandakomiteen, som er oppnevnt av styret i Den norske filmfestivalen AS. Komiteen er organisert som et aksjeselskap med Film & Kino som hovedeier med 60 prosent og deleid med 20 prosent hver av Haugesund kommune og Rogaland fylkeskommune.[1] I 2023 trakk Norsk filminstitutt (NFI) seg fra Amandakomiteen, grunnet uenighet om kriteriene for hvilke filmer som kan bli nominert til prisutdelingen. Uenigheten lå i hvorvidt filmer som har blitt lansert på f.eks. strømmetjenester, og ikke har hatt kinolansering skal regnes som verdige kandidater. NFI hadde siden 2016 gitt tilskudd til festivalen til den nasjonale filmprisen.[10]
Vinnere av Amandaprisen mottar hver sin bronsestatuett samt et diplom. Statuetten er en 30 cm høy skulptur som skal forestille «Amanda» og er utformet av billedhuggeren Kristian Kvakland.[5] Den veier 2,5 kg og har en diameter på 14 cm på det bredeste. Opprinnelig var statuetten større og veide opp mot 10 kg, og kunne være vanskelig å håndtere for mottakerne. Statuetten ble derfor redusert til dagens størrelse.[11]
Vinneren av Amandakomiteens gullklapper mottar en egen statuett utformet som en filmklapper. Symbolet på denne prisen er en skulptur utformet at billedhuggeren Nils Aas.[5]
Priskategorier
Ved den første utdelingen i 1985 ble det delt ut 10 priser i 10 ulike priskategorier. Av disse kategoriene eksisterer fortsatt 9 med enkelte endinger i navn og innhold, mens kategorien for beste dramatiske fjernsynsproduksjon forsvant da Amanda ble en ren filmpris. Kategoriene for beste skuespiller i en hovedrolle (tidligere delt i klasser for kvinnelige og mannlige skuespillere), Amandakomiteens ærespris og beste utenlandske film er blitt delt ut under alle utdelingene, mens kategorien for beste norske film er blitt delt ut alle år bortsett fra under den nordiske utdelingen 1993 da prisen beste nordiske kinofilm ble delt ut i stedet. De øvrige fem priskategoriene som ble delt ut første året var beste kortfilm, beste barne-ungdomsfilm/-program, beste foto og beste originalskrevne musikk.[12]
Fra starten og frem til Amandaprisen 2008 var det flere endringer kategoristrukturen og kategorinavn fra år til år, og antall kategorier varierte mellom 8 og 16. Fra 2008, tre år etter prisen ble en ren filmpris og to år etter at TV 2 tok over kringkasteransvaret, ble kategoristrukturen mer fast, og det ble blant annet innført fem faste tekniske priser. Antall kategorier har siden variert mellom 19 og 22, og per Amandaprisen 2024 deles det ut priser i 21 kategorier.[2]
For de fleste kategoriene blir det nedsatt egne juryer som først velger ut de nominerte i kategorien og deretter kårer en vinner. Unntakene er Amandakomiteens ærespris, Amandakomiteens gullklapper og Folkets Amanda. Amandakomiteen velger selv ut eventuelle vinnere av æresprisen og gullklapperen, mens Folkets Amanda er en publikumspris hvor publikum kan være med å stemme fram en vinnerfilm på forhånd. Amandakomiteens ærespris deles ut til «en eller flere personer som har gjort en spesiell innsats innenfor norsk film» mens gullklapperen er en fagpris innført i 1990 som deles ut til «en eller flere aktive kunstnere som har gjort en særlig innsats innen norsk film».[2]
Under er en oversikt over nåværende og utgåtte kategorier.
De første årene var det en del endringer og variasjoner på kategorinavnene. En av variasjonene var å veksle på å bruke spillefilm, kinofilm eller film i navnet, en annen å bruke skuespiller eller hovedrolle. Noen navn var lange for å beskrive hele innholdet, som «Beste utenlandske spillefilm importert for visning på norske kinoer», «Beste fjernsynsproduksjon, dramatisk produksjon, underholdningsproduksjon TV/novellefilm» og «Beste faglige innsats i film/fjernsyn for klipp, lyd, kostyme, scenografi o.l».
