Gruve 2 var en gruve i Longyearbyen på Svalbard som var i drift i periode fra 1913 til 1964. Arctic Coal Company hadde begynt oppfaringen av Gruve 2 i 1913, på den motsatte, østlige siden av Longyeardalen i forhold til Gruve 1. Oppfaringsarbeidene ble videreført av Store Norske Spitsbergen Kulkompani i 1918 og etter den store gruveulykken i Gruve 1 som inntraff i 1920, ble arbeidet med etableringen av Gruve 2 fremskyndet. Selve produksjonen tok til i 1921.^[1]

Gruve 2 hadde i flere år en høy produksjon, og ble etter hvert drevet gjennom hele fjellmassivet og ut til andre siden i Endalen. Men på 1930-tallet ble transportveiene lange og kullgangene så lave at det var på grensen av hva det var mulig å drive ut. I 1937 ble produksjonen i det første innslagspunktet stanset og et nytt innslagspunkt (Gruve 2b) ble anlagt lengre sør rett overfor Nybyen, som ligger lengre inn i Longyeardalen.

Gruve 2b har en stor, ytre bygningsrest og kalles lokalt for «Julenissegruva». Barn i Longyearbyen skriver i desember ønskelister til jul og legger dem i en postkasse på veien nedenfor Gruve 2b, hvorpå julenissen kommer ned fra gruva og henter listene.

Under andre verdenskrig ble Gruve 2a skutt i brann av det tyske slagskipet «Scharnhorst» som en del av Operasjon Sizilien i 1943. Gruva brant frem til 1962.^[1]

Etter krigens slutt begynte arbeidet med å gjenoppta driften i Gruve 2b, og i 1947 var produksjonen i gang. Hele fjellmassivet mellom Longyeardalen og Endalen er gjennomdrevet, med luftehull og stollåpninger langs fjellsidene. I januar 1952 ble gruva rammet av en gasseksplosjon, hvor seks mann omkom. Det var produksjonsstans i Gruve 2 i perioden 1960 – 1964 da Gruve 5 ble åpnet og det samtidig var fall i kullprisene. Deretter ble kullproduksjonen gjenopptatt frem til gruva ble utdrevet vinteren 1967/68.

• Gruve 2a, kulturminnets oppslag og gruvestollen i Endalen, hos Riksantikvarens kulturminnesøk.
• Gruve 2b, oppslag og gruvestollen i Endalen, i kulturminnesøk.