Gordian II, eller egentlig Gordianus (latin: Marcus Antonius Gordianus Sempronianus Romanus Africanus Augustus;[1] født ca. 192, død 12. april238) var romersk keiser i en måned sammen med sin far Gordian I i 238, året med de seks keisere. I forsøket på å velte den rådende keiseren Maximinus Thrax døde han i et slag utenfor Kartago i den romerske provinsen Africa. Da hans aldrende far hørte om sønnens endelikt begikk han selvmord.
Liv og virke
Tidlige karriere
Gordian ble født ca. 192. Han var den eneste kjente sønnen til Marcus Antonius Gordianus Sempronianus den eldre. Hans familie var rangen equite (under senatorene i innflytelse), men svært rik.[2] Det ble sagt at de var beslektet med framtredende senatorer.[3] Hans praenomen og nomen Marcus Antonius antyder at hans forfedre på farssiden kan ha mottatt statsborgerskap under Marcus Antonius, eller en av hans døtre, under den sene romerske republikken.[3] Hans cognomen ‘Gordianus’ antyder at hans familieopphav kom fra Anatolia, særskilt Galatia og Kappadokia.[4]
I henhold til den upålitelige kilden Historia Augusta var hans mor en romersk kvinne ved navn Fabia Orestilla[5] født ca. 165 og som denne kilden hevder var en etterkommer av de romerske keiserne Antoninus Pius og Marcus Aurelius via hennes far Fulvus Antoninus.[5] Moderne historikere har avvist dette navnet og denne informasjonen som en ren fabrikasjon.[6] Det er en del bevis som synes å antyde at Gordians mor kan ha vært barnebarnet til den greske sofisten, konsulen og læreren Herodes Atticus.[7] Hans yngre søster var Antonia Gordiana og som med en ukjent senator var mor til den framtidige keiser Gordian III.
Selv om familien til Gordian hadde godt omdømme i senatet og således opptrer med sympati i ethvert dokument fra senatet i denne perioden, er den eneste redegjørelse for hans tidlige karriere som har blitt bevart, er hva som er formidlet i Historia Augusta. Det kan dog ikke bli vurdert som en pålitelig eller nøyaktig beskrivelse av hans liv før han ble opphøyd til keiser i 238.[8] I henhold til denne kilden tjenestegjorde Gordian som kvestor under Heliogabalus' styre[9] og som pretor og konsul (consul suffectus) med keiseren Alexander Severus.[10][11] I 237 dro Gordian til Africa Proconsularis som en legatus (militær leder) under sin fars kommando som en prokonsulær (utnevnt for et år) guvernør.[2]
Opprør mot Maximinus Thrax
Gordian II avbildet på mynt, æret hans militære djeverhet.
Tidlig i 235 ble keiser Alexander Severus sammen med sin mor Julia Avita Mamaea myrdet av opprørske tropper ved Moguntiacum i Germania Inferior.[12] Lederen av opprøret, Maximinus Thrax, ble utropt av soldatene som ny keiser, men han kom fra en lavere samfunnsklasse i Trakia, og var av den grunn mislikt av aristokratene i det romerske senatet.[13] Konfrontert av en lokal elite som hadde akkurat drept Maximinus' prokurator (embetsmann) i provinsen Africa,[14] ble Gordians aldrende far tvunget til å delta i et opprør i full skala mot Maximinus Thrax i 238 og ble utropt som augustus (= keiser) den 22. mars samme år.[7] Ettersom Gordian I var i sekstiårene, ble også hans sønn Gordian II valgt til augustus.[14] Som sin far ble han belønnet med cognomen (tilnavnet) Africanus.[7]
Far og sønn fikk sine krav på keisertronen bekreftet av senatet[15] og de fleste andre provinsene ettersom Maximinus' var lite populær.[16]
Opposisjonen kom fra naboprovinsen Numidia.[16] Capelianus, guvernør av Numidia, var en lojal tilhenger av Maximinus Thrax, og hadde samtidig et gammelt nag mot Gordian.[16] Han fornyet sin lydighet til den regjerende keiseren[17] og invaderte provinsen Africa (tilsvarte dagens Tunisia og vestlige Libya) med den eneste legionen stasjonert i regionen, legion III Augusta, og sammen med veteranenheter.[18] Gordian II ledet en lokal militshær av utrente soldater og tapte slaget om Kartago, og ble selv drept.[7] I henhold til Historia Augusta ble hans lik aldri funnet.[19] Da hans far fikk høre om sønnens død, hengte han seg i beltet sitt.[7] Det første opprøret mot Maximinus Thrax var ikke vellykket, men ved slutten av 238 kom Gordian IIs nevø til bli anerkjent som keiser av hele den romerske verden som Gordian III.[20]
Referanser
^I klassisk latin ville Gordians navn blitt skrevet som MARCVS ANTONIVS GORDIANVS SEMPRONIANVS ROMANVS AFRICANVS AVGVSTVS.