Kategorien for beste faglige innsats, etter hvert forkortet til fagprisen, ble delt ut flere ganger i perioden 1986 til 1997. Den dekker samme området som de tekniske kategorien som ble innført fra 2008 og utover, og overlappet også delvis med kategoriene for foto og musikk som ble delt ut som selvstendige priskategorier ved enkelte anledninger de første årene. Fagprisen overlappet også delvis med Amandakomiteens gullklapper som er en fagpris som siden 1990 er blitt delt ut til aktive fagpersoner.
Det har vært fire ulike kategorier for debutanter/nykommere: årets ungdomspris til filmskapere i 1993, Amandakomiteens debutantpris til både skuespillere og filmskapere i perioden 1997–2001, Canal+ Nordisk debutant Amanda til regidebutanter i perioden 2003–2006 og årets nykommer til skuespillerdebutanter, som ble delt ut en gang 2013 og gjeninnført i 2024.
Nåværende kategorier
Oppdatert etter Amandaprisen 2024
Kategori
Periode
Antall utdelinger
Merknad
Beste skuespiller i en hovedrolle
1985–
40
Delt i kategoriene beste kvinnelige og beste mannlige skuespiller fram til og med 2023
Amandakomiteens ærespris
1985–
40
Beste utenlandske kinofilm
1985–
40
Beste norske film
1985–1992, 1994–
39
Beste norske kinofilm fram til og med 2023. Ikke utdelt i 1993 under felles nordisk Amanda
Beste kortfilm
1985, 1987, 1989–1991, 1994–
36
Inngikk i dokumentar-kategorien i 1988
Beste barnefilm
1985–1986, 1988–1991, 2002–
29
Gjaldt i starten barne- og ungdomsfilm. Gikk over til å kun gjelde barnefilmer i 2010
Beste foto
1985–1986, 1993, 2008–
20
Inngikk i kategorien faglig innsats i 1987–1991 og 1998
Beste originalmusikk
1985–1986, 1993, 2008–
20
Inngikk i kategorien faglig innsats i 1987–1991 og 1998
Beste dokumentarfilm
1986–1991, 1993, 1995, 1997–2005, 2007–
35
Inkluderte kategorien kortfilmer i 1988
Amandakomiteens gullklapper
1990–1992, 1994–
34
En egen jubileumsgullklapper delt ut i 1996
Beste filmmanus
1992–1993, 1998, 2004–
24
Beste skuespiller i en birolle
1993, 1998, 2006–
21
Delt i kategoriene beste kvinnelige og beste mannlige birolle i perioden 2008 til 2023
Beste regi
2005–
20
Kategorien beste nordiske film hadde navnet beste film/regi i 1993
Bent Hamer har vunnet tre priser, i tillegg har hans filmer vunnet flere priser
Foto: Marius Fiskum
Enkelte film- og fjernsynsprodukjoner har vunnet priser i flere kategorier samme år og enkelte personer har vunnet flere priser over flere år. Mestvinnende er filmene Barn og Kongens nei med henholdsvis ni og åtte priser hver. NRK Dramas film Dødsdansen fra 1991 er mestvinnende fjernsynsprogram med tre.
Etter hvert som det er blitt innført flere tekniske kategorier, er det blitt mer vanlig at filmer vinner flere priser samme år. Alle filmene med fem eller flere priser har hatt premiere etter de første fem tekniske kategoriene ble innført i 2008, og rekorden på fire priser til Orions belte under første utdeling og Landstrykere i 1990 ble ikke slått før Kautokeino-opprøret vant fem priser i 2008.
Listen over mestvinnende personer inkluderer både skuespillere, regissører, manusforfattere og teknisk personell. Listen inkluderer kun personlige priser og ikke priser i filmkategorier som beste norske kinofilm, dokumentarfilm og folkets Amanda som vedkommende har vært regissør eller lignende for.
^««Askeladden» blir Norges svar på «Oscar»». Haugesunds Avis. 26. oktober 1984. s. 2.Bruk av |besøksdato= krever at |url= også er angitt. (hjelp)CS1-vedlikehold: Dato og år (link)
^«Nominert til Amanda». Stavanger Aftenblad. 17. august 1985. s. 21.Bruk av |besøksdato= krever at |url= også er angitt. (hjelp)CS1-vedlikehold: Dato og år (link)
.jpg)
