Thomas Huxley
Født		4. mai 1825[1][2][3][4] Ealing[5][6]
Død		29. juni 1895[1][2][4][7] (70 år) Eastbourne[6]
Beskjeftigelse		Biolog, lingvist, paleontolog, oversetter, iktyolog, zoolog, karcinolog, anatom, fotograf, filosof, antropolog, fysiolog, naturviter, skribent, evolusjonsbiolog
Embete		President of the Geological Society of London (1868–1870) Medlem av Det kongelige råd President of the Royal Society (1883–1885) rektor (University of Aberdeen, 1872–1875)
Utdannet ved		University College London Charing Cross Hospital[8] Charing Cross Hospital Medical School Imperial College School of Medicine Great Ealing School
Doktorgrads- veileder		Thomas Wharton Jones[9]
Ektefelle		Henrietta Anne Heathorn Huxley (1855–)[10][8][11]
Far		George Huxley[10]
Mor		Rachel Withers[10]
Søsken		Eliza Huxley[10] Ellen Huxley[10] James Edward Huxley[10] George Knight Huxley[10] William Huxley[10]
Barn		8 oppføringer Leonard Huxley[10][8] Marian Collier[10][12] Noel Huxley[12] Jessie Orianna Huxley[12] Rachel Huxley[12] Henrietta Huxley[10][12] Henry Huxley[10][12] Ethel Huxley[10][12]
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Gravlagt		East Finchley Cemetery[13]
Medlem av		13 oppføringer Royal Society Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Accademia Nazionale dei Lincei Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Kungliga Vetenskapsakademien Linnean Society of London Geological Society of London American Academy of Arts and Sciences Det prøyssiske vitenskapsakademiet Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL National Academy of Sciences (1883–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Royal Academy of Medicine of Belgium
Utmerkelser		11 oppføringer Copleymedaljen (1888)[14] Royal Medal (1852) Darwinmedaljen (1894)[15] Ridder av Nordstjerneordenen Clarkemedaljen (1880) Linnean Medal (1890)[16] Hayden Memorial Geological Award (1893) Croonian Medal and Lecture (1858) Fellow of the Linnean Society of London (1858)[16] Wollastonmedaljen (1876)[17] Honorary Fellow of the Royal Society Te Apārangi (1872–)[18]
Arbeidssted		Imperial College London
Fagfelt		Zoologi, virveldyr, evolusjon
Doktorgrads- studenter		Michael Foster (1859)[19]
Signatur
Thomas Huxley på Commons

Thomas Henry Huxley (født 4. mai 1825 i Ealing i Middlesex i England, død 29. juni 1895 i Eastbourne) var en britisk biolog kjent som en tidlig tilhenger av Charles Darwins tankegang. Han har ofte blitt omtalt som «Darwins bulldog» på grunn av sitt forsvar for mange (men ikke alle) av Darwins teorier. Han blir særlig husket for sine voldsomme diskusjoner med biskop Samuel Wilberforce, men også for sin betydning i forbindelse med de to biogeografiske skillelinjene wallacelinjen og huxleylinjen.

Thomas Henry Huxley var sønn av en skolelærer. Foreldrene George Huxley og Rachel Withers hadde giftet seg i 1810. Thomas Henry var deres syvende barn og samtidig den yngste overlevende av i alt åtte barn.^[20] Huxley er bestefar til tre berømte brødre: Biologen og UNESCO-generalsekretæreb Julian Huxley, forfatteren Aldous Huxley (Brave New World, 1932) og medisineren Andrew Fielding Huxley.^{[trenger referanse]}

Hans vitenskapelige debatter med Richard Owen er et godt eksempel på hans syn. Huxley prøvde å finne likheter mellom menneskets og gorillaens skjeletter, og han skrev om dette og laget plansjer.^{[trenger referanse]}

Han var i 1869 en av de prodarwinister som grunnla fagtidsskriftet Nature.^{[trenger referanse]}

Hans essays gav ham ry som en av det engelske språks største stilister. Hans språkbegavelse var med på å popularisere darwinismen for de brede masser, ved at han benyttet et enkelt språk som de fleste kunne forstå.^{[trenger referanse]}

Huxley menes å være den første personen som begynte å bruke ordet agnostiker, i 1869. Han sa at kirkene hevdet å sitte inne med en særlig gnosis (kunnskap) om Gud og om tingenes opprinnelse. Han anførte at han ikke kunne akseptere dette fordi det dreide seg om emner utenfor menneskenes erkjennelse, og at han derfor var agnostiker.^{[trenger referanse]}

Noen nyere kristne apologieter betegner Huxley som den første ateistiske evangelist, til tross for at han selv benyttet ordet agnostiker og ikke ville være med på at han skulle være ateist. Han var imidlertid en iherdig motstander av nærmest enhver form for organisert religion, skjønt han særlig gikk ut mot katolisismen. Lenin hevdet om ham i sitt verk Materialisme og empiriokritisisme at «I Huxleys tilfelle … tjener agnostisisme som et fikenblad for materialisme.»^{[trenger referanse]}

Thomas Henry Huxley er far til Leonard Huxley og farfar til Julian Huxley, som var bl.a. var UNESCOs første direktør og en av International Humanist and Ethical Unions stiftere, og forfatteren Aldous Huxley.^{[trenger referanse]}

• 1894 – Darwinmedaljen
• 1890 – Linnean Medal
• 1888 – Copleymedaljen
• 1876 – Wollastonmedaljen
• 1852 – Royal Medal, førstepris

• The Oceanic Hydrozoa (1859)
• On Our Knowledge of the Causes of the Phenomena of Organic Nature (1862)
• Evidence as to Man's Place in Nature (1863)
• Lectures on the Elements of Comparative Anatomy (1864)
• Lessons in Elementary Physiology (1866)
• A Manual of the Anatomy of Vertebrated Animals (1871)
• A Course of Practical Instruction in Elementary Biology (1875)
• Physiography (1877)
• A Manual of the Anatomy of Invertebrated Animals (1877)
• Introductory Science Primer (1880)
• The Crayfish: An Introduction to the Study of Zoology (1880)

• Collected Essays, 9 bind (1893–94) – opprinnelig publisert som:
  • Lay Sermons, Addresses, and Reviews (1870)
  • Critiques and Addresses (1873)
  • American Addresses (1877)
  • Science and Culture (1882)
  • Social Diseases and Worse Remedies (1891)
  • Essays upon Some Controverted Questions (1892)

• Michael Foster (utg.): The Scientific Memoirs of Thomas Henry Huxley. 5 bind (1898–1903)
• Julian Huxley (utg.): T.H. Huxley's Diary of the Voyage of H.M.S. Rattlesnake (1935)