PROFILPELAJAR.COM

Hokkaido (prefektur)
北海道
	; Hokkaido prefektur i Japan. Sørkurilene, de nordlige territoriene, med rødt omriss.
Land	Japan
Region	Hokkaido
Status	Prefektur
Ligger ved	Stillehavet; Japanhavet; Okhotskhavet
Hovedstad	Sapporo
Tidssone	UTC+9
Areal	83 424 km²
Befolkning	5 383 579 (2015)
Bef.tetthet	64,53 innb./km²
Språk	Hokkaido-dialekter, aino
Høyde o.h.	2 290 meter
Nettside	www.pref.hokkaido.lg.jp
	Hokkaido på Commons

Hokkaido (øy)
北海道 – Hokkai-dō; アィヌ・モシㇼ — Aynu Mosir
	Geografi
Plassering	Øst Asia
Øygruppe / del av	Japan-arkipelet
Areal	77 983,9 km²
Høyeste punkt	Asahi-dake (2290.9 moh.)
	Administrasjon
Land	Japan
Prefektur	Hokkaido
Største bosetning	Sapporo
	Posisjon
	; Hokkaido; 43°27′38″N 142°47′32″Ø
	Hokkaido på Commons

For den japanske hunderasen, se Hokkaido (hund).

Hokkaido (japansk: 北海道 («Nordsjø-kretsen»); aino: Aynu Mosir («Aino-folkets land»)), tidligere kjent som Ezo, Yezo, Watari-shima, eller Yeddo,^[3] er en region, den nest største øya og det største prefekturet i Japan. Den største byen på Hokkaido er Sapporo.

Prefekturet Hokkaido

Hokkaido er både en region og et prefektur i Japan, som begge omfatter samme område. Prefekturets areal er 83 424 km²^[4]. Dette tallet omfatter øya Hokkaido og omkringliggende øyer som også hører til prefekturet, samt de omstridte nordlige territoriene, som handler om de fire sørligste øyene i Kurilene. Disse kom under russisk jurisdiksjon etter andre verdenskrig, men Japan har fastholdt sitt krav på dem.^[5]

Begrepet dō (krets) ble i eldre tider brukt om områder i Japan bestående av flere han. Hokkaidō er den eneste gjenværende dō i dag. Meiji-regjeringen klassifiserte opprinnelig Hokkaido som en koloni (開拓使 – kaitakushi), og delte i 1882 øya inn i tre prefekturer (Sapporo, Hakodate og Nemuro).^[6] Disse ble sammenslått til Hokkaido i 1886.^[7] -Ken-suffikset ble aldri lagt til navnet, så -dō-suffikset ble regnet for å bety «et prefektur».

Da Hokkaido ble innlemmet i keiserdømmet, var infrastrukturen på øya fortsatt lite utviklet. Det ble bestemt å dele prefekturet inn i subprefekturer (支庁 – shichō) for lettere å kunne administrere og kontrollere på vegne av prefekturregjeringen. Disse subprefekturene eksisterer fortsatt, men de har mindre makt enn de hadde før andre verdenskrig. I dag er oppgavene begrenset til noen få byråkratiske funksjoner.

Øya Hokkaido

Hokkaido er den nordligste, nest største og tynnest befolkede av de fire japanske hovedøyene. Av verdens øyer rangerer Hokkaido som den 21. største (77 983,90 km² ^[1]), og kan i størrelse sammenlignes med Tsjekkia. Øyas kyster grenser i vest mot Japanhavet, i nord mot Okhotskhavet og i øst mot Stillehavet. I nord ligger øya Sakhalin på andre siden av La Pérouse-stredet. Mot sør skilles Hokkaido fra Honshu av Tsugarustredet. En undersjøisk jernbaneforbindelse, Seikantunnelen, går under dette stredet der det er på det smaleste.

Innlandet er preget av vulkanske platåer og fjell som rager opp til 2 291 moh. (vulkanen Asahi-dake).^[8] I alle retninger finnes store kystsletter. Som ellers i Japan, er øya svært utsatt for jordskjelv. Ishikari, Japans nest største og tredje lengste elv finnes på Hokkaido.^[9] Elvedalen er et viktig urbant og industrielt område, med større byer som Asahikawa og Sapporo. Skog dekker det meste av øya, og skogbruk og treforedling er viktig næringer. Selv om mye av øya ikke kan dyrkes, er også landbruket viktig for økonomien. Fisket er blant de rikeste i verden.

Hokkaido har et fuktig kontinentalklima med mye snø om vinteren.

Historie

Hokkaido nevnes ikke i japanske kilder før omkring 1450,^{[trenger referanse]} og det var først i 1869 at området formelt ble en del av Japan. Den opprinnelige befolkningen på Hokkaido var aino-folket. Helt fram til begynnelsen av 1800-tallet var aino-befolkningen større enn den japanske; i dag utgjør de ca. 16 000 av en befolkning på over fem millioner.^[10] Japanske bosetninger fantes på den sørvestre halvøya allerede på 1600-tallet. Deres nærvær var en kilde til konflikt med ainoene, og i 1669 ble nesten 300 japanske handels- og sjømenn drept i et opprør.^[11] ^[12] Med Meijirestaurasjonen i 1868 ble det startet en mer planmessig kolonisering av øya. Dette ble ansett som nødvendig for Japans utvikling, og også for å styrke Japans nordlige grenser mot Russland. I 1869 ble Hokkaidō kaitakushi («Utviklingskommisjonen») etablert, og regjeringen oppfordret bønder, militære og andre til å dra nordover og ta landet i besittelse.^[13] Ved hjelp av amerikansk kompetanse ble øyas jordbruk og gruveindustri utviklet.

I 1882 ble Kaitakushi oppløst, og i stedet ble det etablert tre prefekturer (Sapporo, Hakodate og Nemuro).^[14] Noen få år etter ble disse avviklet, og i 1886 ble det statlige Hokkaido-agenturet opprettet for å konsolidere øyas infrastruktur. Det ble laget en tiårsplan for systematisk utvikling. Veier, havner og jernbaner ble bygd. Ferjesambandet mellom Honshu og Hokkaido ble opprettet, og urbane områder over hele øya vokste frem.

Etter andre verdenskrig var det knapt med ressurser og matmangel i Japan. Det ble økt fokus på øyas ressursrikdom og matproduksjon for å kunne brødfø befolkningen. Krigens slutt så også omorganiseringer i styre og stell på øya. Men det ble fortsatt lagt vekt på en planmessig utvikling. I de senere år har flere store prosjekter blitt åpnet, blant annet Seikantunnelen, New Chitose lufthavn og Hakucho-broen.