Friedrich August Kekulé von Stradonitz
Født		7. sep. 1829[1][2][3][4] Darmstadt[5][4][6][7]
Død		13. juli 1896[1][2][3][4] (66 år) Bonn[4][6]
Beskjeftigelse		Kjemiker, pedagog, universitetslærer
Utdannet ved		Universitetet i Giessen[4] Ludwig-Georgs-Gymnasium Technische Universität Darmstadt University of France Universitetet i Gent
Doktorgrads- veileder		Justus von Liebig Heinrich Will[8] John Stenhouse
Ektefelle		Stephanie Drory (1862–1863) (avslutningsårsak: ektefelles død, bryllupssted: Gent) Luise Högel (1876–)
Far		Karl Kekulé
Søsken		Emil Kekulé Maria Wilhelmine Kekulé
Barn		Stephan Kekule
Nasjonalitet		Kongeriket Preussen[4] Det tyske riket[4]
Gravlagt		Bonn[4]
Medlem av		8 oppføringer Royal Society Vitenskapsakademiet i St. Petersburg American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen National Academy of Sciences (1892–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Accademia delle Scienze di Torino (1885–)[6]
Utmerkelser		Copleymedaljen (1885)[9] Pour le Mérite for vitenskap og kunst Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1888) Utenlandsk medlem av Royal Society (1875)[10]
Friedrich August Kekulé von Stradonitz på Commons

Friedrich August Kekulé von Stradonitz (født 7. september 1829 i Darmstadt i landgrevskapet Hessen-Darmstadt, død 13. juli 1896 i Bonn) var en tysk kjemiker og naturvitenskapsmann, som la grunnlaget for den moderne strukturteori innen organisk kjemi.

Fra 1850 og frem til han døde, var Kekule en av de mest fremtredende kjemikere i hele Europa, spesielt innen teoretisk kjemi.^{[trenger referanse]} Han var grunnleggeren av teorien om kjemisk struktur. Kekulé brukte aldri sitt egentlige navn, men han var kjent gjennom hele hans liv som August Kekulé.^{[trenger referanse]} Etter at han ble adlet i 1895, tok han navnet August Kekule von Stradonitz, uten den franske aksenten.^{[trenger referanse]} Den franske aksenten ble lagt til navnet under Napoleons okkupasjon av Frankrike.^{[trenger referanse]}

Han var sønn av en embetsmann. Etter endt eksamen fra videregående skole, i 1847 begynte han ved Universitetet i Giessen, med intensjon om å studere arkitektur. Etter å ha hørt foredrag av den kjente kjemikeren Justus von Liebig, bestemte han seg for å studere kjemi.^{[trenger referanse]} Etter endt utdannelse i Giessen, tok han postdoktorstipend i Paris mellom 1851 og 1852, i Chur i Sveits fra 1852 og 1853, og til slutt i London i perioden 1853-1855, der han ble påvirket av kjemikere som Alexander Williamson.^{[trenger referanse]}

I 1856 ble Kekulé ansatt som privatdosent ved universitetet i Heidelberg. I 1858 ble han ansatt som professor ved universitetet i Gent, så i 1867 ble sendt til Bonn, hvor han forble resten av sin karriere som kjemiker. Han baserte sine ideer på forgjengere som Edward Frankland, William Odling, Auguste Laurent, Charles Adolphe Wurtz og andre.^{[trenger referanse]} Kekulé ble rektor formulator av teorien om kjemisk struktur fra 1857 til 1858.^{[trenger referanse]}

Kekulés mest kjente verk var på strukturen til det organiske forbindelsen benzen. I 1865 publiserte Kekulé en artikkel på fransk (fordi han på denne tiden fortsatt bodde i den fransktalende delen av Belgia). Strukturen på benzen inneholdt en seks-leddet ring av karbonatomer med alternerende enkelt-og dobbeltbindinger. Det neste året publiserte han en mye lengre formel på tysk om samme tema. Den empiriske formelen for benzen hadde vært kjent lenge, men den svært umettede strukturen var en utfordring å bestemme.