Fellow of the Royal Society Copleymedaljen (1858)[9] Pour le Mérite for vitenskap og kunst Royal Medal (1834) Æresdoktor ved Universitetet i Wien (1865)[10] Bakerian Lecture (1835) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Knight Bachelor Wollastonmedaljen (1866)[11] Honorary Fellow of the Royal Society Te Apārangi (1873–)[12]
Lyell har navngitt flere geologiske epoker, blant annet pleistocen.
Virke
Priciples of Geology
Lyell betraktes sammen med James Hutton som den moderne geologis fedre,[trenger referanse] i den forstand at de utviklet geologien til en egen vitenskapsgren. Hans viktigste arbeid var omfattende lagfølgestudier for å utrede forskjellige epoker, studier som han utførte i 1830-årene. Hans viktigste publikasjon kom i 1830: Principles of Geology, med undertittelen Being an inquiry how far the former changes of the earth's surface are referable to causes now in operation. Denne boka gav for første gang en forståelig ulegning av bergartssyklus, og ble brukt som lærebok i geologi i mange tiår etterpå.
Lyells verk baserer seg på aktualitetsprinsippet, som går ut på at dagens fysiske fenomener som vær og vind har vært de samme gjennom hele planetens historie og formet planeten gjennom enorme tidsrom. Fram til boka kom ut hadde det rast en opphetet debatt mellom aktualister og tilhengerne av såkalt katastrofsime. Etter utgivelsen ble aktualitetsprinsippet godtatt som det rådende paradigme i geologien.[13]
Lyell ble etter hvert en nær venn med og mentor for Darwin, men aksepterte aldri dennes evolusjonsteori fullt ut, til tross for at han var en av de første som ble konsultert av Darwin om disse teorier.[15] Han var også den Alfred Russel Wallace ønsket å henvende sin egen evolusjonsteori til, og Lyell, sammen med med botanikeren Joseph Dalton Hooker utarbeidet kompromisset der både Darwins og Wallaces brev ble lest opp for the Linnean Society i 1898. Denne ordningen førte til at de to skribentene kunne dele æren, og tillot Darwin å publisere The Origin of Species året etter med æren i behold.[16]
The Antiqity of Man
I 1863 gav Lyell selv ut boken Geological Evidence of the Antiquity of Man der han beskrev sin tolkning av utviklingslæren. Han argumenterte for at menneske som art måtte være mye eldre enn de få tusen årene som til da var vanlig antatt. Han polulariserte også de første bevisene for at tidlige mennesker hadde eksistert sammen med fossile dyrearter som huleløve og mammut. Lyells dramatiske litterære stil og status som en av verdens fremste geologer var med å gjøre disse ideene kjent. Et resultat av Lyells bok var framveksten av «prehistorisk arkeologi» (arkeologiske undersøkelser av tidlig steinander) og paleoantropologi.[17]