Merkið ble laget av tre færøyske studenter i København våren 1919: Jens Olivur Lisberg, Janus Øssursson og Pauli Dahl. Den første som bar flagget offentlig i København var Kjartan Mohr. Flagget ble bragt til Færøyene i juni samme år og først heist i Famjin 22. juni 1919.[1][2]
Til Ólavsøka i 1930 ble flagget tatt i bruk i en offisiell anledning, og fra 1931 kom flagget i vanlig bruk, men fremdeles uoffisielt. Bruken var en kilde til uenighet mellom danske og færøyske myndigheter gjennom 1930-tallet. Da Danmark ble okkupert av tyske styrker i april 1940, tok britiske styrker kontroll over Færøyene. Det ble da nødvendig å etablere en flaggskikk som skilte skip fra britisk-kontrollerte områder fra danske/tyske-kontrollerte skip. 25. april1940 anerkjente Storbritannia Merkið som Færøyenes flagg.
Siden 1947 har 25. april vært nasjonal høytidsdag til minne om flagget.
Proporsjonene til det færøyske flagget er 6-1-2-1-6 (høyde) og 6-1-2-1-12 (lengde). Proporsjonene er de samme som Norges flagg.
Fargesymbolikk
Den hvite bunnfargen skal representere den klare himmelen, og også skumtoppene på bølgene som slår mot kysten. Rødt og blått er farger som finnes i tradisjonelle hodeplagg fra øyene, og er samtidig en anerkjennelse av forbindelsene til Island og Norge, som bruker de samme fargene.
